<p>I romanen <i>Montecore – en unik tiger </i>får forfatteren Jonas Hassen Khemiri en mail fra en som kaller seg Kadir. Han sier at han er barndomsvennen til Jonas' far. På et spesielt, humørfylt, hjemmelaget fransk-arabisk-svensk oppfordrer han Jonas til å skrive en roman om sin far, den berømte fotografen. Jonas prøver seg fram, og vekker til live sine egne barndomsminner om faren, som blander seg med det Kadir skriver om farens barndom i Tunis. Og så vokser romanen fram mellom disse to temperamentene og språkene. Mer som en kamp, enn som en harmonisk sammenfletning. Men hvem er den iherdige Kadir, og hvor ble det av faren? </p><p>En roman om å vokse opp i et land der toleranse og mangfold er honnørord, men der rasisme og fremmedfrykt samtidig fins i rikt monn.</p><p> «Boken føles viktig for oss, her, nå, i karikaturlandet Norge.»<br /> Espen A. Eik, <i>Aftenposten</i><br /> "Jag tror att porträttet av fadern Abbas är ett av de mest ömsinta jag överhuvudtaget har läst."<br /><i>Alexandra Coelho-Ahndoril, Göteborgs-Posten</i></p>
<p> Nordlyset spraker over Kiruna en vinternatt i februar. I den nybygde Kraftkildens kirke blir forsamlingens åndelige leder, Viktor Strandgård, brutalt myrdet midt i altergangen. Neste morgen får stockholmsadvokaten Rebecka Martinsson en uventet telefon. Rebecka er vokst opp i Kiruna og kjente Viktor. Nå ber søsteren hans, Sanna, om hjelp. Sanna er overbevist om at politiet mistenker henne for drapet og er dessuten redd for at noen vil ta fra henne barna. Motvillig vender Rebecka tilbake til den snødekkede barndomsbyen. Hjemkomsten vekker til live sterke følelser, og snart jages hun både av sin egen fortid og av krefter som ønsker å bringe henne til taushet.<br><i>Solstorm</i> er Åsa Larssons første roman. Forfatteren, som er jurist, er selv vokst opp i Kiruna. Boken er under utgivelse i en rekke land.</p><p> <a href="http://www.fedrelandsvennen.no/Kultur/Litteratur/article.jhtml?articleID=197029" target="_self">«Det er dyktig uttenkt og dyktig gjennomført» (Fædrelandsvennen)</a><br> <a href="http://aftenbladet.no/kultur/boker/bokanmeldelser/article.jhtml?articleID=194104" target="_self">«En sterkere krimdebut har Sverige neppe sett siden Liza Marklund.» (Stavanger Aftenblad)</a><br><a href="http://www.dagsavisen.no/kultur/bokanm/2004/02/782154.shtml" target="_self">«En ubehagelig pageturner som er blitt skremmende aktualisert av virkeligheten» (Dagsavisen)</a></p>
<p>Tre brødre møtes for å spre asken etter sin mor ute ved landstedet der de tilbrakte barndommens somre. Ingen av dem har besøkt stedet på tjue år, og med årene har de glidd fra hverandre. Reisen ut dit gir dem mulighet til å nærme seg hverandre igjen, og til å forstå hva som skjedde den gangen de bare skulle leke, men ingenting ble det samme igjen.</p><p>Alex Schulman har skrevet en rekke kritikerroste bøker. Han behandler familierelasjoner med en spesiell følsomhet, og skildrer klokt hvordan et felles minne kan oppleves helt ulikt, og hvordan dette påvirker livet som voksen og forholdet til de som burde vært oss nærest.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo19/20306709-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo"> </div> </div> </div> </div><p> «Innlevende og sårt om traumer skapt av selvopptatte foreldre.»<br><i>Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo19/20306709-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo"> </div> </div> </div> </div><p> «Fiffig familiedrama med spenst og nerve.»<br><i>Maria Årolilja Rø, Adresseavisen</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo19/20306709-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo"> </div> </div> </div> </div><p> «Forjævlig og vidunderlig.»<br><i>Vebjørn Rogne,</i> <i>BOK365</i></p><p>«Med <i>Overleverne</i> når svenske Alex Schulman et internasjonalt publikum. Det har han fortjent.» <i>Ida Vågsether, Morgenbladet</i></p><p> <i>«... en innsiktsfull historie om hvor kort avstanden kan være mellom kjærlighet og hat innad i en familie, og om hvordan virkeligheten er relativ for oss alle.»</i><br><i>Oda Faremo Lindholm, <i>VG</i></i></p><p><i>«</i>Alex Schulman skriver fengslende ...» <i>Liv Wergeland Sørbye, Dagen</i></p><p>«<i>Overleverne </i>er en meningsmettet og moden roman … dette kan være begynnelsen på et betydningsfullt forfatterskap.» <i>Dagens Nyheter</i></p><p>«Jævlig vakker … her finnes drama så det holder, men Schulman arbeider like mye med små detaljer, hverdagshendelser som virker ubetydelige for utenforstående, men som blir knivskarpe, varige minner for et barn … Alex Schulman glir, uansett hvor forankret i det biografiske han enn er, tydelig i retning av en friere prosa. Mellom radene skimtes en forfatter med siktet stilt inn mot horisonten, som vil videre. Man blir nysgjerrig på hvor det bærer hen.» <i>Svenska Dagbladet</i></p><p>«Schulman har sine smertepunkter og vet nøyaktig hvordan han skal utnytte dem. Han er utrolig god på å fortelle en historie på en måte som setter spor.» <i>Sydsvenskan</i></p><p> «Alex Schulman navigerer stødig gjennom en sårbar oppvekst. Han skriver slående, det er ikke umulig å beskytte seg.» <i>Aftonbladet</i></p><iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/jTUT-VZmrCw" frameborder="0" allow="accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture" allowfullscreen=""></iframe>
<p>I 1542 reiser den unge, franske adelskvinnen Marguerite de la Rocque på en ekspedisjon til Nord-Amerika. Underveis oppstår en skandale, og som straff etterlater de henne på en øy. Hun overleverer de mest krevende forhold, og omsider vender hun tilbake til Frankrike.</p><p>I vår egen tid hører en forfatter den spektakulære historien hennes, og blir som besatt. Noe i adelskvinnens historie minner om forfatterens eget liv, og snart veves fortellingene deres sammen til en beretning om å skrive, om kvinners rolle i sin egen fortelling, om den forfatteren en gang var og hvem hun nå er blitt.</p><p>Karolina Ramqvist er en av de mest innflytelsesrike svenske forfattere og feminister i sin generasjon, og i <i>Bjørnekvinnen </i>skriver hun en altoppslukende metaroman om eksil, ensomhet og det å være kvinne.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast-54/16790651-1-nor-NO/Terningkast-5_logo.jpg" width="33" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast-5" title="Terningkast-5" /> </div> </div> </div> </div><p>«Stor roman om stygg skjebne (...) Det oppstår en egen form for nysgjerrighet når jeg får litt nasty virkelighet med i romanlesningen. Teksten er en elegant blanding mellom essayistiske passasjer om å skrive, og om kjønn, og mer typiske skjønnlitterære passasjer.» Katrine Judit Urke, <i>Dagbladet</i></p><p>«Ved å la henne forfølge kildebesettelsen blir <i>Bjørnekvinnen</i> som å følge et seminar i feministisk kildekritikk, der hovedpersonen stadig konfronteres med forutinntatte ideer om kjønn og historieskriving.» Elin Kittelsen,<i> <i>Klassekampen</i></i></p><p>«En sterk, kjønnspolitisk roman som både utforsker forfatterposisjoner og undersøker hvordan kvinner har blitt fremstilt opp gjennom historien (...) Det står respekt av Ramqvists foredling av sannhet i fiksjonens rammer.»<b> </b>Astrid Fosvold, <i><i><i><i>Vårt Land</i></i></i></i></p><p>«Blendende intellektuelt om skriveskam og morskap. <i>Bjørnekvinnen </i>tåler å leses om og om igjen. … Den starter i død og mørke, men handler om livet når det brenner som verst.» <i>SvD</i></p><p>«Det er et kunststykke å skrive en roman forankret i vår tid, som får denne tiden til å framstå som et stykke historie. Ramqvist lykkes særdeles godt med sin ettertenksomme distanse.» <i>Göteborgs-Posten</i></p><p>«<i>Bjørnekvinnen </i>er en fascinerende essayroman, en krevende og genial montasje av forfatterens researchprosess, Marguerite de la Rocques 1540-tall og et utsøkt resonnement om feminisme, foreldreskap og det å skrive.» <i>Västerbottens-</i><i>Kuriren</i></p><p>«Selv om dette fortelles hverdagslig og enkelt, er det et rørende vakkert portrett av relasjonen mellom en mor og et barn.» <i>Skaraborgs </i><i>Läns</i> <i>Tidning</i></p><p>«Karolina Ramqvists <i>Bjørnekvinnen </i>er en enestående god bok. Romanen vokser til et komplekst filosofisk og politisk verk om liv, død, kropp, sjel, kvinnelighet, makt, penger, før og nå, foreldreskap, sannhet, løgn og om hvordan den skrivende med krav om sannhet og ærlighet forholder seg til alt dette. Det er ren luksus å kunne lese en bok som er så fortettet og detaljrik.» <i>Värmlands </i><i>Folkblad</i></p><p>«<i>Bjørnekvinnen </i>er en metaroman som ikke ligner andre metaromaner, og samtidig en historisk roman som ikke ligner andre historiske romaner. Hovedpersonen er forfatteren selv, og det er både fengslende og berørende å følge hennes besatte forhold til den unge og merkverdige Marguerite de la Roque. Man kan gjerne se romanen som en rent mesterlig studie i kildekritikk.» <i>Skånska</i><i> Dagbladet</i></p>
<p>Nahid treffer Masood den kvelden hun feirer at hun har kommet inn på universitetet. Frihetskampen treffer dem som et stjerneregn. De er udødelige. Men revolusjonen viser seg å ha en mye høyere pris enn de har kunnet forestille seg, og snart må de flykte fra Iran for ikke å miste alt.</p><p>Tretti år senere får Nahid beskjed om at hun har kreft, sannsynligvis har hun bare seks måneder igjen å leve. Hun er utslitt av å kjempe og samtidig rasende på sykdommen, på sykehuspersonalet, på livet. Og ikke minst på sin egen datter, som ikke er i stand til å bære sin mors smerte sammen med henne. Men samtidig som Nahids eget liv ebber ut, spirer et nytt. Nahid skal bli bestemor, om hun bare holder seg i live lenge nok. Kanskje var ikke alt forgjeves likevel?</p><p><i>Det var vi</i> er en roman som undersøker hva vi skylder våre nærmeste og hva tap gjør med oss, fortalt på en måte som vibrerer av sinne og sorg, men også livsglede.</p><p>«<i>Det var vi</i> er som en dødens dagbok. Som notater i avstanden mellom best før-dato og forråtnelsen … <i>Det var vi</i> er noe så uvanlig som både følelsesladd og eksakt, og Nahids smertefulle ærlighet, sorg, glede, kjærlighet og sinne, så representativ. Den type roman som blir en lærebok for livet, viktig å ha lest før det er for sent.» <i>Dagens Nyheter</i></p><p>«Sjelden skildring av en kvinnes hatske smerte. Sinne, sorg og skyld … Golnaz Hashemzadeh Bonde holder leseren i et fast grep fra første side …» <i>Svenska Dagbladet</i></p><p>«Teksten freser av livshunger og kraft, raseri og bitterhet.» <i>Sveriges Radio</i></p><p>«Å, så vakkert – og ærlig.» Jens Lapidus</p><p>«Årets beste svenske bok.» Malin Persson Giolito</p><p>«Jeg leser <i>Det var vi</i> samtidig som jeg omsider ser HBO-serien <i>Olive Kitteridge</i>, om et menneske som er like vanskelig å elske som Nahid. De er begge mennesker som unnlater å sette opp en glatt fasade og som utad våger å erkjenne at livet er hardt. For romanforfatterne er disse skarpe skikkelsene en kraftanstrengelse å skrive frem, men belønningen blir desto større når man som leser trenger gjennom murene deres … I Nahid viser Golnaz Hashemzadeh Bonde imidlertid at hun har stort talent for å skape levende romanfigurer.» <i>Ljuset</i></p><p>«Virkelige liv er vanskelige å få grep om. Andre menneskers liv blir ofte beskrevet som en kjede av ytre hendelser, selvet som en rekke indre forestillinger om hvem man er, hva man er verdt, hvem man vil være … Litteraturen forenkler ofte liv til ‘historier’. I mange slike jeg har lest er døende mennesker full av takknemlighet for de årene og erfaringene de tross alt har fått her på jorden. Nahid er ikke takknemlig. Hun er full av bitterhet og sinne. Rettmessig sinne, synes jeg, mot Khomeini og det islamistiske diktaturet i Iran, mot farens sykdom og hennes eget, mot mannen som hun elsker, men som slo og sparket henne når hun ikke var underdanig nok. Sinne og bitterhet anses som noe som skader og fortærer, særlig kvinner. Nahid får styrken sin gjennom sinnet sitt. Hun gløder. Til siste åndedrag.»<i> Aftonbladet</i></p>
<p>En pappa vender tilbake til Sverige for å hilse på en familie han ikke har sett på lenge. Datteren er gravid med feil mann, hans nevrotiske sønn har selv blitt far, og nå vil han at pappaen som er blitt farfar skal ta vare på seg selv. Den en gang inngåtte pappaklausulen må reforhandles. Men er det mulig uten at en krig bryter ut mellom far og sønn?</p><p>Jonas Hassen Khemiri er en av Sveriges modigste, mest anerkjente og prisbelønte forfattere. <i>Pappaklausulen</i> er en personlig roman om blodsbånd, familiehemmeligheter og generasjonskløfter, og den krevende øvelsen å holde sammen som familie, uansett hva som kommer. Den er skrevet med et nådeløst klarsyn, med råhet og presisjon.</p><p><i>Pappaklausulen</i> er Jonas Hassen Khemiris femte roman på norsk. Den lanseres parallelt i Sverige og Norge</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo18/7455643-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p><i>«Pappaklausulen </i>er en underholdende, tankevekkende og språklig briljant roman fra Jonas Hassen Khemiri - en av Skandinavias mest potente samtidsforfattere.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, <i>VG</i></p><p><b>«</b><i>Pappaklausulen</i> er nydelig skrevet, mer lydhør overfor livet enn overfor litterære konvensjoner, med komplekse, sammensatte personer, menneskelige i alle sine selvmotsigelser og både frivillig og ufrivillig morsomme. Stilen er fjærlett, nesten skisseaktig, samtidig som teksten borer seg dypere og dypere inn i de navnløse personenes sinn, og det hele er godt ivaretatt i den norske oversettelsen. I en bokhøst med flere romaner som søker inn mot de nære ting – forhold, familie, barn – føyer denne romanen seg inn i rekken, men utmerker seg samtidig med sterk litterær kraft og ikke minst en vilje til å pirke borti virkelig interessante problemstillinger.» Bjarne Robberstad, <i>Klassekampen</i></p><p>«Jeg kan ikke huske sist jeg leste en så treffende beskrivelse av småbarnslivet som i <i>Pappaklausulen</i>. Med sylskarpe humoristiske observasjoner går han rett inn i søvnmangelen, den gryende aggressiviteten når en synger trollmor for tiende gang midt på natta, det usynlige regnskapet overfor partneren (jeg har tatt ut søpla de siste tre gangene!) og den deilige triumfen sent på kvelden når ungene sover og en endelig føler at en mestrer den vanvittige og viktige foreldrerollen.» Hilde Slåtto, <i>Vårt Land</i></p><p>«Fascinerande om knutar på familiebandet» Marta Norheim, <i>NRK</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo18/7455643-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Han skildrer med presisjon og en solid dose komikk de gleder men også besværligheter småbarnslivet kan medføre. De vanskelige familiebåndene får han også fram med stor presisjon.» Ørjan Greiff Johnsen, <i>Adresseavisen</i></p><p>«Med <i>Pappaklausulen</i> har Jonas Hassen Khemiri overgått seg selv … Khemiri arbeider imponerende kunstferdig med den realistiske prosaens fineste verktøy … Smart og enkel, og med en storhet som ligger gjemt i detaljene, i handlingsmønstrene som blottlegges, er <i>Pappaklausulen</i> Khemiris beste roman – og dessuten et av litteraturårets største høydepunkter.» <i>Expressen</i></p>
<p>En bil har eksplodert i Stockholm. Amor virrer rundt i en paranoid by til lyden av sirener og politibiler, på jakt etter en reservedel til en boremaskin. I bukselommen har en telefon, i baklommen en kniv. Han skal svare når Shavi ringer, han skal slutte å forfølge Valeria. Men først og fremst skal han oppføre seg helt normalt. I løpet av 24 intense timer befinner vi oss i Amors hode, der grenseoppgangen mellom forbryter og offer, kjærlighet og kjemi, paranoia og virkelighet, blir alt mer uklar.</p><p><i>Jeg ringer mine brødre</i>, Jonas Hassen Khemiris etterlengtede nye bok, er basert på en kronikk som ble trykket i 2010 - en uke etter at en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften midt i Stockholms handlegate. Den er en morsomt og rasende oppgjør med våre fordommer om andre - og om hverandre.</p><p>Jonas Hassen Khemiri er en av Sveriges mest anerkjente og leste unge forfattere og dramatikere. Romanene <i>Et øye rødt</i> og <i>Montecore</i> er oversatt til 15 språk. Khemiri har mottatt bla Borås Tidnings Debutantpris, Sveriges Radios Romanpris, Tidningen Vi's litteraturpris, samt PO Enquists pris.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast62/648152-1-nor-NO/terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast6" title="terningkast6" /> </div> </div> </div> </div><p> <i>"...du leser den på en ettermiddag med et trykkende jag, som om noen puster deg i nakken - men følelsen du sitter igjen med etterpå, er stor. Og i små luftehull langs veien slipper Khemiris fine, fine humor inn gjennom scenene."</i><br />Fædrelandsvennen</p><p> <i>"Khemiri skriver lettlest og underholdende, og henfaller ikke til sentimentalitet, han viker ikke bort fra å måle avstanden mellom seg selv og gjerningsmannen, og samtidig skjerpe leserens oppmerksomhet på verdien av virkelige solidariske handlinger."</i><br />Klassekampen</p><p>«Det er Khemiri og derfor særdeles skikkelig gjort.» Dagens Nyheter</p><p>«Det er en fantastisk bok..» Kulturnyheterna SVT</p><p>«Han er en av de fremste forfatterne i sin generasjon.» Sydsvenskan</p><p>«Med <i>Jeg ringer mine brødre</i> setter Jonas Hassen Khemiri tykke streker under sin posisjon som en av svensk samtidslitteraturs største språklige balansekunstnere, og skarpeste kartlegger av forholdet identitet og samfunn. Hurra for det.» Expressen</p><p>«</p><p> </p><p> </p><p> </p>
<p>Alt forandrer seg da Ina, Evelyn og Anastasia flytter inn i bygården der Jonas bor sammen med moren sin. De myteomspunne søstrene snakker engelsk seg imellom, selv om de er født i Sverige. Ina er supergod i basket, Evelyn kan fortelle fengslende historier, og Anastasia er en kløpper til å lage hull i innpåslitne menns pikéskjorter med butterflykniven sin. Gradvis innser Jonas at de tre søstrene er knyttet til hans egen familie, spesielt til faren, som ikke lenger bor sammen med dem.</p> <p>I løpet av de neste tretti årene veves livene deres sammen, via nyttårsfester, språkkurs og livskriser, kjærlighetshistorier og felles venner. Men det som knytter dem mest sammen, er forbannelsen som hviler over søstrene – en forbannelse som stammer fra en annen tid og et annet land: at alt de elsker, vil de også miste.</p>