<p>Ian McEwan debuterte i 1975 med novellesamlingen <i>Første kjærlighet, siste olje</i> (<i>First Love, Last Rites</i>), og regnes som en av Vestens aller største nålevende forfattere. Romanene hans ter seg ofte som kammerspill, og forfatteren leker ofte med etiske dilemmaer og eksistensielle spørsmål, gjerne ikledd det burleske og groteske. Som forfatter er han en kameleon som evner å tre inn i stadig nye omgivelser, og med titler som <i>Ved Chesil Beach</i>, <i>Om Forlatelse</i> og sist <i>Nøtteskall</i>, en kreativ og moderne omskriving av Shakespeares <i>Hamlet</i>, sett fra et fosters synsvinkel, viser han en forkjærlighet for nye miljøer, og ikke minst en stor evne til lek. Å tre inn i en bok av Ian McEwan er å aldri vite hva som venter bak neste dør. De åtte novellene i <i>Første kjærlighet, siste olje</i>, skrevet av den da 27 år gamle McEwan, kaster et ekko inn i det videre forfatterskapet hans. Romanene er spisset, kanskje mer modne nå, men <i>Første kjærlighet, siste olje</i> er, slik anmelderne i 1975 gjenkjente den som, en brilliant debut av en svært lovende forfatter.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5/629590-1-nor-NO/terningkast5_articlethumbnail.jpg" width="80" height="78" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5" title="terningkast5"> </div> </div> </div> </div><p>«<b>McEwan er en briljant stilist; selvsikker inntil det arrogante, insisterende elegant, leken og humoristisk.» </b>Cathrine Krøger, <i>Dagbladet</i></p><p class=" text-LEFT"><b>«Allerede i sin første bok viser forfatteren seg som en eksepsjonell forteller. Fortellemåter og tematikk er gjenkjennbare for den som har lest senere bøker. Her er eksistensielle dilemmaer, mennesker i ytterkanten av samfunnet, handlinger med dramatiske konsekvenser og en vilje til å bore dypt i det sant menneskelige.» </b>Turid Barth Pettersen, <i>Vårt Land</i></p><p class=" text-left"><b>Kritikernes bemerkninger i 1975:</b></p><p><b>«Dette markerer startskuddet for en talentfull og genuint kreativ forfatter.»</b> Julian Barnes<i>, New Statesman</i> 2. mai 1975</p><p><b>«En av de mest lovende novelledebutene jeg har lest noensinne.»</b> <i>Vogue</i>, april 1975</p><p><b>«Ian McEwan skriver for å sjokkere, og gjør det med bravur. Dette er en tour de force i knapphet, krydret med tørrvittig humor.»</b> <i>Times Literary Supplement</i>, 19. mai 1975</p><p><b>«Denne samlingen er brilliant utført, og den viser en originalitet som er forbløffende for en skribent som fortsatt er midt i tjueårene.»</b> <i>Observer</i>, 4. mai 1975</p><p><b>«Med denne novelledebuten viser han seg som en fascinerende, om enn skremmende, forfatter, og bildene han skaper, blir værende i minnet.»</b> <i>The Times</i>, 7. august 1975</p><p><b>«De åtte fortellingene i Ian McEwans <i>Første kjærlighet, siste olje</i> avslører en forfatter som viser et tydelig talent allerede i en alder av tjuesju … Disse nydelig utførte novellene utgjør en enestående litterær debut.»</b> <i>Scotsman</i>, 1975</p><p><b>«En sjelden gang får vi kjennskap til en skribent hvis stil er så til stede og ny, så langt fra normen vi kjenner fra engelsk litteratur, at det virker usannsynlig at de er i stand til å skrive slik og samtidig være britiske. <i>Første kjærlighet, siste olje</i> tilhører en av disse sjeldenhetene som sprenger seg en ny vei inn i engelsk samtidslitteratur. Det mest betimelige spørsmålet er: Hva er det McEwan vil komme med neste gang?»</b> <i>Encounter</i>, Juni 1975</p><p><b>«Det sies ofte om unge forfattere at de lover mye godt for framtiden. Om Ian McEwan burde man heller si: ‘Les <i>Første kjærlighet, siste olje</i> nå’.»</b> <i>New York Times</i> 28. september 1975</p><p><b>«På tross av at karakterene vi møter i <i>Første kjærlighet, siste olje</i> er utilstrekkelige inn til det groteske, trer McEwan inn i den krampaktige, umodne bevisstheten deres med en slik smittende energi og ømhet, at grusomheten ved handlingene deres og en sterk fascinasjon for den svært originale, kvikke og nedtonede stilen til forfatteren, blander seg inn i hverandre.»</b> <i>Glasgow Herald</i> 10. mai 1975</p><p><b>«Og nå over til en helt ny og særdeles talentfull forfatter, nemlig den 27 år gamle Ian McEwan. <i>Første kjærlighet, siste olje</i> er en av de mest destruktive debutene jeg har lest på lenge.»</b> <i>Daily Mail</i> 27. november 1975</p>