Deliberate practice: Øv på ferdigheter i psykoterapi
Deliberate practice er en forskningsbasert metode for ferdighetsutvikling. Her får du de viktigste ingrediensene for å lære hvordan du kan prøve selv.
Tekst: Vidar Maxmilan Sætre Husby
Publisert
Hva er deliberate practice/målbevisst ferdighetstrening?
Deliberate practice betyr målbevisst ferdighetstrening, og er den mest forskningsbaserte metoden for ferdighetstrening vi kjenner til. Tre tiårs studier av hvordan musikere, idrettsutøvere, piloter, kirurger, sjakkspillere og en rekke andre utøvere lærer sine ferdigheter viser at de har noen treningsprinsipper til felles. Disse hjelper dem å lære seg ferdighetene sine – og å holde seg i utvikling uten å stagnere.
Terapeuter har noe til felles med fiolinister, sjakkspillere og turnere: De er utøvere av komplekse ferdigheter. Målbevisst ferdighetstrening for terapeuter har seks steg. Det finnes også en lightversjon du straks får lære om, men først de seks viktigste stegene:
Velg en pasient: Vi vet at i en typisk terapeuts pasientliste finnes mange pasienter som i det stille har stagnert, er i forverring, eller i risikosonen for å avslutte terapien for tidlig. Det er disse pasientsakene vi vil ha med i veiledningen. Det er flere måter du kan finne denne pasienten på, den beste er å bruke utfallsdata, for eksempel gjennom validerte spørreskjemaer. Hvis du ikke har tilgang på det, kan du bruke kalendereksperimentet: Se på kalenderen din for neste uke. Se hvilken pasient du er mest urolig for eller reagerer mest på. Har du ikke pasienter ennå? Ikke fortvil – det er masse du kan trene på, mer om det litt lengre ned.
Finn en klinisk utfordring: Tenk etter: Hva er det denne pasienten sier eller gjør som du synes det vanskelig å respondere på? Forsøk å konkretiser det så godt du kan, for eksempel «når ungdommen sitter med hetta på og sier at han ikke vil være på BUP». Hvis du har videoopptak av timen, kan du og veilederen din lete etter den kliniske utfordringen sammen.
Finn ferdighetsbristen: Målbevisst ferdighetstrening fokuserer på terapeuten - deg. Alle kommer vi til kort – og når vi kommer til kort, gjør vi uhensiktsmessige ting, som kalles «ferdighetsbrist». Det er altså det du gjør som du har lyst til å gjøre annerledes. Hvis vi holder oss til eksempelet med ungdommen og hetta, og tar en 180-graders sving og retter oppmerksomheten mot terapeuten, kan vi finne denne feridghetsbristen: «Jeg blir veldig aktiv og begynner å stille mer og mer lukkede spørsmål».
Finn et avgrenset læringsmål: Læringsmålet bør være klinisk relevant og ligge akkurat utenfor ditt nåværende ferdighetsnivå. Det er svært konkret, og beskrives i . Her kunne det for eksempel være: «Still åpne spørsmål og ta pauser mellom dine utspill, slik at pasienten får muligheten til å respondere».
verbal og nonverbal terapeutatferd
Ferdighetstrening: Sammen med veilederen din forsøker du å gjøre nettopp dette. Her er det viktig at veiledningen gjøres til et trygt sted å eksperimentere. Dette er et øvingslokale – ikke en scene! Du kan øve mot videoen, eller så kan veilederen din rollespille ungdommen. Let etter egne ord og still noen åpne spørsmål med lengre pauser mellom. Veilederen din gir deg feedback, og så flikker dere og repeterer helt til det kjennes lettere. Etter veiledningen øver du videre på egen hånd eller sammen med en kollega. Får du til to slike egentreninger eller kollegatreninger i uka, har du sannsynligvis satt utviklingen din som terapeut i et helt nytt gir allerede.
Monitorere: Dette punktet handler om å danne seg et inntrykk av utviklingen din. En fin måte å gjøre dette på er å bruke enkle terapiutfallsmål. En annen er å filme timene dine og studere om treningen har hjulpet deg å si eller gjøre noe på en litt ny måte.
Mer om boken
Målbevisst ferdighetstrening lærer deg å identifisere læringsmål, og viser deg hvordan du kan trene på dem. Teksteksempler og treningsvideoer gjør det lett for deg å øve på akkurat det du trenger å bli bedre på. God øving!
Hvordan kan jeg teste deliberate practice?
De seks stegene over høres kanskje omfattende ut. Men husk: Du kan få kjempegod klinisk relevant målbevisst ferdighetstrening tilpasset din nærmeste utviklingssone uten video, terapiutfallsdata eller å sette av veldig mye tid.
Det er viktig å ikke legge lista for høyt – litt er bedre enn ingenting! Her er fem innganger til målbevisst ferdighetstrening:
Bruk øvelsene i boken
I boken «Målbevisst ferdighetstrening: Øv på relasjonelle ferdigheter i psykoterapi» finner du generiske øvelser i sentrale terapeutiske ferdigheter som er av betydning uavhengig av hvilken terapimodell du identifiserer deg med. Disse øvelsene gir deg klassiske kliniske utfordringer, sammen med ferdigdefinerte læringsmål. Ved hjelp av videoklipp av «pasienter» , eller rollespillmanus , kan du trene på å respondere enten alene eller med en kollega. I boken finner du alt du trenger til å tilpasse vanskelighetsgraden i øvelsene slik at treningen din ikke blir for lett og ikke for vanskelig.
Finn en generisk øvelse du synes er spennende på nettet.
Sett av 60 minutter (for å ha tid til eventuell prokrastinering, og å sikre de 20 viktige minuttene til faktisk trening).
Følg instruksene for ferdighetstrening du finner i boken «Målbevisst ferdighetstrening», eller som er demonstrert i videoene til Norsk Institutt for Deliberate Practice.
Når du er ferdig: Gi deg selv et klapp på skulderen for at du gjennomførte økten!
Bli med på introduksjonskurs eller workshops
Meld deg på et introduksjonskurs eller workshop som tar for seg målbevisst ferdighetstrening. Der får du innføring i metoden, du lærer om forskjellige måter du kan trene på, og du lærer å håndtere ulike problemer du kan møte i treningen.
Få veiledning med sertifisert deliberate practice-veileder
DP-veiledere som er sertifiserte av International Deliberate Practice Society har gjennomgått en omfattende veileder-trening og har blitt vurdert på kjernekompetanser en DP-veileder bør ha. Disse veilederne kan hjelpe deg med å komme i gang med ferdighetstreningen din!
Det lettere å holde koken over tid om du får med deg en kollega på prosjektet, eller om du blir med i et miljø som driver med dette. Et slikt miljø finner du online (f.eks. International Deliberate Practice Society og Norsk Institutt for Deliberate Practice), og mer og mer på arbeidsplasser rundt omkring.
Lag din egen deliberate practice-øvelse!
Tenk på et krevende terapiforløp, og finn et eksempel. Tenk på noe pasienten sier eller gjør som du synes det er krevende å respondere på – for eksempel når pasienten din forteller om noe vanskelig som foregår i familien, men utelater egen opplevelse av det hun eller han forteller om. Det blir en fortelling om pasientens omgivelser, som du ikke kan gjøre noe med som terapeut.
Les inn pasientens utsagn på mobilen din. I eksempelet over, kan dette være «tanten min oppførte seg skikkelig slemt forrige søndag. Hun himlet med øynene flere ganger til forskjellige ting jeg sa». Husk å verne pasientens konfidensialitet.
Lag et læringsmål – hva du kunne tenke deg å bli i stand til å gjøre med denne pasienten. Konkretiser det gjerne ned i steg, og beskriv det som verbal og nonverbal terapeutatferd. Det kunne for eksempel være a) valider det pasienten sier, b) formidle til pasienten at han eller hun forteller om hva som skjer, men at du ikke helt får tak i pasientens opplevelse av det som skjer, og c) inviter til utforskning av pasientens opplevelse.
Øv! Spill av lydklippet, og forsøk å respondere til utsagnet med stegene a), b) og c). Gjør det gjentatte ganger og flikk på utøvelsen underveis, til det kjennes lett å respondere på med ord du kan kjenne deg igjen i.
Det er uvant i starten, men du blir vant til det.
Hvilken rolle spiller målbevisst ferdighetstrening for terapeutens utvikling?
Terapeuter trenger teoretisk kunnskap (hva-kunnskap) for å kunne forstå og tenke om hva som foregår i terapirommet. De trenger prosedural kunnskap (hvordan-kunnskap) som utøvere av terapi. De trenger betingelseskunnskap (når-kunnskap) for å vite når de ulike ferdighetene skal anvendes. Metodene terapeuter lærer med i dag, er aller mest egnet til å gi teoretisk kunnskap. De gir også noe betingelseskunnskap. Men prosedural kunnskap – altså de terapeutiske ferdighetene – er ikke særlig godt støttet av den pedagogikken vi har tradisjon for å bruke i feltet vårt.
Målbevisst ferdighetstrening/deliberate practice er en metode for nettopp ferdighetstrening. Den erstatter ikke andre typer kunnskap, men den hjelper oss til å omsette teori til praksis. Den hjelper oss videre med å ha ferdighetene klare til å settes ut i live når «når-kunnskapen» bestiller den. Det er derfor vi sier at målbevisst ferdighetstrening ikke bare gir kunnskap i seg selv, men at det også utløser et sovende potensiale som ligger i all hva- og når-kunnskap.
Et trygt sted å eksperimentere
Til forskjell fra å skulle prestere i terapirommet, så skal du under trening tillate deg å eksperimentere. Vi bygger et øvingslokale – ikke en scene. I dette øvingslokalet kan du prøve deg fram med ulike ordlyder, justere hvordan du går fram over repetisjoner, snakke langsommere eller fortere, kortere eller lengre, bruke jukselapp og til slutt legge fra deg jukselappen.
