<p>Våren 1945 synes alle muligheter å stå åpne for Ingrid Abrahamsen. Hun har et godt lesehode, det har faren hennes alltid sagt, men som krigsseiler har han ennå ikke kommet hjem. Det har heller ikke Tove, Ingrids beste venninne, og hvorfor, er det ingen i den lille sørlandsbyen som vil snakke om.</p><p><br></p><p>Det finnes de som drar, og så finnes de som blir.</p><p><br></p><p>Ingrid er knapt fylt tjue, men gifter seg likevel, samme sommer. For det er jo det en ung kvinne skal: finne en god mann som kan forsørge henne.</p><p><br></p><p>Men etter hvert får Ingrid vite mer om faren og Tove, det som hendte med dem. Kanskje skammen som fulgte i kjølvannet av valgene de tok, ikke er så stor likevel? Kanskje den tvert imot er veien til et annet og rikere liv?</p><p><br></p><p>TIL VÅREN er en vakker, sår og bredt anlagt roman om den glemte generasjonen av kvinner. De som måtte passe barn og hjem. De som fikk støv på hjernen, og som barna til slutt gjorde opprør mot.</p><p><br></p><p>ANNA BACHE-WIIG (f. 1975) er forfatter og skuespiller. Hun har også skrevet flere film- og tv-manus. TIL VÅREN er hennes fjerde roman.</p>
<p>Helena vil alltid være et annet sted. Kjæresten har fridd og hun vet ikke hva hun skal svare. En dag ser hun en søknad om statister til en internasjonal oppsetning av En midtsommernattsdrøm, i Latvia. Helena melder seg på, for å komme seg vekk og gjøre noe annet.</p>
<p>Stilistisk suveren roman om hverdagsliv og utroskap. Det er varm junikveld og sommerferiestart. Vegard reiser alene på hytta med de tre døtrene, hans kone Heidi skal komme etter med toget neste dag. Det er et halvårsregnskap som må gjøres ferdig. Men det er ikke jobben som holder Heidi tilbake i byen. I virkeligheten skal hun ha en natt med elskeren sin. Gjennom to døgn følger vi tett på Heidi og Vegard, på hver deres kant, i to helt ulike virkeligheter. Terningkast 5. Mari Nymoen Nilsen, VG «Teknisk briljant roman som også klarer å vise frem interessante mekanismer ved bevisstheten.» Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten «Det er fascinerende å oppleve at man som leser nesten umerkelig blir trukket etter hårene inn i denne superrealistiske teksten. Marstein klarer altså det kunststykke det er å berøre selv hardbarkede lesere med en tekst der veldig mye er basert på situasjonsbeskrivelser, tankestrømmer, erindringer og trivielle dialoger, snarere enn en handlingspreget fortelling.» Turid Larsen, Dagsavisen</p>