<p>En februarkveld blir landets statsminister skutt og drept på åpen gate. Politisjef Rolf Utterström tar kommandoen over etterforskningen, men ingen arresteres for ugjerningen. Drapet forblir et åpent sår i samfunnet.</p> <p>Tretti år senere får journalist Roger Lilja i oppdrag å skrive en artikkel om drapet. Han kommer i kontakt med en jurist og etterretningsoffiser som påstår at han sitter på informasjon om det som faktisk skjedde. Det ser ut som alt startet en helg i Frankrike noen få måneder før henrettelsen, der en indre krets fra den politiske makteliten møttes.</p> <p><span style="color:black">Lena Andersson er en av Sveriges ledende romanforfattere og samfunnsdebattanter. I <em>Koryfeene–en konspirasjonsroman</em> utforsker hun temaer som løgn og sannhet, og skriver med intelligent humor og fornøyelig ironi.</span></p>
<p>Skuespilleren Rebecca har passert femti, men er fortsatt like tiltrekkende. Oscar, en førtitre år gammel forfatter med skrivesperre, harselerer med folk på nettet og hører på rap mens han prøver å skrive en ny bok. De omfavner begge myten om den plagede kunstneren og er eksperter på blandingsavhengighet, men begynner å kjenne at det kanskje er på tide å endre kurs. </p> <p>Zoé er knapt tretti, hun er feminist, avhengig av sosiale medier og vil ikke ha det bra. Hun har blitt seksuelt trakassert av Oscar og outer ham på nettet.</p> <p>Men under pandemi og lockdown, med internett som eneste klippe, tvinger det seg fram uventede vennskap mellom dem – og en kime til raushet og selvinnsikt.</p> <p>Despentes, forfatteren av <em>Vernon Subutex</em> som gikk sin seiersgang verden over, er tilbake med en forrykende, sprelsk og varm roman om tiden vi lever i. </p>
<p>Fra forfatteren av Vernon Subutex-bøkene kommer en forrykende tekst om feminisme, sex, makt og kjønn.</p><p>King Kong-teori er en kraftfull, provoserende og personlig beretning som springer ut fra Despentes’ egne erfaringer med prostitusjon, voldtekt og simpelthen det å være kvinne. Her knuser hun vante oppfatninger og tvinger oss til å se på våre egne tilstivnede holdninger – også de feministiske.</p><p>King Kong-teori er en selvbiografi og et manifest som maner til opprør – dette er Despentes' mest elskede og utskjelte verk.</p><p> «Et manifest for vår tid.» Paris Review<br /> «Jeg kan nesten ikke komme på en bok jeg har hatt større glede av de siste årene enn King Kong-teori. … Virginie Despentes viser en frisk, nødvendig, inspirerende vei fremover, akkurat som hun har gjort i flere tiår nå i en rekke medier. Denne boken er en klassiker, og jeg er så takknemlig for den.» Maggie Nelson<br /> «Despentes er blitt en slags kult-helt, en skytshelgen for usynlige kvinner.» New York Times <br /> «Jeg elsker King Kong-teori … Denne korte flammende boken er viktig.» Eileen Myles<br /> «Despentes blir ofte beskrevet som en rocka Balzac ... Hun ligner også vekselvis på William Gibson, George Eliot og Michel Houellebecq, men med en lysere holdning.» Chris Kraus<br />«Dels memoar, dels kritisk avhandling om maskulinitet og makt … King Kong-teori er den typen bok du ønsker å gi til alle du kjenner. Den fengsler deg fra de aller første linjene.» Harper's</p>
<p><i>Datteren</i> er Lena Anderssons oppfølger til den kritikerroste romanen <i>Sveas sønn, </i>om sosialdemokraten Ragnar som strever med å finne seg til rette i den moderne tiden. I <i>Datteren</i> møter vi Folkhemmets barnebarn. Ikke minst følger vi Ragnars datter Elsa på vei ut i livet, fra barnets undring over verden til den unge kvinnens konfrontasjon med tidens nye ideer og tenkemåter – mens Folkhemmet, slik faren så det, sakte oppløses og synet på mennesket, samfunnet og tilværelsen utfordres på alle måter.</p><p>Lena Andersson (f. 1970) har skrevet flere romaner som har fått mye oppmerksomhet. <i>Rettsstridig forføyning</i>, som kom på norsk våren 2014, ble hennes gjennombruddsroman. Den fikk svært gode anmeldelser både i Norge og Sverige, er utkommet i en rekke land og vant Augustprisen 2013 i kategorien årets svenske skjønnlitterære bok. Samme år ble Andersson tildelt Svenska Dagbladets litteraturpris og Publicistklubbens Guldpenna for sin rolle som skribent. I 2018 utkom <i>Sveas sønn</i>, også den til strålende kritikker i norsk så vel som svensk presse.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo19/20306709-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo" /> </div> </div> </div> </div><p>«Fra undrende barn til klarsynt skildrer av sosialdemokratiets slingrende vei mot undergangen. Lena Andersson ... ruver.» <i>Jan Askelund, Stavanger Aftenblad</i></p><p> «Vidunderlig humoristisk Sverige-portrett fra Lena Andersson.»<br />Atle Christiansen, <i>Aftenposten</i></p><p>«I likhet med de populære Ester Nilsson-bøkene er både <i>Sveas sønn</i> og <i>Datteren</i> like stringente, kantete og pussige som sine hovedpersoner; bøkene er like deler idéutforskning og menneskelig komedie – og tvers igjennom en fest.» <i>Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen</i></p><p>«Provoserande og underhaldande om nyare svensk historie.» Marta Norheim, <i>NRK</i></p><p><i>«</i>Solid feste og godt driv i boka om folkhemmets datter. Med nådeløs konsentrasjon hakker Lena Andersson løs på den akademiske forestillingen om at språk skaper folk, ikke omvendt, i sin tørrvittige nye langrenns- og universitetsroman <i>Datteren.</i>» Gerd Elin Stava Sandve, <i>Dagsavisen</i></p><p> <i>«</i>Boka er elegant og intelligent, skrevet med humor og ironi.»<br />Vigdis Moe Skarstein, <i>Adresseavisen</i></p><p><i>«</i>Sosialdemokratiets Folkhem utfordres i denne romanen på en varm og morsom måte. Det blir aldri verken flåsete eller patetisk, men en ekte story om et levd liv fra vår egen tid.» Jan-Erik Østlie, <i>FriFagbevegelse.no</i></p><p>«Lena Anderssons romaner kommer til å bli klassikere.» <i>Expressen</i></p>
<p>Datteren er Lena Anderssons oppfølger til den kritikerroste romanen Sveas sønn, om sosialdemokraten Ragnar som strever med å finne seg til rette i den moderne tiden. I Datteren møter vi Folkhemmets barnebarn. Ikke minst følger vi Ragnars datter Elsa på vei ut i livet, fra barnets undring over verden til den unge kvinnens konfrontasjon med tidens nye ideer og tenkemåter - mens Folkhemmet, slik faren så det, sakte oppløses og synet på mennesket, samfunnet og tilværelsen utfordres på alle måter.<br> <br> Lena Andersson (f. 1970) har skrevet flere romaner som har fått mye oppmerksomhet. Rettsstridig forføyning, som kom på norsk våren 2014, ble hennes gjennombruddsroman. Den fikk svært gode anmeldelser både i Norge og Sverige, er utkommet i en rekke land og vant Augustprisen 2013 i kategorien årets svenske skjønnlitterære bok. Samme år ble Andersson tildelt Svenska Dagbladets litteraturpris og Publicistklubbens Guldpenna for sin rolle som skribent. I 2018 utkom Sveas sønn, også den til strålende kritikker i norsk så vel som svensk presse.<br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> <br> «Fra undrende barn til klarsynt skildrer av sosialdemokratiets slingrende vei mot undergangen. Lena Andersson ... ruver.» Jan Askelund, Stavanger Aftenblad<br> <br> <br> «Vidunderlig humoristisk Sverige-portrett fra Lena Andersson.»<br> Atle Christiansen, Aftenposten<br> <br> «I likhet med de populære Ester Nilsson-bøkene er både Sveas sønn og Datteren like stringente, kantete og pussige som sine hovedpersoner; bøkene er like deler idéutforskning og menneskelig komedie - og tvers igjennom en fest.» Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen<br> <br> «Provoserande og underhaldande om nyare svensk historie.» Marta Norheim, NRK<br> <br> «Solid feste og godt driv i boka om folkhemmets datter. Med nådeløs konsentrasjon hakker Lena Andersson løs på den akademiske forestillingen om at språk skaper folk, ikke omvendt, i sin tørrvittige nye langrenns- og universitetsroman Datteren.» Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen<br> <br> <br> «Boka er elegant og intelligent, skrevet med humor og ironi.»<br> Vigdis Moe Skarstein, Adresseavisen<br> <br> «Sosialdemokratiets Folkhem utfordres i denne romanen på en varm og morsom måte. Det blir aldri verken flåsete eller patetisk, men en ekte story om et levd liv fra vår egen tid.» Jan-Erik Østlie, FriFagbevegelse.no<br> <br> «Lena Anderssons romaner kommer til å bli klassikere.» Expressen</p>
<p>Vernon Subutex og gjengen rundt ham holder stevner der de danser i naturlig rus framkalt av Vernons fantastiske DJ-evner og tonene fra avdøde Alex Bleach. Slik reiser de fra sted til sted og tiltrekker seg stadig flere tilhengere; de er blitt et fenomen i sin samtid.</p><p>Men nå får Vernon en nyhet som skal ødelegge harmonien i vennegjengen. Samtidig strever Laurent Dopalet med å få tildekket den skjendige tatoveringen han ble påført av Aïcha og Céleste, og vil hevne seg på de to jentene. Og da terroren rammer Paris, begynner de alle å spørre seg om fellesskap i det hele tatt er mulig lenger.</p><p>Den tredje og siste boka om Vernon Subutex er en spektakulær avrunding av Virginie Despentes’ kritikerelskede fest av en trilogi. Hver eneste setning er ladet med energi og samfunnssatire. Med sitt skarpe analytiske blikk og sin unike stil er Despentes vår tids fremste kronikør.</p> <div class=""><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terning6/968401-1-nor-NO/Terning6_medium.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terning6" title="Terning6" /> </div> </div> </div> </div><p>«… rasende, varm og sylskarp … en litterær ‘tour de force’, en sann anarkistisk energibombe … Virginie Despentes besitter en helt enestående fortellerkraft, som gjør at det ut fra dette ville koret av indignasjon, redsel, kynisme og ekte kjærlighet, vokser fram et litterært verk av nærmest grensesprengende kvalitet.» Sindre Hovednakk, VG (om hele trilogien)</p> <div class=""><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo13/14960582-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_medium.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo" /> </div> </div> </div> </div><p>«Det finnes fabelaktige sekvenser av eufori i Despentes´ bøker, men også tennerskjærende, sint samfunnskritikk … Denne herlig frenetiske estetiske smaksforstyrrelsen av en trilogi bør man unne seg. Den er glimrende oversatt også.» Stein roll, Adresseavisen</p><p>«Virginie Despentes er et kunstnerisk råskinn … en vill og festlig roman<i>.» </i>Ingunn Økland, Aftenposten (om hele trilogien)</p><p>«Dette et storslått romanverk. Despentes <i>kan</i> stoffet sitt, stemmen er sikker og gatesmart, med rytme og driv, med uforutsigbare plotlinjer. Oversetter Gøril Eldøen har gjort en formidabel og nydelig jobb, de krevende miljøtegningene og dialogene sitter som de skal … Pierre Bourdieu er uinteressert i verdener som dem Despentes dissekerer. Derfor trenger vi dette.» Willy Pedersen, Morgenbladet (om hele trilogien)</p><p><i>Norsk presse om bok 1:</i></p><p>«Virginie Despentes’ roman er suveren.» <i>Erlend Loe, Aftenposten</i></p><p>«Despentes treffer blink. Igjen og igjen.» <i>Anne Cathrine Straume, NRK</i></p> <div class=""><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo13/14960582-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_medium.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo" /> </div> </div> </div> </div><p>Dagbladet, Adresseavisen, Fædrelandsvennen</p><p><i>Norsk presse om bok 2:</i></p> <div class=""><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo13/14960582-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_medium.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo" /> </div> </div> </div> </div><p>«Vernon Subutex er en rus i seg selv» <i>Vidar Kvalshaug, Bok365</i></p> <div class=""><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo13/14960582-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_medium.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo" /> </div> </div> </div> </div><p>«Despentes skriver rått og godt i en dynamisk, satirisk fortelling med politisk trykk. Det er energisk, klokt, forbitret og skrevet i sterk empati med de slagne.» <i>Stein Roll, Adresseavisen</i></p>
Etterlengtet "grande finale" i trilogien om Vernon Subutex.Vernon Subutex og gjengen rundt ham holder stevner der de danser i naturlig rus framkalt av Vernons fantastiske DJ-evner og tonene fra avdøde Alex Bleach. Slik reiser de fra sted til sted og tiltrekker seg stadig flere tilhengere; de er blitt et fenomen i sin samtid. Men nå får Vernon en nyhet som skal ødelegge harmonien i vennegjengen. Samtidig strever Laurent Dopalet med å få tildekket den skjendige tatoveringen han ble påført av Aïcha og Céleste, og vil hevne seg på de to jentene. Og da terroren rammer Paris, begynner de alle å spørre seg om fellesskap i det hele tatt er mulig lenger.Den tredje og siste boka om Vernon Subutex er en spektakulær avrunding av Virginie Despentes' kritikerelskede fest av en trilogi. Hver eneste setning er ladet med energi og samfunnssatire. Med sitt skarpe analytiske blikk og sin unike stil er Despentes vår tids fremste kronikør.
<p>Gabriel står på terskelen til ungdommen, men tilbringer fortsatt dagene med å gjøre guttestreker sammen med vennene sine. Han og lillesøsteren lever et uskyldig og ganske privilegert liv i Burundi, med rwandisk mor, fransk far og tjenere i huset. Samtidig som Gabriel begynner på ungdomsskolen, forandrer alt seg: Foreldrene skiller seg. Det burundiske folket stemmer fram en ny president som blir drept etter få dager ved makten. Konflikten mellom hutuer og tutsier tilspisser seg, og til slutt er krigen et faktum. Uskyldens tid er forbi, for Gabriel og vennene hans, for familien hans, og for landet deres.</p><p>Gabriel nekter først å velge side i krigen, men også han tvinges etter hvert til å forholde seg til folkemordets vanvittige omfang og menneskenes bestialitet. Men han klarer aldri helt å forstå poenget. Hvorfor skal to folkeslag være fiender bare fordi nesene deres er forskjellige?</p><p>«En fantastisk bok som ryster bokhøsten» Le Parisien</p><p>«Gaël Faye gjør en oppsiktsvekkende inntreden på den litterære scenen. […] Det er til å miste pusten av. Denne boken har alt det en veldig god bok skal ha.» L’Express</p>
<p>Vernon Subutex nærmer seg femti. Hele sitt voksne liv har han drevet platesjappa Revolver i Paris og vanket i et punkmiljø med mye festing og dop. Da butikken går konkurs fordi ingen kjøper cd-er lenger, overlever Vernon på å selge unna vinylsamlingen sin på eBay. Når det ikke er mer igjen å selge og sosialstønaden også slutter å komme, begynner Vernon å ta imot penger av sin gamle kompis, rockestjerna Alex Bleach. Men da Bleach blir funnet død av en overdose i et hotellbadekar, må Vernon finne en annen løsning.</p><p>Vernon kastes på gata. I begynnelsen sover han på sofaen hos forskjellige venner, men han ender til slutt på parkbenkene, der han gjør sitt beste for å passe på det eneste han har igjen av verdi: noen videokassetter med et potensielt eksplosivt innhold som Bleach spilte inn før han døde. Det er mange som gjerne vil ha kloa i dem, og alle forfølger de Vernon gjennom Paris’ gater – en skruppelløs filmprodusent, en frilansjournalist, en tidligere pornostjerne, en ung muslimsk jente og et profesjonelt nettroll, i tillegg til de gamle vennene hans, som blir mer og mer bekymret for ham.</p><p>Gjennom det mangfoldige persongalleriet i denne boka skapes et bilde av en tid og en vestlig verden der illusjonene for lengst er falt og hvem som helst kan ramle utenfor. Og likevel: Kanskje finnes det muligheter for motstand og samhold. </p> <div class=""><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terning6/968401-1-nor-NO/Terning6_medium.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terning6" title="Terning6" /> </div> </div> </div> </div><p>Sindre Hovdenakk, VG (om hele trilogien)</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo_logo_logo3/12373081-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo_logo_logo" /> </div> </div> </div> </div><p>Inger Bentzrud, <i>Dagbladet</i></p><p> </p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo_logo_logo3/12373081-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo_logo_logo" /> </div> </div> </div> </div><p>Stein Roll, <i>Adresseavisen</i></p><p> </p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo_logo_logo_logo3/12373081-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo_logo_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo_logo_logo_logo" title="terningkast5_logo_logo_logo_logo" /> </div> </div> </div> </div><p>Bjarne Tveiten, <i>Fædrelandsvennen</i></p><p> «<i>Vernon Subutex</i> er så sitatvennlig at jeg kunne lest hele boken høyt. Det hadde nok likevel blitt for drøyt. Språket er direkte og grovt, satiren er både provoserende og lattervekkende. Despentes treffer blink. Igjen og igjen.» <br />Anne Cathrine Straume, <i>NRK</i></p><p> «Dette er et parisportrett med så mange burleske detaljer at man fråtser storøyd i frekke observasjoner og ondskapsfulle ytringer. Virginie Despentes maler med bred pensel når hun eksponerer det livstrette og akterutseilte rockemiljøet, men hun drysser også på med finslipte detaljer …»<br />Inger Bentzrud, <i>Dagbladet</i></p><p> <i>«Virgine Despentes’ roman er suveren.»</i><br /><i>Erlend Loe, <i>Aftenposten</i></i></p><p> «Skarpt og morsomt om et rockemiljø i fall.» <br />Stein Roll,<i> <i>Adresseavisen</i></i></p><p> «<i>Vernon Subutex</i> er kort og godt en svært underholdende roman.» <br />Gerd Elin Stava Sandve, <i>Dagsavisen</i></p><p>«… rasende, varm og sylskarp … en litterær ‘tour de force’, en sann anarkistisk energibombe … Virginie Despentes besitter en helt enestående fortellerkraft, som gjør at det ut fra dette ville koret av indignasjon, redsel, kynisme og ekte kjærlighet, vokser fram et litterært verk av nærmest grensesprengende kvalitet.» Sindre Hovednakk, VG (om hele trilogien)</p><p>«Dette et storslått romanverk. Despentes <i>kan</i> stoffet sitt, stemmen er sikker og gatesmart, med rytme og driv, med uforutsigbare plotlinjer. Oversetter Gøril Eldøen har gjort en formidabel og nydelig jobb, de krevende miljøtegningene og dialogene sitter som de skal … Pierre Bourdieu er uinteressert i verdener som dem Despentes dissekerer. Derfor trenger vi dette.» Willy Pedersen, Morgenbladet (om hele trilogien)</p><p>«Virginie Despentes er et kunstnerisk råskinn … en vill og festlig roman.» Ingunn Økland, Aftenposten (om hele trilogien)</p><p><b> </b></p><p>«Virgine Despentes’ roman er suveren […] Det mest tiltrekkende med boken er at Despentes’ stemme er så sikker og smart.» Erlend Loe, <i>Aftenposten</i></p><p>«Sylskarpt. Fransk litteraturs enfant terrible leverer med sin siste roman et enestående portrett av en fortapt generasjon som ikke oppdaget hvor galt det gikk med alt.» Information, DK</p><p>«En av årets, hvis ikke tiårets, beste bøker … Denne forbløffende, fantastisk dristige, djerve og sofistikerte pikareskromanen handler om Frankrike og om oss alle.» The Irish Times</p><p>«En mesterlig blanding av karakterer, stemmer og plotlinjer med en ubestridelig sans for rytme. Dette er ikke bare en roman, det er et elektrokardiogram.» Figaro</p><p>«Sex, drugs og nittitallspunk. Dette er vår tids <i>Comédie Humaine</i>.» Culturebox</p><p> «Et mektig veggmaleri av verden i dag. Vi visste alle at Despentes kunne skrive, men vi forventet ikke dette.» Figaro Magazine</p><p>«Despentes er en merkverdig forfatter.» Express</p>
<p>I bind 2 av Vernon Subutex treffer vi den gamle platesjappeinnehaveren desorientert på en parkbenk i Paris. Laurent Dopalet, Hyena, Aïcha og Pamela Kant er først og fremst interessert i kassettene til Vernon, mens vennene han har bodd hos, leter etter ham, naget av dårlig samvittighet. De finner Vernon til slutt og tar hånd om ham, vasker ham og tilbyr ham tak over hodet. Men Vernon har fått smaken på dette nye livet, og velger å bli boende ute, i parken Buttes-Chaumont, sammen med uteliggervennene sine.</p><p>Dermed utvikler det seg et kollektiv rundt Vernon: et fellesskap der folk finner vennskap, drikke og musikk. Men ambisjonene, paranoiaen og drømmene skal krasje med virkeligheten og få store konsekvenser i dette andre bindet av Virginie Despentes’ kritikerroste mesterverk.</p> <div class=""><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terning6/968401-1-nor-NO/Terning6_medium.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terning6" title="Terning6" /> </div> </div> </div> </div><p> Sindre Hovdenakk, VG (om hele trilogien)</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast-53/13784414-1-nor-NO/Terningkast-5_logo.jpg" width="34" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast 5" title="Terningkast 5" /> </div> </div> </div> </div><p>«Vernon Subutex er en rus i seg selv» Vidar Kvalshaug, Bok365</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast-53/13784414-1-nor-NO/Terningkast-5_logo.jpg" width="34" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast 5" title="Terningkast 5" /> </div> </div> </div> </div><p>«Mørk og morsom oppfølger om undergrunnsliv i Paris … Despentes skriver rått og godt i en dynamisk, satirisk fortelling med politisk trykk. Det er energisk, klokt, forbitret og skrevet i sterk empati med de slagne.» Stein Roll, Adresseavisa </p><p>«Der Houellebecq først og fremst skildrer den selvmedlidende hvite mannen rundt de 50, lar Despentes oss møte alle samfunnets avskygninger, kjønn og aldre. Hun gir dem komplekse personligheter og moraliserer ikke.» Anne Cathrine Straume, NRK</p><p>Om oversettelsen: «Vernon Subutex 1 kom i fjor høst, nummer to nå i vår og den siste skal til norsk våren 2020 ved Gøril Eldøen, oversetteren som har oppsøkt stedene i romanen, skildret og funnet et gatespråk som ikke noe sted synes krampaktig eller overilt. For dette fikk hun Kritikerprisen for beste oversettelse, og det er bare å rope hurra for den språklige skreddersømmen også ved avslutning av denne boka.» Vidar Kvalshaug, Bok365</p><p>«… rasende, varm og sylskarp … en litterær ‘tour de force’, en sann anarkistisk energibombe … Virginie Despentes besitter en helt enestående fortellerkraft, som gjør at det ut fra dette ville koret av indignasjon, redsel, kynisme og ekte kjærlighet, vokser fram et litterært verk av nærmest grensesprengende kvalitet.» Sindre Hovednakk, VG (om hele trilogien)</p><p>«Dette et storslått romanverk. Despentes <i>kan</i> stoffet sitt, stemmen er sikker og gatesmart, med rytme og driv, med uforutsigbare plotlinjer. Oversetter Gøril Eldøen har gjort en formidabel og nydelig jobb, de krevende miljøtegningene og dialogene sitter som de skal … Pierre Bourdieu er uinteressert i verdener som dem Despentes dissekerer. Derfor trenger vi dette.» Willy Pedersen, Morgenbladet (om hele trilogien)</p><p>«Virginie Despentes er et kunstnerisk råskinn … en vill og festlig roman.» Ingunn Økland, Aftenposten (om hele trilogien)</p>