<p>Guatemala, 1954. Den demokratisk anlagte Jacobo Árbenz’ regjering veltes i et militærkupp. Bak kuppet står lokale krefter godt hjulpet av CIA, Eisenhower og ikke minst United Fruit Company – et multinasjonalt amerikansk selskap som ikke bare drev med bananhandel, men også med skittent politisk spill.</p><p> </p><p>Gjennom virkelige skikkelser som Árbenz, samt den middelmådige generalen Armas og ikke minst Marta Borrero, en femme fatale også kjent som Miss Guatemala, skildres en turbulent tid i Guatemalas historie. En tid der internasjonale konspirasjoner og motstridende interesser i stor grad formet landet. En tid preget av den kalde krigen, hvis ekko fremdeles kan høres i dag.</p><p> </p><p>Med spenning, lekenhet og driv blander Mario Vargas Llosa virkelighet og fiksjon, og viser hvordan mektige menn i Latin-Amerika endte som ofre for en sammensvergelse de hjalp til med å skape.</p><p>«Et glimrende kurs i litteratur, politikk og historie, meget betimelig i disse ulvetider.» El Tiempo</p><p>«Et nytt litterært festmåltid fra Vargas Llosas hånd, [...] for leseren er det bare å la seg drive med av denne viltert strømmende elven av en roman.» Diario de Noticias</p><p>«En vakker og rystende roman som handler om ondskapen og så gjerne vil mane den bort.» Babella</p><p>«Den knytter på flere måter an til <i>Bukkefesten</i>, som alle holder som hans siste store roman. Jeg synes <i>Ulvetid</i> er enda bedre.» ABC Cultural</p><p>«En fornyet litterær kraft og spenst […] og en god narrativ konstruksjon [samt] en snedig lek med fortellingens tidsplan. [...] Temaet kan ikke være mer aktuelt. [...] Den fengsler.» La Vanguardia</p><p>«Vargas Llosa i ren og ublandet tapning, inspirert og levende [...]. Med boken <i>Med kaldt blod</i> som modell, den som også bidro til å gjøre <i>Bukkefesten</i> til et intellektuelt overflødighetshorn av en roman, lager han her en eksplosiv cocktail ved å transformere den historiske virkeligheten [...] til fiksjon, og fiksjonen til tilsynelatende virkelighet.» El Cultural</p><p>«Velkommen skal han være [...] den store fornyeren av den realistiske romanen, som vi leser med samme entusiasme som andre sluker den magiske realismens fantasidrevne eksesser – og velkommen også til dem.» La Vanguardia.</p><p>«Som i enhver god historisk roman går den dokumenterte virkeligheten hånd i hånd med det oppdiktede, og de faktiske hendelsene støttes av sterke menneskelige historier.» El Cutural</p><p>«<i>Ulvetid</i> – formidabel litteratur blottet for ideologiske stereotypier – er Mario Vargas Llosas beste roman siden <i>Bukkefesten</i>, og et ugjendrivelig bevis på hans betydning som forfatter for vår tid.» El Comercio</p><p>«Et mesterverk.» El Correo</p><p>«Med denne komplekse fortellingen kroner Vargas Llosa på virtuost vis sitt eget romanarkitektoniske bidrag til den sjangeren han egenhendig fornyet i forrige århundre.» Karina Sainz Borgo, forfatter</p>
<p>Walter og José Victor har i en årrekke utvekslet e-poster der de utleverer seg selv og andre, uten filter, aggressivt og sarkastisk. De skriver om sex, utroskap, sykdom og svik. E-postene er skrevet i fortrolighet og må for all del ikke komme ut. Og så skjer akkurat det: Eksen til José Victor oppdager at han har vært utro, skaffer seg tilgang til e-postene og legger dem ut på nettet – vår tids offentlige rettersted, der det verken er rom for nyanser eller tilgivelse.</p><p><i>Torsdagstribunalet</i> er en rå, ubehagelig og intelligent roman om forhold, vennskap og heksejakt i sosiale medier. Michel Laub er omtalt som den nye generasjonens beste brasilianske forfattere og fikk sitt internasjonale gjennombrudd med <i>Fallet. Dagboknotater</i> (<i>Diário da queda</i>, Gyldendal 2014). <i>Torsdagstribunalet</i> er hans sjuende roman.</p>
<p>I <i>Den rosa kjolen</i> følger vi en kjole og prøvelsene den blir utsatt for gjennom flere tiår på attenhundretallet, med den argentinske pampasen og krigen mellom myndighetene og urinnvånerne som bakteppe.</p><p>I <i>Spøkelser</i> hjemsøkes en byggeplass i Buenos Aires av spøkelser på høylys dag. På taket av luksusbygget som er i ferd med å reises, bor en av arbeiderne sammen med familien sin. Tenåringsdatteren Patri kjenner en dragning mot spøkelsene, i den grad at livet hennes til slutt står i fare.</p><p>I <i>Festival</i> blir en mytisk filmregissør fra Belgia ved navn Alec Steryx invitert til en filmfestival for å vise fram sine verker. Med seg har han sin kritiske og narsissistiske mor.</p><p>Aira regnes som en av Argentinas største nålevende forfattere, og er blant de mest profilerte skribentene i Latin-Amerika. Han omtaler sin egen estetikk som avantgarde, og improviserer gjerne fram tekstene sine.</p><p>«Når man først har begynt å lese Aira, vil man aldri slutte.» Roberto Bolaño</p><p>«Airas bøker er som smale forundringskabinetter fulle av usannsynlige sammenstillinger. Hans uforutsigbarhet er mesterlig.» Rivka Galchen, <i>Harper’s</i></p><p>«Som hos mange science fiction-forfattere karakteriseres Airas litterære kraft av at han tvinger oss til å stille spørsmål ved det porøse skillet mellom fakta og fantasi.» Thomas Hachard, <i>Los Angeles Review of Books</i></p>
<p><i>Der fem veier møtes</i> er en mørk, sensuell politisk roman som utspiller seg i området Sinco Esquinas i Lima på 90-tallet, den gang Peru ble styrt av den kontroversielle presidenten Alberto Fujimori. Sentralt i boken står Ronaldo Garro, ansvarlig redaktør for sladremagasinet <i>Destapes</i>. Sensasjonsjournalistikk og karakterdrap er ikke bare hans levebrød, men også et mektig middel som han bruker for alt det er verdt. Og han har nok av stoff å skrive om. For innbyggerne i Lima bruker erotiske eventyr som en måte å unnslippe den dystre hverdagen på, med fare for uforvarende å havne på forsiden av sladderpressen. Men når Garro trykker noen svært delikate bilder av en mektig gruveeier, blir situasjonen plutselig farlig.</p><p>Mario Vargas Llosa er kjent for en særegen evne til å balansere knivskarp samfunnskritikk med et erotisk tilsnitt. I 2010 mottok han Nobelprisen i litteratur for sin «kartlegging av maktens strukturer og knivskarpe bilder av individets motstand, opprør og nederlag», og <i>Der fem veier møtes</i> trer elegant inn i rekken av hans samfunnskritiske verker.</p><p>«I ein alder av 81 år skriv han framleis strålande og innsiktsfullt om makt og motstand.» Oddmund Hagen, <b>Dag og Tid</b></p><p>«Dette er en svir av en roman – og typisk for Vargas Llosa. Sterkt erotisk, fabulerende og politisk skarp.» Ja-Erik Østlie, <b>Fri Fagbevegelse</b></p><p> «Mario Vargas Llosa forener absurditet, brutalitet, fantasi og presise observasjoner på et vis få forfattere klarer å matche.» <b>Evening</b><br><b>Standard</b></p>