Hvordan kan universiteter og høgskoler utnytte mulighetene med kunstig intelligens (KI) uten at det går på bekostning av kvalitet i undervisningen, dybdelæring og forretningsmodeller? Dette var hovedtemaet da Gyldendal nylig samlet foredragsholdere, forlagsfolk og studenter til debatt om KI og pensum i akademia.
Her finner du opptaket og noen av de viktigste poengene fra arrangementet Hva skal vi med pensum når vi har KI? som ble holdt på Gyldendalhuset onsdag 22.oktober. Scroll nedover for å se hvert foredrag, og helt nederst finner du en oppsummering. Del det gjerne videre med dine kollegaer og andre i bransjen som du tenker kan ha interesse av dette.
Se også artikkel publisert i Khrono: Fra lærebok til chatbot -hva skjer med fagkunnskapen?
Film: Marius Sørli Finnstun
Hele arrangementet
KI og kunnskapskildenes fremtid i høyere utdanning
Lengde: 14 minutter
Foredrag av Anders Malthe-Sørenssen, leder av utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning.
Dyp læring i distraksjonenes tid
Lengde: 15 minutter
Foredrag av Ståle Wig, postdoktor ved UiO
Betydning av lesing i vår tid
Lengde: 10 minutter
Foredrag av Trine Skei Grande - Administrerende direktør i Forleggerforeningen
Hvem snakker?
Lengde: 8 minutter
Foredrag av Christian Haugsnes, Forlagsdirektør i Gyldendal Akademisk
Utfordringer og muligheter ved studenters bruk av KI
Lengde: 20 minutter
Foredrag av Morten Goodwin, KI-ekspert og professor i kunstig intelligens ved UiA
Panelsamtale
Lengde: 41 minutter
Deltagere:
- Morten Goodwin – KI-ekspert og professor i kunstig intelligens ved UiA
- Birgit Skaldehaug – Forlagssjef hos Cappelen Damm Akademisk
- Cecilie Dalland – Professor i pedagogikk og metode ved OsloMet
- Henriette Karlsen Brenna – Leder av NSF Student
- Ståle Wig – Forsker på dybdelesing ved UiO
- Margrete Malmgård – Jurist og student ved profesjonsstudiet i psykologi
- Natalie Woldengen - Fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon
Oppsummering
KI og kunnskapskildenes fremtid i høyere utdanning
Foredrag av Anders Malthe-Sørenssen, leder av utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning.
Utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning analyserer KI sin påvirkning på høyere utdanning. Hva skal man lære, hvordan skal man lære det og hvordan skal man sjekke at studentene har lært det? Rapporten kommer neste oktober.
– Alle læringsomgivelsene er annerledes for studentene nå. Hvordan studenter lærer å lære ser annerledes ut. Studentene kan i mye større grad skape sine egne læringsomgivelser ved å gjøre om læringsmateriale til f.eks. video, podkast og oppgaver selv ved hjelp av KI-verktøy, sier Anders Malthe-Sørenssen. Studenter har gått fra å konsumere kunnskapen regissert av underviserne, til å designe ressursene selv. Men det krever andre ferdigheter fra studentene for å lykkes under disse forutsetningene enn før.
Det blir nødvendig med et juridisk og kommersielt rammeverk for å sikre at teknologien brukes effektivt, samtidig som akademias forretningsmodeller ivaretas. Utvalget er interessert i innspill på hvordan dette kan gjøres, men det må løses snart.
Dyp læring i distraksjonenes tid
Foredrag av Ståle Wig, postdoktor ved UiO
Ståle Wiig beskriver en «perfekt storm» der konstante digitale distraksjoner, svekkede lesevaner og KI-baserte hjelpemidler utfordrer studentenes evne til dybdelæring.
Han sammenligner den fysiske boken med KI og sier at den er bedre som teknologi for de abstrakte resonnementene som krever en tankevandring og modning. Papirlesing går langsommere og du får færre valg, men gir fortsatt bedre forståelse av komplekse tekster og fremmer kognitiv tålmodighet, sier Wiig. Hvorfor skal vi tilby skjermlesing når papirlensing beviselig har store fordeler i noen sammenhenger? På UiO har de startet med dyplesningskurs, og det hadde stor effekt på studentenes selvtillit.
Forskning som kommer ut nå, sier at jo mer ukritisk vi bruker ChatGPT til skriving, jo mindre motivert blir vi til å gjøre tenkningen selv. Vi er sjanseløse i møte med tech-gigantene. Vi må finne en balanse mellom effektiviteten og de menneskelige evnene og kunnskapene som vi ønsker å utvikle og dyrke. Hva slags mennesker ønsker vi å ha når de er ferdig med et utdanningsløp? Ikke bare mennesker som kan svare på et spørsmål, men mennesker som har lært noe i prosessen.
Betydning av lesing i vår tid
Foredrag av Trine Skei Grande - Administrerende direktør i Forleggerforeningen
Trine Skei Grande retter fokus mot lesingens betydning i en tid preget av teknologi og kunstig intelligens. Alle store sivilisasjoner har vært bygget på skriftkultur, og evnen til å lese og forstå lange tekster er avgjørende for å bygge kunnskap og utvikle kritisk tenkning.
Hun trekker historiske linjer fra innføringen av felles skole i Norge, som myndiggjorde befolkningen og ga alle mulighet til å tilegne seg kunnskap, til dagens debatt om hvorvidt alle trenger ferdigheter som diktanalyse. Hun argumenterer for at lesing ikke bare handler om å tilegne seg informasjon, men også om å få ord og argumenter til å delta i samfunnet – enten det er i kommentarfelt, på arbeidsplassen eller i møte med nyheter.
Hun advarer mot konsekvensene av å miste det akademiske språket på eget morsmål, og trekker paralleller til erfaringer fra Grønland der deres språk ble minoritetsspråk. Grande avslutter med å understreke at lesing handler om myndiggjøring, språk og evnen til å formidle både fag og livserfaringer, og at dette ikke må glemmes i møte med ny teknologi.
Hvem snakker?
Foredrag av Christian Haugsnes, Forlagsdirektør i Gyldendal Akademisk
Campusbokhandler forsvinner, bemanningen hos forlagene kuttes og færre bøker lånes ut fra bibliotekene. Utviklingen skyldes ikke bare KI, men også fragmenterte pensumlister, studentenes konsentrasjon og presset økonomi. Bruken av KI forsterker en utvikling i et sårbart økosystem – sammenlignet med et korallrev i et hav av informasjon.
Forlagene har en viktig rolle som uavhengige moderatorer og kvalitetsarbeidere. Det handler ikke bare om at kunnskapen skal eksistere og benyttes, men også at den skal utvikles, fornyes og bidra til å drive utdanning og samfunn fremover. Tusenvis av fagpersoner har skrevet faglitterære bøker i Norge, ofte drevet av et sterkt engasjement for å formidle og videreutvikle fagfeltet.
Bruken av KI fremstilles som et klassisk dilemma: Den gir raske og velformulerte svar på alt vi ønsker, men hvem som formidler kunnskapen og hvor den kommer fra viskes ut. Vil vi slå oss til ro med dette? Er vi ikke opptatt av hvem som snakker, og at de som bidrar til kunnskap skal få delta i kunnskapsøkonomien? Hvis ikke, kan denne delen av økosystemet bli historie.
Utfordringer og muligheter ved studenters bruk av KI
Foredrag av Morten Goodwin, KI ekspert og professor i kunstig intelligens ved UiA
Morten Goodwin understreker at det er avgjørende å forstå kunstig intelligens sine begrensninger. Han peker på at KI kan lyve, gjøre feil og til og med finne på informasjon, og dermed ikke er en erstatning for læreboken. De nyeste KI-modellene har fått bedre evne til å resonnere og reflektere, men dette er fortsatt et helt annet verktøy enn boka. KI bør derfor betraktes som et supplement til den eksisterende undervisningen, ikke en erstatning.
Goodwin advarer mot å havne bakpå i utviklingen, og mener det er viktig å være med på kappløpet, ikke bare løpe etter teknologigigantene i USA. Han uttrykker en bekymring for at norske forlag kan bli utkonkurrert dersom vi ikke tar del i denne teknologiske utviklingen.
Panelsamtale
Tre studenter, Natalie Woldengen fra Norsk studentorganisasjon, Henriette Karlsen Brenna fra NSF student, og Margrete Malmgård som nylig fullførte masterstudier i rettsvitenskap og psykologi, delte sine erfaringer med KI i studiehverdagen.
Studentene opplever at pensum ofte er tungt og utilgjengelig, noe som gjør KI til et fristende hjelpemiddel. Samtidig understreker de viktigheten av pensum fordi det er kvalitetssikret og fagfellevurdert. Det uttrykkes bekymring over at enkelte velger bort pensum til fordel for KI, og det etterlyses både bedre studiestøtte og økt digital tilgjengelighet. Skepsis til etiske og juridiske sider, særlig innen profesjonsutdanninger som sykepleie, gjør at noen bruker KI i mindre grad. Studentene ønsker klare nasjonale retningslinjer for bruk av KI og bedre opplæring i studieteknikk og kritisk tenkning, slik at KI kan brukes på en trygg og læringsfremmende måte.
Birgit Skaldehaug, forlagssjef i Cappelen Damm Akademisk, ga innsikt i forlagenes møte med KI. Hun understreket at bransjen jobber med å tilpasse seg en virkelighet hvor KI finnes, blant annet gjennom plattformer som Allvit. Hun etterspurte løsninger på juridiske utfordringer.
Ståle Wiig og Morten Goodwin understreker at universitetene må ta ansvar for å integrere studieteknikk og KI-opplæring i pensum, slik at studentene får nødvendig støtte i møte med nye teknologier. Korte, målrettede kurs er mer effektive enn lange seminarer, og KI bør inkluderes for å fremme kritisk tenkning og læring. Tilbud som skrivekurs og lesesaler bør gjøres tilgjengelige og motiverende, og studentene må forstå betydningen av dybdelesing, særlig i profesjonsutdanninger.