<p>Wien, 1938: Samuel Adler er fem år gammel da faren forsvinner under Krystallnatten. Denne natten mister familien alt, og for å redde sønnen skaffer Samuels mor ham en plass på et tog fra det nazi-okkuperte Østerrike til England. Han går om bord alene, og med seg har han ikke annet enn et klesskift og fiolinen sin.</p> <p>Arizona, 2019: Åtti år senere går Anita Díaz og moren hennes om bord på et annet tog, på flukt fra El Salvador til USA. Men ved ankomst blir de skilt fra hverandre, og syv år gamle Anita befinner seg plutselig alene i en flyktningleir for barn. Mens en ung sosialarbeider prøver å spore opp moren hennes, søker Anita trøst i en magisk fantasiverden.</p> <p><em>Vinden kjenner mitt navn</em> er både aktuell og tidløs – en roman om skjebnene til de mest uskyldige ofrene for krig og flukt: barna. På gripende vis skildrer Allende barns utrolige evne til å finne trøst i fantasien, musikken og fortellingene – også når virkeligheten er som mørkest.</p>
Den unge Zarité, som går under navnet Tété, er slave på den øya som senere ble hetende Haiti, helt på slutten av det 18. århundret. Handlingen i romanen strekker seg fra 1770-årene til 1810. Som så mange av slavene har Tété afrikanske aner. Som niåring blir hun solgt til den rike sukkerplantasjeeieren Toulouse Valmorain. Hun arbeider i huset hos ham, passer barna hans og gjør seg uunnværlig. Men hun blir også utnyttet av ham på det grusomste, fra første dag på Haiti, til de mange år senere fremdeles utgjør deler av hverandres liv i New Orleans i Amerika. En roman med en storslagen historisk ramme, som viser den europeiske og afrikanske innflytelsen på de amerikanske statene og koloniene. En roman om slaveholdets makabre historie og nødvendige avvikling. En roman om sterke kvinner som tar skjebnen i sin egen hånd, og som finner seg allierte der det er mulig. Men mest av alt: En rørende fortelling om kjærligheten - den mellom mor og barn, den mellom unge og nyforelskede og den mellom godt voksne mennesker.
<p>Isabel Allende er tilbake med en ny, selvbiografisk bok .; i forlengelsen av Paula.; der hun forteller, henvendt nettopp til Paula, hvordan livet hennes har vært siden datteren døde. Alle hennes gamle og nye lesere vil fryde seg over dette oppkommet av fortellerkunst, selv om mylderet av slekt og venner og tilhørende anekdoter kan gjøre noen hver tummelumsk iblant. Her får vi vite at hun satte alle inntektene fra Paulai et fond for barn i u-land, slik at ingen skulle si at hun skrev en bok for å tjene penger på sin datters død.Her blir leseren kjent med den nye storfamilien i USA, mannen Willie og hans to sønner, hans datter Jennifer, som har stoffproblemer, og Isabels sønn Nico, som lider av det samme som Paula døde av. I en strøm av anekdoter, glitrende fortalt, slik vi er vant til i Allendes romaner, møter vi i denne medrivende selvbiografien de mest utrolige skikkelser, der den fargerike moren og den minst like eksentriske agenten hennes i Spania, foruten en synsk dame, spiller viktige roller. Å være kort av vekst og å bli eldre er også noe av det hun setter muntert-kloke ord på. Og på en interessant måte viser hun linjene mellom levd og diktet liv. Alt i alt et frydefullt innblikk i et overdådig forfatterverksted.</p>
<p> Romanen tegner fascinerende bilder fra et kontinent som i dag vies stor oppmerksomhet. Ikke minst gir møtet med kvinnene i boken leserne en stor opplevelse. Som vel ingen annen moderne roman fra Latin-Amerika er <i>Åndenes hus</i> blitt – i beste forstand – folkelesning.<br> <i>Åndenes hus</i> ble også en stor suksess som film i 1993 – i Bille Augusts regi og med Meryl Streep, Jeremy Irons og Glenn Close i hovedrollene.<br> «Det er bøker som <i>Åndenes hus</i> av Isabel Allende som gjør meg lykkelig over å ha lært å lese. Romanen er et mirakel. Punktum.»<br> Tor Edvin Dahl, <i>Aftenposten</i><br> «En gang imellom kommer det seilende en roman med stor R… en fargerik familiesaga full av myter og magi.» (karakter 9 av 10)<br> Tinic Talén, <i>VG</i><br> «Spennende, dramatisk, overveldende. <i>Åndenes hus</i> er en stor roman på alle måter.»<br>Finn Øglænd, Stavanger Aftenblad</p>
<p>I San Francisco i 1866 føder en irsk nonne, latt i stikken etter et brennhett forhold til en chilensk aristokrat, en datter som hun gir navnet Emilia del Valle. Emilia vokser opp hos en kjærlig stefar og blir en selvstendig tenkende ung kvinne. Hun vil ut i verden, og vender seg til journalistikken. Da hun får muligheten til å dekke en borgerkrig i Chile. Hun griper den, og det samme gjør kollegaen Eric …</p><p>I Chile møter Emilia sin egentlige far og fordyper seg i den voldelige konflikten i landet der hun har sine røtter. Samtidig som Eric og hun finner kjærligheten, eskalerer krigen, og Emilia befinner seg i ekstrem fare. Frykten for å miste livet får henne til å stille spørsmål ved sin identitet og skjebne.</p>