«Problemet er ofte at man i møte med de stille og usynlige elevene har et mål om å gjøre disse muntlig aktive. Forandre dem, i stedet for å møte dem der de er.»
Anne-Lise Sæteren, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU
I boken Læreren i møte med elever med stille atferd løfter Anne-Lise Sæteren frem viktigheten av å virkelig se også de «usynlige» og stille elevene i klasserommet. Sæteren er utdannet lærer med en master i spesialpedagogikk.
– Ideen til boka oppstod da jeg jobbet som lærer. Etter at undervisningen var ferdig, haket jeg av alle elevene jeg hadde snakket med i løpet av dagen. Da kom jeg alltid til en jente som jeg var usikker på om jeg hadde snakket med, og om hun i det hele tatt hadde vært på skolen. Jeg spurte de andre i lærerteamet om de husket «Lisa» og om de hadde snakket med henne, men det hadde de ikke. Mange ganger hadde hun ikke vært til stede, men mange ganger hadde hun vært der – og ingen voksne husket det. Jeg hadde konstant dårlig samvittighet for henne. Hva kunne jeg gjøre for at hun skulle ha det bedre på skolen?
Anne-Lise fant lite litteratur på området å lene seg på. Møtet med «Lisa» ble utgangspunktet for både doktorgrad og deretter boken som bygger på denne. I boken presenterer hun ulike historier og analyser av disse, med innsikt i hva læreren kan gjøre for å få til gode møter og situasjoner med elever som utviser stille atferd.
