<p>Mens verden prøver å komme seg på fote etter annen verdenskrig, blir livet til elleve år gamle Roland Baines snudd på hodet. Han sendes på kostskole, og befinner seg milevis fra morens beskyttende kjærlighet. Ensom og sårbar tiltrekker han seg oppmerksomhet fra pianolærerinnen sin, Miriam Cornell. Under påskudd av ekstra spilletimer har de hemmelige stevnemøter hjemme hos henne. Det intense forholdet etterlater dype sår i Roland, men også sterke minner om kjærlighet.</p> <p>Flere år senere, da kona forlater Roland og den lille sønnen deres, tvinges han til å ta et oppgjør med seg selv og fortiden. Hjemsøkt av tapte muligheter søker han trøst der det er mulig – i musikk, litteratur, venner, sex, politikk og kjærlighet. Rolands livsreise stiller spørsmål som gjelder for oss alle. Er det mulig å styre vendingene livet tar, uten å skade andre? Hvordan former historiske hendelser livene og minnene våre? Og hva kan vi lære av fortidens traumer?</p> <p><em>Leksjoner</em> er en stor, fengslende og dypt menneskelig roman om hvordan vi er uløselig knyttet til tiden vi lever i, fortalt gjennom ett enkelt menneskes skjebne.</p>
<p>Seraphine Mayes og broren Danny sies å være de første tvillingene som er født på Summerbourne House. Men samme dag som de ble født, kastet moren seg i døden, aupairen forsvant sporløst og landsbyen hvisket oppspilt om et stjålet spedbarn.</p><p>25 år gammel, og i sorg over farens bortgang, finner Seraphine et fotograf som er tatt like etter fødselen, der begge foreldrene poserer -- med bare <i>ett</i> barn. Seraphine blir opphengt i tanken på at hun og Danny kanskje ikke er tvillinger likevel. Kanskje er hun ikke født den skjebnesvangre dagen? Og ligger det mer bak morens død enn hun har fått vite?</p><p> <b>Hvorfor stakk den elskede barnepiken deres av?</b><br> <b>Hvor er hun nå? </b><br><b>Og er det hun som sitter på nøkkelen til mysteriet? </b></p><p>En nervepirrende historie om lokal folketro, skjulte familiehistorier og de små og tilsynelatende ubetydelige beslutningene som kan få skjebnesvangre konsekvenser.</p><p>«Overveldende, medrivende, stemningsfull – minner om Daphne du Maurier.» Liv Constantine</p><p>«Medrivende debut med et snev av gotikk og en rystende oppklaring.» Lisa Ballantyne</p>
<p>I Sovjetunionen har Boris Pasternak arbeidet med sitt storverk i over tyve år, men motarbeides av mektige krefter. Hans nære medarbeider og elskerinne, poeten Olga Ivinskaya, blir sendt til Gulag. Manuskriptet smugles ut av landet og blir utgitt på forskjellige språk, men da Pasternak i 1958 får tildelt Nobelprisen i litteratur for verket, får han ikke lov av sovjetmyndighetene til å ta imot den. </p><p>Vi er på høyden av den kalde krigen, og i USA blir to kvinnelige CIA-agenter gitt sitt livs oppdrag: å smugle romanen <i>Dr. Zhivago</i> inn i Sovjetunionen – på russisk. Den glamorøse og sofistikerte Sally Forrester er en erfaren spion som bruker sin sjarm til å lokke hemmeligheter fra mektige menn. Irina er nybegynner, men under Sallys veiledning lærer hun raskt spionhåndverket.</p><p><i>Alt vi holdt hemmelig</i> er fortalt med emosjonell intensitet og fengslende historisk detalj. Og i sentrum for denne uforglemmelige debuten står den usvikelige troen på at et kunstverk kan forandre verden.</p><p>«Den beste boka jeg har lest på lenge.» David Lagercrantz</p><p>«En fest av en roman.» <i>New York Times</i></p><p>«En sjelden sidevender med prosa like vakker som plottet.» <i>Vogue</i></p><p>«<i>Alt vi holdt hemmelig</i> er ganske enkelt oppsiktsvekkende. To gripende fortellinger utspiller seg i presset fra den kalde krigen: lidenskapelige, modige Olga som står i skyggen av den sovjetiske forfatteren Boris Pasternak, men likevel inspirerer ham til å skape en tidløs litterær heltinne, og de kyniske, men like undervurderte kvinnene fra CIA som bidrar til å bruke Pasternaks mesterverk <i>Dr.</i> <i>Zhivago</i> som et våpen mot sovjetisk undertrykkelse. Fra Gulag-leirene i Sovjet til kirsebærblomstringen i Washington: historien griper tak og nekter å gi slipp. Prescott er en kommende stjerne.» Kate Quinn</p>
<p><i>1947.</i> Charlie St. Clair er gravid, ugift og i fare for å bli utstøtt fra familien. Hun bærer på et desperat håp om at kusinen Rose, som forsvant i Frankrike under krigen, kan være i live. Så da foreldrene sender henne til Europa for å ta hånd om «det lille problemet», stikker hun av til London, fast bestemt på å finne ut hva som har skjedd med Rose.</p><p><i>1915</i>. Eve Gardiner klør i fingrene etter å bli med i kampen mot tyskerne. Helt uventet får hun muligheten da hun blir rekruttert av den britiske etterretningen og sendt til Frankrike, der den sagnomsuste Lili har bygget opp et stort nettverk av hemmelige agenter like under nesen på tyskerne.</p><p>Tretti år senere er Eve en sær gammel kvinne, preget av forræderiet som til slutt rev Alice-nettverket fra hverandre. Hun tilbringer dagene i alkoholrus og ensomhet, helt til en ung amerikansk kvinne dukker opp og nevner et navn som Eve ikke har hørt på flere tiår …</p><p>«Virkelig helt fantastisk!» - Elise Solvåg, bokblogger</p><p>«En kompleks historie med medrivende hovedpersoner som har noe for enhver leser.» <i>Library Journal</i></p><p>«En av de beste i sjangeren.» <i>BookPage</i></p>
<p>Ian McEwan debuterte i 1975 med novellesamlingen <i>Første kjærlighet, siste olje</i> (<i>First Love, Last Rites</i>), og regnes som en av Vestens aller største nålevende forfattere. Romanene hans ter seg ofte som kammerspill, og forfatteren leker ofte med etiske dilemmaer og eksistensielle spørsmål, gjerne ikledd det burleske og groteske. Som forfatter er han en kameleon som evner å tre inn i stadig nye omgivelser, og med titler som <i>Ved Chesil Beach</i>, <i>Om Forlatelse</i> og sist <i>Nøtteskall</i>, en kreativ og moderne omskriving av Shakespeares <i>Hamlet</i>, sett fra et fosters synsvinkel, viser han en forkjærlighet for nye miljøer, og ikke minst en stor evne til lek. Å tre inn i en bok av Ian McEwan er å aldri vite hva som venter bak neste dør. De åtte novellene i <i>Første kjærlighet, siste olje</i>, skrevet av den da 27 år gamle McEwan, kaster et ekko inn i det videre forfatterskapet hans. Romanene er spisset, kanskje mer modne nå, men <i>Første kjærlighet, siste olje</i> er, slik anmelderne i 1975 gjenkjente den som, en brilliant debut av en svært lovende forfatter.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5/629590-1-nor-NO/terningkast5_articlethumbnail.jpg" width="80" height="78" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5" title="terningkast5"> </div> </div> </div> </div><p>«<b>McEwan er en briljant stilist; selvsikker inntil det arrogante, insisterende elegant, leken og humoristisk.» </b>Cathrine Krøger, <i>Dagbladet</i></p><p class=" text-LEFT"><b>«Allerede i sin første bok viser forfatteren seg som en eksepsjonell forteller. Fortellemåter og tematikk er gjenkjennbare for den som har lest senere bøker. Her er eksistensielle dilemmaer, mennesker i ytterkanten av samfunnet, handlinger med dramatiske konsekvenser og en vilje til å bore dypt i det sant menneskelige.» </b>Turid Barth Pettersen, <i>Vårt Land</i></p><p class=" text-left"><b>Kritikernes bemerkninger i 1975:</b></p><p><b>«Dette markerer startskuddet for en talentfull og genuint kreativ forfatter.»</b> Julian Barnes<i>, New Statesman</i> 2. mai 1975</p><p><b>«En av de mest lovende novelledebutene jeg har lest noensinne.»</b> <i>Vogue</i>, april 1975</p><p><b>«Ian McEwan skriver for å sjokkere, og gjør det med bravur. Dette er en tour de force i knapphet, krydret med tørrvittig humor.»</b> <i>Times Literary Supplement</i>, 19. mai 1975</p><p><b>«Denne samlingen er brilliant utført, og den viser en originalitet som er forbløffende for en skribent som fortsatt er midt i tjueårene.»</b> <i>Observer</i>, 4. mai 1975</p><p><b>«Med denne novelledebuten viser han seg som en fascinerende, om enn skremmende, forfatter, og bildene han skaper, blir værende i minnet.»</b> <i>The Times</i>, 7. august 1975</p><p><b>«De åtte fortellingene i Ian McEwans <i>Første kjærlighet, siste olje</i> avslører en forfatter som viser et tydelig talent allerede i en alder av tjuesju … Disse nydelig utførte novellene utgjør en enestående litterær debut.»</b> <i>Scotsman</i>, 1975</p><p><b>«En sjelden gang får vi kjennskap til en skribent hvis stil er så til stede og ny, så langt fra normen vi kjenner fra engelsk litteratur, at det virker usannsynlig at de er i stand til å skrive slik og samtidig være britiske. <i>Første kjærlighet, siste olje</i> tilhører en av disse sjeldenhetene som sprenger seg en ny vei inn i engelsk samtidslitteratur. Det mest betimelige spørsmålet er: Hva er det McEwan vil komme med neste gang?»</b> <i>Encounter</i>, Juni 1975</p><p><b>«Det sies ofte om unge forfattere at de lover mye godt for framtiden. Om Ian McEwan burde man heller si: ‘Les <i>Første kjærlighet, siste olje</i> nå’.»</b> <i>New York Times</i> 28. september 1975</p><p><b>«På tross av at karakterene vi møter i <i>Første kjærlighet, siste olje</i> er utilstrekkelige inn til det groteske, trer McEwan inn i den krampaktige, umodne bevisstheten deres med en slik smittende energi og ømhet, at grusomheten ved handlingene deres og en sterk fascinasjon for den svært originale, kvikke og nedtonede stilen til forfatteren, blander seg inn i hverandre.»</b> <i>Glasgow Herald</i> 10. mai 1975</p><p><b>«Og nå over til en helt ny og særdeles talentfull forfatter, nemlig den 27 år gamle Ian McEwan. <i>Første kjærlighet, siste olje</i> er en av de mest destruktive debutene jeg har lest på lenge.»</b> <i>Daily Mail</i> 27. november 1975</p>
<p>Storbritannia har tapt Falklandskrigen, Margareth Thatcher kjemper med Tony Benn om makten og kunstig intelligens har fått sitt store gjennombrudd.</p><p><i>Maskiner som meg</i> foregår i et alternativt London på 1980-tallet. Charlie surfer gjennom livet og unngår fast arbeid så godt han kan. Han er forelsket i Miranda, en begavet student som lever med en forferdelig hemmelighet.</p><p>Da Charlie plutselig mottar en god slump penger, kjøper han Adam, en av de aller første syntetiske menneskene. Sammen med Miranda designer han Adams personlighet. Adam er tilnærmet perfekt - han er vakker, sterk og smart – og et trekantdrama begynner raskt å utvikle seg.</p><p>Ian McEwans kloke og underholdende nye roman stiller sentrale spørsmål: Hva er det egentlig som gjør oss menneskelige? Den fysiske kroppen eller vårt indre liv? Kan en maskin forstå et menneskes følelser?</p><p>Det er alltid et høydepunkt når Ian McEwan utgir en ny roman, og i denne boken undersøker han hva som kan skje når vi befatter oss med ting som kan bevege seg utenfor menneskelig kontroll.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast-53/13784414-1-nor-NO/Terningkast-5_logo.jpg" width="34" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast 5" title="Terningkast 5"> </div> </div> </div> </div><p>«Adam er utviklet til å bli en kunnskapsboks i menneskeham. Han skaffer seg tilgang til lukkede rettsprotokoller, tjener hundretusener på aksjehandel, blir ivrig Shakespearetolker og skriver selv haikudikt. Men noe mangler. Menneskenaturen er jo ikke perfekt; den er pragmatisk, kynisk, omtrentlig. Hvilke algoritmer kan skape det uperfekte mennesket – altså det «ekte»? <i>Maskiner som meg</i> er en tankevekkende roman som også er intenst underholdende, i beste Ian McEwan-tradisjon.» Inger Bentzrud, <i>Dagbladet</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast-53/13784414-1-nor-NO/Terningkast-5_logo.jpg" width="34" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast 5" title="Terningkast 5"> </div> </div> </div> </div><p>«... en glup, ambisiøs historieforteller av et forman som samtidslitteraturen knapt ha særlig mye av.» Steinar Sivertsen, <i>Stavanger Aftenblad</i></p><p>«[<i>Maskiner som meg</i>] er en tankevekkende og iblant rørende roman, med velsmurt narrativt driv, om spørsmål vi burde vært langt mer opptatt av.» Anne Merethe K. Prinos, <i>Aftenposten</i></p><p>«Ian McEwan har skrevet en skarp, urovekkende og humoristisk roman om den dagen kunstig intelligens tar over for oss som er født av kjøtt og blod.. Så var det kjærligheten,da. Og kunsten, som tar opp i seg vår menneskelige feilvarlighet. Kan en maskin erfare den? Slike eksistensielle spørsmål diskuterer Ian McEwan. Det kunne blitt svimlende uforståelig. Det blir foruroligende jordnært. » Anne Cathrine Straume,<i> NRK</i></p><p> «Variasjonen i tema og fortellerstemme gjør ham til en av britisk litteraturs mest interessante forfattere. Finessen han gjennomfører hvert prosjekt med kan på sikt gi ham Nobelprisen i litteratur.» Gerd Elin Stava Sandve,<i> Dagsavisen</i><br><i> </i></p><p>«<i>Maskiner som meg</i> glitrer med relevans.» <i>Financial times</i></p><p>«<i>Maskiner som meg</i> makter å kombinere den mørke syrligheten fra McEwans tidligere fortellinger med senere verkers lettleste publikumsfrieri. En roman så smart som denne burde ikke være morsom, men det er den.» <i>Observer</i></p><p>«Trolig den beste britiske forfatteren i sin generasjon, hvis ideer er viktige, nå mer enn noensinne.» <i>Daily Express</i></p><p>«<i>Maskiner som meg</i> minner oss om at forfattere som McEwan ser vi bare én gang per generasjon.» <i>Spectator</i></p><p>«Moralsk kompleks og svært urovekkende.» <i>The Guardian</i> </p><p>«<i>Maskiner som meg</i> glitrer med relevans.» <i>Spectator</i></p><p>«En sylskarp idéroman. McEwans bok om hvordan en robots personlighet blir til, lar ham spekulere over personlighetens natur og dermed over selve humaniteten … forførende.» <i>The New York Times</i> </p><p>«Det menneskelige dramaet gjør <i>Maskiner som meg</i> slående relevant, selv om historien finner sted i en fiktiv verden 40 år tilbake i tid.» <i>The Washington Post</i> </p><p>«En tankevekkende, velsmurt litterær maskin.» <i>NPR</i> </p><p>«Denne modige, briljante romanen forteller en fascinerende historie fra begynnelse til slutt, samtidig gir den oss ideer om hvem vi er, hva vi føler, hva vi skaper, og hva vi kan komme til å bli.» <i>Minneapolis Star Tribune</i> </p><p>«Fortellingen er drivende, takket være personenes motiver, vendepunktet som plutselig rekonstruerer vår forståelse av plottet, og Adam, hvis tvetydige energi både er gåtefullt menneskelig og samtidig ikke, og vår uvitenhet om det hele.»<i> The </i><i>Guardian</i></p><p>«En fengslende roman om mennesker, maskiner og hva som danner et selv.»<i> Publishers </i><i>Weekly</i> </p><p>«McEwan bringer humor og en rekke etiske grublerier til en advarende fortelling om kunstig intelligens.» <i>Kirkus</i> </p>
<p><i>Jim Sams, en flink, men på ingen måte dypsindig mann, våknet den morgenen fra noen urolige drømmer og oppdaget at han var forvandlet til en kjempemessig skapning.</i></p><p> I sitt tidligere liv ble Jim Sams enten fryktet eller ignorert, men etter å ha gjennomgått en metamorfose er han gjenoppstått som den mektigste mannen i Storbritannia. Som statsminister har han ett oppdrag, og det er å lytte til folkets røst og lede politikken i en ny og dramatisk retning. Ingenting skal stå i veien: ikke opposisjonen, ikke motstanderne i hans eget parti. Ikke engang reglene i det parlamentariske demokratiet.</p><p>Britiske Ian McEwan er en av Vestens mest anerkjente nålevende forfattere. Om romanene hans er ikledd komediens sylskarpe vidd med groteske karakterstudier, eller dramaets emosjonelle og undersøkende drakt, stiller de ofte dypt eksistensielle, etiske og politiske spørsmål. I <i>Kakerlakken </i>inverterer han Kafkas "Forvandlingen" i en bitende politisk satire om Brexit.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terning5/8916872-1-nor-NO/terning5_logo.jpg" width="42" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terning5" title="terning5"> </div> </div> </div> </div><p>«Snarere enn å trekke inn følehornene og erklære seg som hevet over det politiske narrespillet, kaster McEwan seg ut i det dagsaktuelle og spidder aktørene med sin skarpe penn. Det fortjener applaus.» Inger Bentzrud, <i>Dagbladet</i></p><p>«En komisk triumf. Hvordan gjør du narr av noen som gjør en fantastisk jobb med å gjøre narr av seg selv? McEwan leverer med stil og bravur.» <i>Observer</i>, Book of the Day</p><p>«McEwan beskriver Jim Sams komplott med en prosa så presis at planen framstår med en viss tyngde. Og det er dette som gjør det så morsomt. Det er kanskje for mye å be om at latter kan få Brexit til å forsvinne, men den komiske allegorien skaper i det minste et pusterom i en politisk farse som for lengst har sluttet å være morsom.» <i>The Guardian</i></p><p> «<i>Kakerlakken </i>er en satirisk kortroman for vår tid, skarpt observert og ofte svært morsom … en underholdende lesning som utfordrer dagens situasjon i Storbritannia.» <i>Eastern Daily Press</i></p>
<p><b>Leveringstid 2-3 uker (Print-on-Demand).</b></p><p>Til tross for at mange av dagens politikere, næringslivsledere, forskere, miljøorganisasjoner og samfunnsborgere sier at vi må slutte å ødelegge miljøet, virker det ikke som om dette følges nevneverdig opp med handling. Hvorfor er det slik?</p><p>Miljøproblemer handler om samfunnets utforming – hvordan det er organisert, hvilke verdier som fremmes, og hvilke produksjons- og forbruksmønstre som begunstiges. Dermed handler de også om hvordan mennesker tenker, vurderer og handler. Her diskuteres politikkens muligheter i en globalisert verden, vitenskapens betydning for å kunne peke ut hva som er miljøvennlig og miljøfarlig, samt medborgernes muligheter til å påvirke samfunnets utforming.</p><p>Boken er beregnet på studenter som i utdanning og kommende yrkesutøving kommer i kontakt med miljøspørsmål, f.eks. lærere, ingeniører, miljøvitere, samfunnsplanleggere og økonomer. Den er også rettet mot samfunnsvitenskapelige utdanninger.</p>
<p>Siden Dora Jean Beatty og ektemannen Harold innså at de ikke kunne få barn, har Harold hatt for vane å forsvinne i flere dager - for så å dukke opp igjen uten så mye som en unnskyldning eller en forklaring. Nå har Harold vært borte så lenge at Dora Jean har begynt å lure på om «hele greia», det vil si ekteskapet, er over. Men så får Dora Jean et overraskende tilbud som kan gi henne og Harold en ny start.</p><p>«Midtveis mellom tapt og funnet» er en varm, humoristisk og frisk Jamie Ford-novelle fra USA under andre verdenskrig. Som Ford skriver i det medfølgende forordet, er karakteren Dora Jean hentet fra hans suksessroman <i>Hotellet på hjørnet av bitter og søt</i>. <i>Hotellet på hjørnet av bitter og søt </i>(2009) solgte to millioner eksemplarer verden over, hvorav 140 000 i Norge.</p><p>I januar 2014 kommer endelig Jamie Fords lenge etterlengtede andre roman ut på norsk. <i>Sanger til Willow Frost </i>forteller historien om 12 år gamle kinesisk-amerikanske William Eng, som vokser opp på barnehjem i Seattle under Den store depresjonen. Overbevist om at den glamorøse sangerinnen Willow Frost er moren hans, rømmer William fra barnehjemmet. Men Willow Frosts historie viser seg å være mye mer komplisert enn Hollywood-fantasiene William har sett på lerretet.</p>
null