<p>Paris, 1720: Mentalsykehuset La Salpêtrière huser kvinner som har falt utenfor samfunnet: foreldreløse, psykisk ustabile, forbrytersker, «hekser» og kloke koner. 88 av dem blir valgt ut og sendt med et skip over Atlanteren, til Fransk Louisiana. Her blir de fordelt blant mennene som har bosatt seg der. </p><p>Vi følger tre av kvinnene på reisen over og i det nye livet. Geneviève, som har bedrevet fosterutdrivelser; Charlotte, en foreldreløs tolvårig barnebrud som er vokst opp på La Salpêtrière; og Petronille, en fallen aristokrat utstøtt av sine egne på grunn av psykisk sykdom. </p><p>Kvinnene føler seg heldige og tror de får friheten i gave. Virkeligheten de møter i «den nye verdenen», er derimot brutal – med sykdommer og nød, orkaner og rasende ektemenn. Men sammen finner de styrken til å forme sine egne skjebner og sette sitt preg på det nye landet. </p><p><em>Pelikanjentene</em> er en oppslukende fortelling om vennskap, mot og fellesskap. Romanen er basert på faktiske hendelser og viser en annen side av kolonihistorien: kvinnenes historie.</p>
<p>Ti år gamle Mona har ett år igjen før hun mister synet for alltid. Bestefaren bestemmer seg for å bruke dette året på å vise henne den vakreste kunsten verden har å by på. Hun må få se ekte skjønnhet før hun ikke lenger kan se noe som helst. </p><p>Hver onsdag etter skolen går de på kunstmuseum i hjembyen Paris. Sammen utforsker de kunstnere som Botticelli, Degas, Goya, Kahlo og Bergman. Sammen undrer de seg, blir berørt og finner mening i det de ser, mens tiden ubønnhørlig tikker videre. </p><p>Monas øyne er en gripende fortelling om et barnebarn og en bestefar med et helt spesielt bånd og et helt spesielt prosjekt. Det er også en håndgripelig kunsthistorie og et vitnesbyrd om hva kunst kan bety i et menneskes liv.</p>