null
<p>Ebba Lindqvist har vært suksessfull samlivscoach, bestselgende forfatter og populær talkshowvert. Men da hun gjennomgår en offentlig skilsmisse, er det ingen som vil ha rådene hennes lenger. Desperat etter penger går hun i gang med en reportasje om lykken bak langvarige ekteskap. Hun reiser ut av byen for å intervjue Veronica Mörk, en eldre kvinne som tilsynelatende har vært lykkelig gift i over 60 år. Møtet med Veronica går ikke helt som planlagt, for den eldre kvinnen kan ikke glemme sin store kjærlighet. Samtalen åpner døren til et bortgjemt minne, til sommeren 1955 og til en ung og svimlende forelskelse.</p><p><i>Tistelhonning</i> er en forførende fortelling om livsvalg og lengsler, tap og nyvunnen kjærlighet – fortalt med en herlig blanding av syrlighet og sødme.</p><p>«Kjære gud, gi meg en tidsmaskin og send meg til Sara Paborns 1955. Tanken om å reise til et kurssted og innlosjere seg på et badehotell på helpensjon er uimotståelig.» <i>Dagens Nyheter</i></p><p>«Sara Paborn leverer koselesning til deg som er sugen på romantikk, men som forakter klisjeer.» <i>M Magazine</i></p><p>«Den typen velskrevet bladvender av anglosaksisk snitt som sier noe vesentlig om det å være menneske, og også om det forsonende og fryktelige i tidens gang.» <i>Svenska Dagbladet</i></p><p>«Les og le – med stor risiko for at en og annen tåre felles mot slutten.» <i>Femina</i></p><p>«Her er det en særegen form for magi som dufter både av gamle svenske pilsnerfilmer og 50-tallslyrikk. En roman som vekker såpass eiendommelige assosiasjoner, skal man ta vare på og respektere.» <i>Göteborgs-Posten</i></p><p>«Den lille kjærligheten rekker ofte lenger.» <i>Expressen</i></p><p>«Velskrevet dialog fylt med nærvær og smerte.» <i>Norrländska Socialdemokraten</i></p>
Lars-Erkki Svanberg, en gang Sveriges raskeste skiløper, slås i hjel med sin egen øks på gården Rauhala hjemme i Tornedalen lengst nord i Sverige. I en oppgang i Sankt Petersburg skyter en russisk gangsterleder sin nærmeste venn, og flykter mot grensen. Katrine, som nylig har fått sparken som journalist i Sveriges Radio, oppdager at moren ikke er det mennesket hun trodde hun var. I byen Kivikangas finner hun kunnskap som er blitt holdt skjult i flere generasjoner. Mens vinteren sakte men sikkert gir slipp på sitt jerngrep over Nordkalotten trekkes deres historier stadig nærmere hverandre, helt til alt til slutt møtes i det iskalde hovedhuset på Rauhala - et navn som betyr stillheten, roen. En stille grav er en storslått og svart slektskrønike som strekker seg over nesten hele 1900-tallet, fra Tornedalen og vestover, inn i det myteomspunne Karelen og det falne Sovjet-imperiet. Den skildrer menneskets lengsel etter et liv som er verdt å leve.
Filippa og Fredrik skal som vanlig tilbringe sommerferien hos Filippas mor i Österlen. Det har blitt enda viktigere siden mamma ble enke for tre år siden. Men halmtaket på huset lekker, og Filippa må finne noen som kan legge nytt. Gjennom en mystisk forening på nettet får hun uventet napp. Så dukker taktekkeren Ali opp - og alt snus på hodet. Hvem er denne ubekymrede mannen som drikker rosévin med mamma på glassverandaen? Flørter han rett og slett med henne? Listen over alt som må gjøres i huset er lang. Samtidig knaker Filippas og Fredriks eget ekteskap i sammenføyningene. Med samme humor og skarpe blikk for relasjoner og situasjoner som i Blybryllup og Tistelhonning byr Sara Paborn på en herlig fortelling med både latter og gråt, en varm og morsom mor-og-datter-historie med høy gjenkjennelsesfaktor.
<p>Irene Hussvig er bibliotekar, og har i trettini år vært gift med kabeltrekkeren Horst. Hun er blitt stadig mer lei av arrogansen hans og spydighetene om interessen hennes for litteratur og hagearbeid.</p><p>Så finner hun tilfeldigvis en bortglemt kiste med blylodd i kjelleren, og plutselig står det klart for henne: Hun skal én gang for alle kvitte seg med mannen sin.</p><p>Med stor entusiasme og oppfinnsomhet begynner Irene sin reise fra stille mus til amatørkjemiker med dødelig kunnskap om gifter.</p><p><i>Blybryllup</i> er en morsom bok med mørke undertoner, og en halsbrekkende skildring av et ekteskap i oppløsning. Med bitende humor skildrer den en moden kvinnes mildest talt overraskende vei til friheten.</p><p><i>«Sara Paborn skriver med uavbrutt godt humør. Som i sine tidligere bøker har hun en forledende lett tone. </i><i>På overflaten skriver hun en underholdende roman der vi vugges inn i en ikke spesielt from forhåpning om at Irene skal lykkes i å gjennomføre planen sin. Men det ville være urettferdig og altfor enkelt å sette seg fast i en slik lesning. Under det friksjonsfrie språket åpnes andre lag.» Svenska Dagbladet </i></p><p><i> «Men det er noe med Sara Paborn, noe annet. Hun kan ikke bare fortelle en historie – det kan mange – men hun fletter den mellom indre og ytre hendelser, mellom ungdommens forhåpninger og den kommende alderdommens bitterhet, på en måte som bygger beretningen, men aldri lineært. Dessuten befinner humoren hennes, en ikke uviktig bestanddel, seg på et m</i><i>er lavmelt, sofistikert nivå. Den føles aldri søkt. Blikket hennes for deltaljer eller hverdagshendelser som rommer hele livet, og døden, er små minimalistiske underverk.» Dagens Nyheter</i></p><p><i> «</i><i>Blybryllup</i><i> er ganske riktig en underholdningsroman, om man med det mener at den er lett tilgjengelig, ofte morsom og med store muligheter for identifikasjon. Men den er også mørk og intelligent med et tyngre, </i><i>eksistensielt tema i bunn.» Expressen </i></p><p><i> «</i><i>Blybryllup</i><i> er Sara Paborns fjerde roman. Og den er veldig, veldig morsom. Egentlig er det jo m</i><i>akabert å sitte og kose seg og le høyt mens man leser om noen som forsøker å forgifte mannen sin. Men Sara Paborn klarer å overbevise leseren om at alt som skjer</i><i>, er fullstendig rimelig. Samtidig planter hun tanker av mer alvorlig slag hos leseren: hvor mye kan man forvente seg av livet sitt?</i><i>» </i><i>Ystads Allehanda</i></p>
<p> <a name="_GoBack" id="_GoBack"></a>Ragnar Johansson blir født i 1932, et tidsskille i Sveriges historie. Det svenske sosialdemokratiet renner i årene hans, han tror på det og tar ansvar for det, fordi det løfter mennesket ut av mørket og inn i en moderne tid. Tidvis forakter Ragnar sin mor, Svea, der hun baker og rydder, sylter og safter, og representerer det fattige bondesamfunnet. Ragnar priser heller effektiviteten som kommer med vaskemaskin og hurtigmat. Når Ragnar selv får barn, oppdrar han dem i sitt tidsbilde, og i skisporet står han og sekunderer mens datteren Elsa jobber for å bli en av landets fremste skiløpere. Der moren Svea er en etterlevning fra forhistorisk tid, er Elsa håpet for framtiden. Men så oppdager Ragnar at verden rundt ham er i endring. Står hans storhetstid for fall?</p><p>Lena Andersson mottok jublende kritikk for sine to bøker om den kjærlighetssyke Ester Nilsson. Nå er hun tilbake med sin sedvanlige skarpe penn, og med <i>Sveas sønn</i> leverer hun en morsom, klok og rørende generasjonsroman om de endringene som forener og skiller oss mennesker fra hverandre. Og om å våge å være sann mot seg selv.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo3/8181347-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo"> </div> </div> </div> </div> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo3/8181347-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Velformulert, humoristisk og skarp analyse om framveksten av den svenske velferdsstaten.» Vigdis Moe Skarstein,<i> Adresseavisen</i></p><p>«[F]lott roman med stor overføringsverdi ... en bok om og for alle ... Gjennom tre generasjoner, mor, bestemor og husmor Svea med ektemann, vognmann Gunnar, lærersønnen og idrettstreneren Ragnar Johansson med forsikringsselskapsansatte frue og deres to barn, Erik og Elsa, skildrer Lena Andersson på eksemplarisk vis sosialdemokratiets vekst og fall ...» Jan Askelund, <i>Stavanger Aftenblad</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo3/8181347-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Romanen er samfunnskritisk, morsom, vemodig og skremmende. For oss som en gang syntes alt det gode kom fra Sverige, men ikke visste hvorfor, er den fornøyelig og skjerpet folkeopplysning.» <i><i>Anne Schäffer, <i>Tara</i></i></i></p><p>«<i>Sveas sønn</i> er ei god skildring av Folkhemmets vekst og fall.» Odd W. Surrén,<i><i><i> Dag og Tid</i></i></i></p><p> <i><i><i>«</i></i></i>Hennes språk er sobert, folkelig og rett fram ... <i>Sveas sønn</i> er en vakker roman om en tidsepoke. Konsentrert fortalt, nennsomt skildret som bare god skjønnlitteratur kan.»<br>Jan-Erik Østlie, <i>Fri Fagbevegelse</i></p><p>«Som Rettstridig forføyning er Sveas sønn en roman om ulykkelig kjærlighet, men denne gangen mellom foreldre og barn.»<i><i> <i>Svenska Dagbladet</i></i></i></p>
<p>Tom og Karin venter sitt første barn da Karin plutselig blir akutt syk. Barnet forløses med keisersnitt, og som i et mareritt løper Tom mellom intensivavdelingen og nyfødtposten. Da han drar hjem igjen, er det uten Karin. Han er alene med et spedbarn og en sjokkartet sorg.</p><p><i>Ved hvert øyeblikk er vi fortsatt i live</i> er en rå og vakker bok om et år som forandret alt. En fortelling om tap, foreldreskap og livet vi lever, øyeblikk for øyeblikk.</p><p><b>Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2016</b></p><p><b>Vinner av Dagens Nyheters litteraturpris 2016</b></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barn-og-ungdom/boeker-for-ungdom/primitive-pungdyr/terningkast6/2979410-1-nor-NO/Terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6" title="Terningkast6"> </div> </div> </div> </div><p>«Enda en som skriver sitt liv. Og resultatet er en triumf.» Steinar Sivertsen, <i>Stavanger Aftenblad</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/data-smartbok/ikoner/terningkast5_logo/4473473-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Tom Malmquist har skrevet en roman som mørbanker leserens følelser. [...] Alt dirrer. Alt er ladet. Det er som å holde i en bok full av sprengstoff uten lunte.» Brynjulf Jung Tjønn, <i>VG</i></p><p>«<i>I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live</i> unngår å bli en klok bok om de store tingene, noe som gjør at den nettopp kan bli det.»<i> Arne Borge, Klassekampen</i></p><p>«Tom Malmquist skriver hyperrealistisk og hjerteskjærende usentimentalt om når katastrofen inntreffer i hverdagen.<i> I hvert øyeblikk er vi fortsatt i live</i> er en av årets sterkeste romaner [...] en enestående leseropplevelse, ikke bare om sorg, men likeså mye om det sterke og skrøpelige livet.» Hilde Slåtto, <i>Vårt Land</i></p><p>«Tom Malmquist har skrevet høstens beste roman.» <i>Dagens Nyheter</i></p><p>«Malmquist tar et jerngrep om leseren og slipper ikke før på siste side, og knapt da. Dette er en fortelling man blir værende i veldig lenge.» SVT</p><p>«Tom Malmquist har skrevet en av de mest hypnotisk skremmende kjærlighetsfortellingene jeg har lest.» <i>Sydsvenskan</i></p><p>«… framfor alt en fortelling om livet.» <i>Dagens Nyheter</i></p><p>«Umulig å beskytte seg mot … Det er så mye menneskelighet i denne boken.» <i>Expressen</i></p><p>«… det såreste, mest poetiske som er skrevet om bunnløs sorg.» <i>Fokus</i></p><p>«En makeløst gripende roman.» <i>Expressen</i></p><p><i> </i></p>
null
<p><i>Lignelsesboken </i>er en åpen og undrende roman som foregår i et kjent landskap, der nye detaljer avdekkes. Den handler om hengivelse, besettelse, seksualitet, kjærlighet og religion.</p><p>Romanens aldrende forteller tenker at han burde forandre den minnetalen han holdt til Moren i menighetshuset.</p><p> Men rundt ham står en hel flokk av døende venner som advarer ham mot å forklare hvordan ting henger sammen, for eksempel det med kjærligheten.<br> Og kvinnen i Larssonsgården? Hun på det kvistfrie furugulvet? Skal han nå skrive hva som egentlig skjedde?<br> Farens notatbok, der noen av sidene er revet ut, den som er brent og borte. Plutselig dukker den opp igjen, mange år senere. Finnes det en sprekk i historien, der ting kommer til syne?<br>Skal dette føyes inn i minnetalen? Og bli den kjærlighetsromanen han aldri trodde han skulle kunne skrive?</p><p>Denne romanen handler om Moren og Faren, om alle bøkene, og om det går an å komme til klarhet i hva som egentlig betyr noe? Fortellingen vokser og blir til en kjærlighetsskildring som springer ut av et møte mellom den unge 15-åringen og en eldre kvinne på det kvistfrie furugulvet i Larssonsgården. Der starter alt.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast63/648268-1-nor-NO/Terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6" title="Terningkast6"> </div> </div> </div> </div><p> <b>FÆDRELANDSVENNEN</b></p><p> </p><p><b>«Hans første roman på fem år er en frittstående fortsettelse av <i>Et annet liv</i>; han viderefører den selvbiografiske metoden fra den kritikerroste boka om livet som alkoholiker. (...) Hans bøker, særlig denne, virker sterkere enn mye annen nordisk litteratur (...) Enquist blander bibelsk høystil med rå realisme, gjengitt med dialektord fra Skellefteå, i et språk som synger, uten like i skandinavisk prosa.»</b></p><p><b>Tom Egil Hverven, <i>Klassekampen</i> </b></p><p><b>«Det hele bæres oppe på selvfølgelig vis av Per Olov Enquists makeløse, lette prosa, hans skarpe iakttakelser og hans helt spesielle ømhet og omsorg for de mennesker og steder han skriver om. Det mye omtalte kjærlighetsmøtet, som unektelig har et lite blaff av noe sensasjonelt, blir noe ganske annet, noe eksistensielt, i denne kloke forfatterens skrift.»</b></p><p><b>Turid Larsen, <i>Dagsavisen</i></b></p><p>«Hans første roman på fem år er en frittstående fortsettelse av <i>Et annet liv</i>; han viderefører den selvbiografiske metoden fra den kritikerroste boka om livet som alkoholiker. (...) Hans bøker, særlig denne, virker sterkere enn mye annen nordisk litteratur (...) Enquist blander bibelsk høystil med rå realisme, gjengitt med dialektord fra Skellefteå, i et språk som synger, uten like i skandinavisk prosa.»</p><p>Tom Egil Hverven, <i>Klassekampen</i></p><p>«Det hele bæres oppe på selvfølgelig vis av Per Olov Enquists makeløse, lette prosa, hans skarpe iakttakelser og hans helt spesielle ømhet og omsorg for de mennesker og steder han skriver om. Det mye omtalte kjærlighetsmøtet, som unektelig har et lite blaff av noe sensasjonelt, blir noe ganske annet, noe eksistensielt, i denne kloke forfatterens skrift.»</p><p>Turid Larsen, <i>Dagsavisen</i></p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p>«Hvorfor hemmeligholdt han selv kvinnen på det kvistfrie furugulvet? Dette som kanskje var større enn troens mirakel, selv om alle som hadde kommet igjennom fornektet det? Et eller annet sted måtte det ha vært et hemmelighetsfullt avgjørende punkt i livet hans, som om han var kommet til en mørklagt jernbanetomt med slamrende sporveksler som voldsomt styrte troens potetsekk inn på et nesten gjengrodd sidespor og han selv nå ble matet <i>inn</i> til det som kaltes Livet, og det var der det egentlige fantes.»</p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p>
Hver gang 39 år gamle Paula trenger et pusterom i sin kaotiske tilværelse, drar hun på kurs. Denne gangen har valgt falt, litt tilfeldig, på et sted i Dalarna der hun skal lære seg å brodere. På gården med kursstedet bor Gunni. Hennes liv har stagnert etter en heftig forelskelse, og hun har blitt boende på gården. På slutten av 50-tallet forelsket den unge Anita seg i Bengt, som åpnet områdets første supermarked. På slutten av 50-tallet forelsket den unge Anita seg i Bengt, som åpnet områdets første supermarked. Men Bengt var gift, og ryktet begynte raskt å spre seg ... De tre kvinnenes liv er på overraskende vis bundet sammen – av en svart silketråd.