<p>En far og hans sønn – Juan og Gaspar – reiser gjennom Argentina i bil. De er på vei til guttens besteforeldre, mektige landeiere og medlemmer av Ordenen, et hemmelig selskap som utfører bestialske ritualer i en søken etter evig liv. Juan har i årevis vært brukt som medium for selskapet, og nå står sønnen for tur. Farens mål med reisen er å beskytte sønnen Gaspar fra den groteske skjebnen som venter ham. </p> <p>Dette foregår i militærjuntaens tid; væpnede soldater kontrollerer veiene, og farer truer overalt. Gaspars mor har nylig dødd under uklare omstendigheter, i det som kanskje ikke var en ulykke, men et rituelt drap.</p> <p><em>Vår del av natten</em> er en grensesprengende roman, en gotisk roadtrip og et sterkt familiedrama. I sin umiskjennelig burleske stil blander Enriquez overnaturlig skrekk med virkelighetsnære hendelser. Slik får hun sagt både noe om det argentinske politiske landskapet og om alt det vi ikke kan vite noe om. Med denne romanen plasserer Enriquez seg trygt blant 2000-tallets fremste søramerikanske forfattere.</p>
<p>Kvinner som setter fyr på seg selv i protest mot vold i hjemmet, tenåringer under press, venner inntil døden, gatebarn, svart magi og en kvinne besatt av en hodeskalle. Alt dette møter vi i Mariana Enriquez’ noveller, som med en sugende kraft drar leseren inn i overraskende hendelsesforløp og uhåndgripelige stemningsleier.</p><p>Enriquez er født i Buenos Aires i 1973 og regnes som en av Argentinas aller beste, og dristigste, forfattere i sin generasjon. Boka har vekket stor oppmerksomhet i Argentina, og er under utgivelse av prestisjefylte forlag i over 20 land.</p><p><b>Anmeldersitater:</b></p><p>«Nifse kvalitetsnoveller med gotiske trekk, men samtidig forbausende virkelighetsnære ...forfatterens evne til å integrere redselskabinetter med reelle og politiske klør i et land med mye mørk historikk, er imponerende i sin sidevendende stil.» Stein Roll, <i>Adresseavisen</i></p><p>«Det er nærliggande å lese dei ulike novellene ikkje berre som kontante reportasjar, men òg som ein metafor på Argentinas historie og mørke sider. Bestialitetens historie har likevel, gong på gong vist seg å både dekke og ramme meir enn éin nasjon og eitt kontinent. På den måten framstår Mariana Enriques råkande noveller som både djupt lokale og høgst globale.» Margunn Vikingstad, <i>Klassekampen</i></p><p>«<i>Ting vi mistet i brannen</i> er ikke for sarte sjeler, her er ingen solskinnshistorier med lykkelig slutt. Men stemningen, karakterene, motstanden og overraskelsene boka byr på gjør den til en helt spesiell leseropplevelse.» <i>KK</i></p><p>«Mariana Enriquez er en fjetrende forfatter det er påkrevd å lese. I likhet med Bolaño er hun opptatt av liv og død, og prosaen hennes treffer leseren med et godstogs kraft. ´Den møkkete gutten´ er en av de mest minneverdige og modige historiene jeg har lest på årevis. Historien slapp ikke taket i meg på flere uker, og den har forandret forholdet mitt til Buenos Aires, en by som står meg nær.» Dave Eggers, forfatter</p><p>«Hennes litteratur har en fysisk effekt det er vanskelig å finne et litterært sidestykke til.» Ezequiel Acuña, <i>Pagina/12</i></p><p><b>«</b>Marianas historier er ikke forsonende. De tar leseren med seg til steder hun helst ikke vil, for så å varsomt, nesten hensynsløst, frarøve henne enhver trygghetsfølelse. Mariana er det makabres mester, men dette er ikke billig spenning – hver eneste flik av mørke spiller en rolle, og disse historiene er politisk ladet.» Anne Meadows, <i>Granta/Portobello</i></p><p>«Disse nifst klarøyde, brutalt intense fortellingene er sterke saker. De presser seg på så jeg ikke kan beskytte meg bedre mot dem enn Enriquez’ morsomme, rå, skadde novellepersoner klarer å beskytte seg mot livet slik det leves.» Helen Oyeyemi, forfatter</p>
<p><em>Farene ved å røyke på senga</em> tar oss med til et Buenos Aires der marerittene aldri tar slutt. En død baby sleper seg ut av graven sin, en kvinne blir seksuelt opphisset av hjerteslag, en jentegjeng kaster stygge forbannelser, et helt nabolag går til grunne fordi de fortjener det, og en hær av savnede gatebarn inntar plutselig byen.</p> <p>Novellene i denne boka er uhyggelige, mørke og fornøyelige. De handler om empati og moral, om medmenneskelighet og umenneskelighet. Med et forfriskende blikk på tilværelsen skaper Mariana Enriquez nok en gang et litterært univers som stiller spørsmål med alt vi vet og alt vi aldri kan få vite.</p> <p> </p>
<p><em>Et solfylt sted for dystre folk</em> er en urovekkende og fengslende samling fortellinger om mennesker som får livene sine snudd opp ned i møtet med skremmende, surrealistiske eller overnaturlige hendelser. I «Mine triste døde» blir et shabby nabolag rammet av en spøkelsesepidemi. Den eneste som kan løse problemet, er en kvinne som har lært seg hvordan man kan leve side om side med spøkelsene. I «Nattfuglene» er elvebredden full av fugler som tidligere har vært lidende kvinner. Og i tittelnovellen hjemsøkes et hotell av en jente som blir funnet oppsvulmet i en vanntank på taket. Den mystiske hendelsen blir opptakten til dannelsen av en sekt som møtes for å utføre ritualer i påvente av livstegn fra jentas gjenferd.</p><p>Fortellingene i Mariana Enríquez’ univers illustrerer skyggesidene av det moderne samfunnet, der skillet mellom det gode og det onde ikke lenger eksisterer. Ved å blande skrekk, det okkulte og makabre med virkelighetsnære hendelser, gir Enríquez stemme til de undertrykte, fortapte og bortglemte, og spesielt til jenter og kvinner, og til Argentinas trøblete og brutale historie.</p><p>Mariana Enríquez er en av de fremste forfatterne i moderne søramerikansk litteratur og regnes som en mester i samtidsskrekk.</p>