Jeg er av den oppfatning at verden trenger mer empati. Vi trenger det når vi står overfor meningsmotstandere, og kjenner trang til å kritisere, latterliggjøre og fordømme. Vi trenger det i arbeidslivet, når vi skal samarbeide med kolleger og kunder som opplever verden annerledes enn oss. Vi trenger det når de vi er glade i ikke har det bra, og ryggmargsrefleksen vår er å avkrefte eller få bort smerten. Og vi trenger det overfor barna våre, for å hjelpe dem med motgang og skape emosjonell robusthet for senere generasjoner.
Heldigvis er ikke evnen til å vise empati noe vi enten er født med eller ikke. Det er noe vi kan øve på. Men det holder ikke bare å øve på det som en teknisk ferdighet. Ferdigheten må kombineres med en grunnleggende holdning: Dine følelser og opplevelser er viktige for meg, og jeg ønsker å være der med deg, selv om jeg ikke har det på samme måte.
I min nye bok, Sa jeg noe feil?, skriver jeg om dette, og hvordan vi kan bli bedre til å snakke med hverandre på en måte som hjelper. Dessverre finnes det ingen universalløsning, eller enkeltstående tips som alltid vil funke. Her er imidlertid syv punkter, som Jeg er av den oppfatning at verden trenger mer empati. Vi trenger det når vi står overfor meningsmotstandere, og kjenner trang til å kritisere, latterliggjøre og fordømme. Vi trenger det i arbeidslivet, når vi skal samarbeide med kolleger og kunder som opplever verden annerledes enn oss. Vi trenger det når de vi er glade i ikke har det bra, og ryggmargsrefleksen vår er å avkrefte eller få bort smerten. Og vi trenger det overfor barna våre, for å hjelpe dem med motgang og skape emosjonell robusthet for senere generasjoner.
Heldigvis er ikke evnen til å vise empati noe vi enten er født med eller ikke. Det er noe vi kan øve på. Men det holder ikke bare å øve på det som en teknisk ferdighet. Ferdigheten må kombineres med en grunnleggende holdning: Dine følelser og opplevelser er viktige for meg, og jeg ønsker å være der med deg, selv om jeg ikke har det på samme måte.
I min nye bok, Sa jeg noe feil?, skriver jeg om dette, og hvordan vi kan bli bedre til å snakke med hverandre på en måte som hjelper. Dessverre finnes det ingen universalløsning, eller enkeltstående tips som alltid vil funke. Her er imidlertid syv punkter, som kan være nyttig for å komme i gang. være nyttig for å komme i gang.
- Lytt til hva den andre faktisk sier. Dette kan også innebære å lytte mellom linjene, etter hva som ikke blir sagt. Hvis du er som folk flest, befinner du deg ofte i en slags indre lytting der oppmerksomheten heller er rettet mot egne tanker om hva den andre sier. Du kan merke at du er i denne modusen hvis du bruker mye tid på å planlegge hva du skal si, bare venter på å få snakke selv, analysere den andre eller prøve å finne løsninger.
- Prøv å leve deg inn i den andres opplevelse. Hvordan er det å være den andre? Hvordan opplever han eller hun verden? Hva opplever vedkommende som vanskelig (eller bra)? Dette innebærer at du forsøker å legge fra deg dine egne briller og ser den andres opplevelse som gyldig, selv om den er annerledes enn din. Hvis den andre har det vondt, kan det å ta innover deg deres opplevelse også være skummelt.
- Gå fra å fikse til å forstå. Den vanligste empatiske fella vi går i er å prøve å fikse andres problemer. Dette bærer sjelden frukter. Som regel vet den andre mye mer enn deg om utfordringen de står i, og hvilke løsninger som fungerer eller ikke fungerer. De vet ofte hva de skal gjøre, men trenger emosjonell støtte for å kunne gjøre det.
- Prøv å vise at du forstår gjennom ord. Dette kan være vanskelig og skummelt for mange av oss, fordi vi er redde for å bomme eller misforstå. Dermed sier vi heller for lite. Min erfaring er at folk flest setter pris på at andre prøver å forstå og sette ord på deres opplevelse, og at dette åpner samtaler og skaper et trygt rom for å fortelle mer. Men gjør det med en god dose ydmykhet og undring.
Valider følelser. Dette innebærer å vise at du forstår, eller prøver å forstå, hva den andre føler, og at dette er en menneskelig og forståelig reaksjon å ha. En validering kan typisk høres sånn ut: «Det er ikke rart du er lei deg. Du savner henne virkelig, og hun betydde mye for deg». Når vi tillater følelser å være der, blir de lettere å håndtere, for alle. Det å jobbe imot følelser, er utrolig slitsomt.
Reparer når det skjærer seg. Når vi er i nære relasjoner med andre er det uunngåelig at det tidvis skjærer seg. Når du merker at du går i baret, misforstår, eller på et eller annet vis sårer en annen, kan det være nødvendig å reparere. En god unnskyldning innebærer å ta innover seg hvordan det ble for den andre, vise at du forstår og vise ekte anger.
Jobb med egne følelser i møte med andres. Når andre føler, vil du også føle. Når vi strever med å være empatiske, sette oss inn i andres opplevelse, sette ord på smerten deres eller si unnskyld, handler det som oftest om våre egne følelser igjen. Vi blir redde for smerte. Lei av at den andre ikke kommer seg videre og sinte og frustrerte når vi føler oss avvist, skyldtunge eller utilstrekkelige. I tillegg vil det å forstå egne følelsesmessige opplevelser styrke din evne til å forstå andres. Hvis du vil bli mer empatisk, er det derfor svært nyttig å jobbe med deg selv.