Målet med Aftenposten Junior skole er å gjøre barn i Norge til bedre lesere og styrke deres evne til å påvirke egne liv og delta i samfunnet.
På Aftenposten Junior skole får elever tilgang til nyheter på deres premisser. Vi dekker de viktigste sakene fra inn- og utland på en måte som gjør at barn forstår. I tillegg skriver vi om saker som ikke “voksen-mediene” omtaler, men som er nyheter for vår målgruppe. Vi er også ute og lager journalistikk om norske barns virkelighet, trykker debattinnlegg fra barn, og vi har eksperter som besvarer barns spørsmål.
Det legges ut nytt innhold på Aftenposten Junior skole hver dag, slik at det alltid vil være noe nytt og aktuelt å lese om. Sakene kan leses på både bokmål og nynorsk, og mange saker er også tilgjengelig på engelsk, ukrainsk, somali, polsk, arabisk, finsk og kvensk.
Bidrar til å løse samfunnsutfordringer
Å kunne lese er en forutsetning for å kunne forstå og delta i samfunnet. Den siste PISA-undersøkelsen viste at norske elever gjør det dårligere i lesing enn tidligere. Det er særlig guttene som sliter. En forklaring kan være at unge leser mindre enn før. Aftenposten Junior skole har innhold som engasjerer de aller fleste elever, til og med de som har minst motivasjon for å lese. Ved å kunne tilby tekster som elever faktisk vil lese, bidrar vi til den mengdetreningen som er nødvendig for å kunne utvikle gode leseferdigheter.
Sosiale medier er en stadig viktigere nyhetskilde for norske barn. Der møter de innhold som ikke er tilpasset barn, i tillegg til innholdsmarkedsføring, falske nyheter og desinformasjon. Det kan være ekstra utfordrende for barn, som ikke har utviklet en kritisk lesemåte, å skille ekte fra falskt. En av våre ambisjoner er å være en motvekt til dette. Ved raskt å omtale saker som går viralt på sosiale medier, vil vi bidra til å korrigere misoppfatninger og avsløre falske nyheter.Det er ofte store forskjeller på elever som leser og diskuterer nyheter hjemme, og de som ikke gjør det. Ved å tilby redaktørstyrte medier via skolen reduseres noe av denne ulikheten. Dermed skapes et bedre grunnlag for samtaler og diskusjoner om dagsaktuelle hendelser i klasserommet.
