<p>En saga om en sørafrikansk families tap og fall.</p> <p>Familien Swart samles i Mas begravelse. To av barna, Anton og Amor, avskyr alt familien står for. Etter årevis i trofast tjeneste blir Salome, den svarte kvinnen som har jobbet for dem så lenge de har levd, lovet sitt eget hus og sin egen tomt. Men likevel, etter hvert som årene går, forblir løftet uinnfridd.</p> <p>De gamle, dype skillelinjene i Sør-Afrika er i endring, og samfunnet framstår som mer rettferdig. Landets og familiens historie veves sammen til en fortelling om oppløsning og tapte muligheter.</p> <p><em>Løftet</em> er en skarp og øm roman, kraftfull på sitt lavmælte vis, og med en språklig sikkerhet som levner liten tvil om at dette er skjønnlitteratur på sitt aller beste.</p> <p> </p> <p>«Denne overbevisende romanen om en sørafrikansk families fall under apartheid fortjener priser.» <em>The Guardian</em></p> <p>«Galgut utvider sitt ekstraordinære materiale med en rik historie om familie, historie og sorg.» <em>Kirkus Review</em></p> <p>«Damon Galguts <em>Løftet</em> er et mesterverk om svik og empati.» <em>Independent.</em></p> <p>«Hva er en roman til for? Dette! En sørafrikansk familiesaga som sprudler av liv, er en av årets beste bøker.» <em>The Times</em></p> <p>«En familiesaga som strekker seg fra 1980-tallet til i dag, et komplekst, ambisiøst og strålende verk.» <em>Financial Times</em></p>
<p><em>I november 1999, etter at familien hadde vært gjennom noen tøffe år, begynte Joan Didion å gå til psykiater. Hun beskrev terapitimene i en dagbok tilegnet ektemannen, John Gregory Dunne. I flere måneder skrev Didion ned samtalene med psykiateren i detalj. De første timene handlet om alkoholisme, adopsjon, depresjon, angst, skyldfølelse og det hjerteskjærende forholdet til datteren Quintana. Etter hvert utviklet temaene seg til å inkludere arbeidet, som hun over tid syntes det ble vanskeligere å konsentrere seg om. De snakket også om barndommen – misforståelser og mangel på kommunikasjon med moren og faren, og hvordan hun tidlig utviklet en egen evne til å forutse katastrofer – og om å oppsummere livet, eller, som hun formulerte det, «hva det har vært verdt». Samtalene skulle strekke seg over mer enn ti år.</em></p><p></p><p><em>Didions nedtegnelser er fylt med den særegne intelligensen, presisjonen og elegansen som kjennetegner alt annet hun har skrevet. Det er en usedvanlig intim beretning som avdekker sider ved henne som tidligere var ukjent, men stemmen er umiskjennelig hennes – spørrende, modig og klar, selv mens hun står midt i en av livets mest krevende perioder.</em></p><p></p>