Boken Identitet og tilhørighet ble først utgitt i 2013 med navnet Krysskulturelle barn og unge. I 2020 kom boken Cross Cultural Kids: En bok for deg som vokser opp med flere kulturer. Førstnevnte er en fagbok for alle som møter barn og unge i sitt arbeid. Sistnevnte er en fag- og håndbok for ungdom og unge voksne. Forfatter Lill Salole har i mange år vært opptatt av barndom og foreldreskap i en migrasjons- og minoritetskontekst. Hun er utdannet cand.polit. i psykologi, med spesialisering innenfor utviklingspsykologi og krysskulturell psykologi. I tillegg til å skrive holder hun både kurs og foredrag om temaet i ulike sammenhenger. I disse dager er hun engasjert av Unge Viken teater for å bidra i utviklingen av en sceneforestilling om krysskulturelle ungdomsliv.
Hva ligger egentlig i begrepet «krysskulturelle barn»?
– Begrepet Cross Cultural Kids er skapt av Ruth Van Reken. Vi har oversatt det til norsk. Definisjonen er «barn og unge som har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer i en betydelig del av oppveksten sin». Krysskulturelle barn er en paraplybetegnelse. Det inkluderer blant annet unge med internasjonal flytteerfaring (både de som har flyttet selv og de med familie som har migrert), barn med familie i flere land, urfolk, nasjonale minoriteter, de med foreldre som har forskjellig landbakgrunn og opprinnelse, og internasjonalt adopterte. Ikke alle identifiserer seg med denne betegnelsen, særlig gjelder dette dem som har få bevisste minner eller erfaringer fra å forholde seg til flere plasser, land, trossystem og språk. Andre beskriver møte med begrepet som en stor anerkjennelse. Jeg pleier å si at man får bruke eller forkaste, og at ingen skal tvinges inn i noen kategori, men vil altså løfte det som et alternativ.
Jeg vil generelt utfordre oss alle til å tenke på hva vi legger i ordene og begrepene vi anvender, for her synder vi alle. Dette begrepet er et forsøk på å introdusere noe annet enn «flerkulturelle barn», «minoritetsbarn» eller «fremmedkulturelle». Håpet er at vi en dag snart kun snakker om «barn og unge», for det er jo først og fremst det de er, uten klassifiseringer rundt bakgrunn. Men til da må vi ta utgangspunkt der vi står, og forsøke å utvikle et godt og inkluderende språk sammen.