<p>En saga om en sørafrikansk families tap og fall.</p> <p>Familien Swart samles i Mas begravelse. To av barna, Anton og Amor, avskyr alt familien står for. Etter årevis i trofast tjeneste blir Salome, den svarte kvinnen som har jobbet for dem så lenge de har levd, lovet sitt eget hus og sin egen tomt. Men likevel, etter hvert som årene går, forblir løftet uinnfridd.</p> <p>De gamle, dype skillelinjene i Sør-Afrika er i endring, og samfunnet framstår som mer rettferdig. Landets og familiens historie veves sammen til en fortelling om oppløsning og tapte muligheter.</p> <p><em>Løftet</em> er en skarp og øm roman, kraftfull på sitt lavmælte vis, og med en språklig sikkerhet som levner liten tvil om at dette er skjønnlitteratur på sitt aller beste.</p> <p> </p> <p>«Denne overbevisende romanen om en sørafrikansk families fall under apartheid fortjener priser.» <em>The Guardian</em></p> <p>«Galgut utvider sitt ekstraordinære materiale med en rik historie om familie, historie og sorg.» <em>Kirkus Review</em></p> <p>«Damon Galguts <em>Løftet</em> er et mesterverk om svik og empati.» <em>Independent.</em></p> <p>«Hva er en roman til for? Dette! En sørafrikansk familiesaga som sprudler av liv, er en av årets beste bøker.» <em>The Times</em></p> <p>«En familiesaga som strekker seg fra 1980-tallet til i dag, et komplekst, ambisiøst og strålende verk.» <em>Financial Times</em></p>
<p>Kvinnen i denne boken er i slutten av trettiårene, hun lever av å skrive og bor sammen med kjæresten i Toronto. Alt ligger til rette for å stifte familie, men det store spørsmålet er: Vil hun ha barn? Det virker skummelt å velge det bort – for hva om hun angrer når det er for sent? Overalt leter hun etter svar: hos venner med barn, hos en spåkone, hos en tarotkortleser og hos noen mynter som bare kan gi ja- og nei-svar.</p><p>Men det finnes flere og muligens like verdifulle måter å skape liv på: gjennom skriving og annen kunst. På den annen side har man kanskje en forpliktelse til å få barn, overfor kjæresten sin, eller overfor formødrene. Hvem er man hvis man lar det være – er man fremdeles kvinne, datter, kjæreste da?</p><p>Sheila Heti skriver personlig, likefremt og med masse humor om noe som fremdeles er tabubelagt: en kvinne som vil leve for seg selv, ikke for andre.</p><p>Oversettelsen er støttet av Canada Council for the Arts.</p><p>«<i>Morskap</i> er rett og slett en underholdende og underfundig bok om et tema som ellers er preget av gravalvor ... [den] er kategorisert som roman, men fremstår mer som en krysning mellom selvbiografi, lekfulle eksperimenter og hverdagsfilosofiske undersøkelser. Heti limer inn bilder og amatørmessige fotografier når hun vil vise hva hun mener. ... Selve denne sjangerblandingen er for så vidt velbrukt på 2000-tallet, men Heti klarer å skape en original vri.» Ingunn Økland, <i>Aftenposten</i></p><p>«<i>Morskap</i> klargjør hvorfor vi kvinner ikke for enhver pris må bli mødre – og hvorfor vi trenger bøker ... med <i>Morskap</i> har Heti skapt et fascinerende rom for å tenke rundt et underkommunisert tema i vår tid, nemlig hvordan man kan skape mening med livet hvis man ikke lever i en konvensjonell familie. Det er vel verdt å tenke på i et land der de familiepolitiske velferdsordningene er så gode at vi egentlig ikke har praktiske unnskyldninger for ikke å reprodusere oss.» Anne Bitsch, <i>Klassekampen</i></p><p>«Teksten har en egentone som rommer både alvor og humor ... Dessuten sier møtene med venninner som har barn, noe om de sosiale kravene som settes til en barnløs kvinne. Samlivet med Miles skildres sensuelt, inderlig og røft, preget som det er av både krangling, sex og omsorg, sjalusi og sinne.» Steinar Sivertsen, <i>Stavanger Aftenblad</i></p><p>«I romanen <i>Morskap</i> tar forfatter Sheila Heti muligheten til å velge eller velge vekk morskapet på alvor ... dette er en roman om å velge foreldreskap, men også om å være kvinne, og om hvordan en kvinne uten barn kan virke som en trussel for samfunnet. "Hva kommer hun til å gjøre i stedet? Hva slags bråk kommer hun til å stelle i stand?". Gjennom slike spørsmål får <i>Morskap</i> også en feministisk slagside.» Hanne Linn Skogvang, <i>Agenda Magasin</i></p><p>«Jordnær, filosofisk og viktig … bryter ned våre forventninger om hva en roman skal være.» New York Times</p><p> «En provoserende tekst som utfordrer normene for kvinnelighet.» O Magazine</p><p>«Heti er på sitt beste – skarp og leken – når hun skriver om hvorfor det ikke frister å få barn, og river ned de sedvanlige, sukkersøte oppfatningene om temaet.» The New York Times Book Review</p>
Nyoversettelse av Evelyn Waughs uforglemmelige skildring av den engelske overklassen I Gjensyn med Brideshead skuer Evelyn Waugh bakover til en gyllen tidsalder i England, før den andre verdenskrig, og forteller historien om Oxford-studenten Charles Ryders livsomveltende møte med den dekadente Sebastian Flyte og hans dypt katolske familie. På det fornemme godset Brideshead trer Sebastian inn i en verden der plikt og lyst og åndelig tro og verdslig tilfredsstillelse er i konstant konflikt. Gjensyn med Brideshead er en fascinerende og nådeløs skildring av det privilegerte aristokratiet i mellomkrigstidens England. Romanen ble gitt ut på norsk første gang i 1950, under navnet Gjensyn med fortiden, og foreligger med dette i Johanne Fronth-Nygrens nyoversettelse. Oversetteren har også skrevet etterord til utgivelsen.
<p>Da den unge, tyske innvandreren Eric Schroder er på sommerleir i New England, tar han navnet Kennedy for å passe bedre inn; en skjebnesvanger løgn som kommer til å føre ham inn på en opplevelsesrik, men til slutt tragisk kurs.</p><p>Flere år senere er det Eric Schroder selv som forteller historien om sin desperate flukt til Vermont, med den seks år gamle datteren, Meadow, i et forsøk på å unnslippe myndighetene, i en opphetet kamp om foreldreretten, og med en kone som snart vil oppdage at ektemannen ikke er den hun tror han er. Bak lås og slå tar Eric livet sitt opp til vurdering, for å forsøke å forstå og kanskje til og med kunne forklare oppførselen sin: den smertefulle atskillelsen fra moren i barndommen, den opprivende flukten til USA med den fåmælte faren, romansen som svant hen under løgnenes skygge. Og; hans stolteste øyeblikk og største nederlag som en mangelfull, men kjærlig far. </p><p><i>Schroder</i> er snedig pønsket ut av Amity Gaige og byr på dyptpløyende betraktninger om historie og farskap og de mange identitetene vi ikler oss i livet - dem vi er født med, og dem vi skaper selv.</p><p>«I <i>Schroder</i> utforsker Amity Gaige det mangslungne, grumsete terrenget der foreldrekjærlighet glir over til mani, og logikk glir over i det kriminelle. Med denne ukonvensjonelle, utsøkte romanen har vi fått en frisk og kraftfull ung, amerikansk litterær stemme.» Jennifer Egan</p><p>«Gaiges fortellertalent får en til å tro på en situasjon som burde være usannsynlig, og til å bli glad i en forteller man ikke skulle kunne bli glad i. Sjelden har et så dristig utgangspunkt for en roman vært forankret i en så tiltalende karakter.» Jonathan Franzen</p><p> </p><p>«I <i>Schroder</i> utforsker Amity Gaige det mangslungne, grumsete terrenget der foreldrekjærlighet glir over til mani, og logikk glir over i det kriminelle. Med denne ukonvensjonelle, utsøkte romanen har vi fått en frisk og kraftfull ung, amerikansk litterær stemme.» Jennifer Egan, forfatter av <i>Bølle på døra</i></p><p>«Gaiges fortellertalent får en til å tro på en situasjon som burde være usannsynlig, og til å bli glad i en forteller man ikke skulle kunne bli glad i. Sjelden har et så dristig utgangspunkt for en roman vært forankret i en så tiltalende karakter.» Jonathan Franzen, forfatter av <i>Frihet</i> og <i>Korrigeringer</i></p><p>«Dette er en bok man ikke vil legge fra seg. En bok man har lyst til å sluke i én jafs. Dette er en kule av en roman, rettet mot våre fromme holdninger til familiekjærlighet og det å være forelder. Det er ikke lett å glemme Schroder eller datteren hans eller setningene som vekker dem til liv. De som kjenner Gaiges to første romaner, vil ikke være overrasket over at hun slår til med nok en sensasjonelt god bok. Dere som ikke gjør det: Gled dere.» Adam Haslett, forfatter</p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p>