Andreas Eilert Østby

<p>En bil har eksplodert i Stockholm. Amor virrer rundt i en paranoid by til lyden av sirener og politibiler, på jakt etter en reservedel til en boremaskin. I bukselommen har en telefon, i baklommen en kniv. Han skal svare når Shavi ringer, han skal slutte å forfølge Valeria. Men først og fremst skal han oppføre seg helt normalt. I løpet av 24 intense timer befinner vi oss i Amors hode, der grenseoppgangen mellom forbryter og offer, kjærlighet og kjemi, paranoia og virkelighet, blir alt mer uklar.</p><p><i>Jeg ringer mine brødre</i>, Jonas Hassen Khemiris etterlengtede nye bok, er basert på en kronikk som ble trykket i 2010 - en uke etter at en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften midt i Stockholms handlegate. Den er en morsomt og rasende oppgjør med våre fordommer om andre - og om hverandre.</p><p>Jonas Hassen Khemiri er en av Sveriges mest anerkjente og leste unge forfattere og dramatikere. Romanene <i>Et øye rødt</i> og <i>Montecore</i> er oversatt til 15 språk. Khemiri  har mottatt bla Borås Tidnings Debutantpris, Sveriges Radios Romanpris, Tidningen Vi's litteraturpris, samt PO Enquists pris.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast62/648152-1-nor-NO/terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast6" title="terningkast6" /> </div> </div> </div> </div><p> <i>"...du leser den på en ettermiddag med et trykkende jag, som om noen puster deg i nakken - men følelsen du sitter igjen med etterpå, er stor. Og i små luftehull langs veien slipper Khemiris fine, fine humor inn gjennom scenene."</i><br />Fædrelandsvennen</p><p> <i>"Khemiri skriver lettlest og underholdende, og henfaller ikke til sentimentalitet, han viker ikke bort fra å måle avstanden mellom seg selv og gjerningsmannen, og samtidig skjerpe leserens oppmerksomhet på verdien av virkelige solidariske handlinger."</i><br />Klassekampen</p><p>«Det er Khemiri og derfor særdeles skikkelig gjort.» Dagens Nyheter</p><p>«Det er en fantastisk bok..»  Kulturnyheterna SVT</p><p>«Han er en av de fremste forfatterne i sin generasjon.» Sydsvenskan</p><p>«Med <i>Jeg ringer mine brødre</i> setter Jonas Hassen Khemiri tykke streker under sin posisjon som en av svensk samtidslitteraturs største språklige balansekunstnere, og skarpeste kartlegger av forholdet identitet og samfunn. Hurra for det.» Expressen</p><p>«</p><p> </p><p> </p><p> </p>

<p>Alt forandrer seg da Ina, Evelyn og Anastasia flytter inn i bygården der Jonas bor sammen med moren sin. De myteomspunne søstrene snakker engelsk seg imellom, selv om de er født i Sverige. Ina er supergod i basket, Evelyn kan fortelle fengslende historier, og Anastasia er en kløpper til å lage hull i innpåslitne menns pikéskjorter med butterflykniven sin. Gradvis innser Jonas at de tre søstrene er knyttet til hans egen familie, spesielt til faren, som ikke lenger bor sammen med dem.</p> <p>I løpet av de neste tretti årene veves livene deres sammen, via nyttårsfester, språkkurs og livskriser, kjærlighetshistorier og felles venner. Men det som knytter dem mest sammen, er forbannelsen som hviler over søstrene – en forbannelse som stammer fra en annen tid og et annet land: at alt de elsker, vil de også miste.</p>

<p>Vidar er ikke seg selv lenger. Han har blitt suspendert fra lærerjobben etter en dramatisk episode på skolen. Og i en bortglemt pappeske finner han ved en tilfeldighet telefonnummeret til familiens gamle sommerhus. Da han ringer nummeret, svarer faren, som har vært død i mange år.</p><p>Vidar har ringt til 17. juni 1986, til en dag i barndommen. Plutselig åpner det seg en falluke til fortiden. Han ringer igjen og igjen til den samme dagen og begynner å kartlegge hvert eneste skritt familien tok.</p><p>Samtidig blir Vidar mistenkt i en pågående etterforskning, og han tråkker over grensene gang på gang. Mens dagen i barndommen sakte folder seg ut, strammes nettet i nåtiden.</p>