Sjelden har en bok fått en så bejublet mottakelse som Lewis reise! Romanen forteller den fantastiske historien om hvordan svenske Lewi Pethrus (1884 - 1974) la grunnlaget for pinsebevegelsen. I dag utgjør pinsemenigheten en av verdens mest tallrike trossamfunn. Hvordan kunne én enkelt mann starte noe så stort? Det er bare ett av mange spørsmål som Per Olov Enquist tar opp. Men boken handler også om Lewi Pethrus' venn, den demoniske dikteren Sven Lidman, og til syvende og sist om kjærlighet, svik, om arbeiderbevegelsen og Sverige gjennom hele det forrige århundret. Terningkast 6. «Et mesterstykke.» Yngvar Ustvedt, VG «Storslått Enquist.» Christopher Hals Gylseth, Dagbladet «Lewis reise på 600 sider er på visse vis tett på selvportrettet. Og på mesterverket.» Per Haddal, Aftenposten «På mesterlig vis binder Enquist de mange elementene sammen til en fortelling av betydelig kraft . både historisk og menneskelig.» Tone Solberg, Dagens Næringsliv
Ny roman om kjærlighet av Per Olov Enquist! Omkring fire fantastiske skikkelser i forrige århundreskiftes Paris vever Per Olov Enquist en roman om den umulige kjærligheten. I sentrum står Blanche Wittman, en gang verdens mest berømte pasient, og Marie Curie, dobbel nobelprisvinner, men utstøtt på grunn av en forbudt kjærlighetsaffære. Blanche Wittman var pasient på det berømte La Salpêtrière-sykehuset. J M Charcot var legen hennes, han som ble verdensberømt for sin hypnosebehandling av hysteripasienter. De hadde et kjærlighetsforhold. Strindberg og Freud var blant dem som ble trukket til seansene hans. Senere ble Blanche Marie Curies assistent, og hennes fortrolige, ikke minst når hun vikles inn i en skandaløs kjærlighetsaffære. Det er den hysteriske, den elskende, den stråleskadde og den amputerte Blanche som er sentrum i fortellingen.
<p><i>Lignelsesboken </i>er en åpen og undrende roman som foregår i et kjent landskap, der nye detaljer avdekkes. Den handler om hengivelse, besettelse, seksualitet, kjærlighet og religion.</p><p>Romanens aldrende forteller tenker at han burde forandre den minnetalen han holdt til Moren i menighetshuset.</p><p> Men rundt ham står en hel flokk av døende venner som advarer ham mot å forklare hvordan ting henger sammen, for eksempel det med kjærligheten.<br> Og kvinnen i Larssonsgården? Hun på det kvistfrie furugulvet? Skal han nå skrive hva som egentlig skjedde?<br> Farens notatbok, der noen av sidene er revet ut, den som er brent og borte. Plutselig dukker den opp igjen, mange år senere. Finnes det en sprekk i historien, der ting kommer til syne?<br>Skal dette føyes inn i minnetalen? Og bli den kjærlighetsromanen han aldri trodde han skulle kunne skrive?</p><p>Denne romanen handler om Moren og Faren, om alle bøkene, og om det går an å komme til klarhet i hva som egentlig betyr noe? Fortellingen vokser og blir til en kjærlighetsskildring som springer ut av et møte mellom den unge 15-åringen og en eldre kvinne på det kvistfrie furugulvet i Larssonsgården. Der starter alt.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast63/648268-1-nor-NO/Terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6" title="Terningkast6"> </div> </div> </div> </div><p> <b>FÆDRELANDSVENNEN</b></p><p> </p><p><b>«Hans første roman på fem år er en frittstående fortsettelse av <i>Et annet liv</i>; han viderefører den selvbiografiske metoden fra den kritikerroste boka om livet som alkoholiker. (...) Hans bøker, særlig denne, virker sterkere enn mye annen nordisk litteratur (...) Enquist blander bibelsk høystil med rå realisme, gjengitt med dialektord fra Skellefteå, i et språk som synger, uten like i skandinavisk prosa.»</b></p><p><b>Tom Egil Hverven, <i>Klassekampen</i> </b></p><p><b>«Det hele bæres oppe på selvfølgelig vis av Per Olov Enquists makeløse, lette prosa, hans skarpe iakttakelser og hans helt spesielle ømhet og omsorg for de mennesker og steder han skriver om. Det mye omtalte kjærlighetsmøtet, som unektelig har et lite blaff av noe sensasjonelt, blir noe ganske annet, noe eksistensielt, i denne kloke forfatterens skrift.»</b></p><p><b>Turid Larsen, <i>Dagsavisen</i></b></p><p>«Hans første roman på fem år er en frittstående fortsettelse av <i>Et annet liv</i>; han viderefører den selvbiografiske metoden fra den kritikerroste boka om livet som alkoholiker. (...) Hans bøker, særlig denne, virker sterkere enn mye annen nordisk litteratur (...) Enquist blander bibelsk høystil med rå realisme, gjengitt med dialektord fra Skellefteå, i et språk som synger, uten like i skandinavisk prosa.»</p><p>Tom Egil Hverven, <i>Klassekampen</i></p><p>«Det hele bæres oppe på selvfølgelig vis av Per Olov Enquists makeløse, lette prosa, hans skarpe iakttakelser og hans helt spesielle ømhet og omsorg for de mennesker og steder han skriver om. Det mye omtalte kjærlighetsmøtet, som unektelig har et lite blaff av noe sensasjonelt, blir noe ganske annet, noe eksistensielt, i denne kloke forfatterens skrift.»</p><p>Turid Larsen, <i>Dagsavisen</i></p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p>«Hvorfor hemmeligholdt han selv kvinnen på det kvistfrie furugulvet? Dette som kanskje var større enn troens mirakel, selv om alle som hadde kommet igjennom fornektet det? Et eller annet sted måtte det ha vært et hemmelighetsfullt avgjørende punkt i livet hans, som om han var kommet til en mørklagt jernbanetomt med slamrende sporveksler som voldsomt styrte troens potetsekk inn på et nesten gjengrodd sidespor og han selv nå ble matet <i>inn</i> til det som kaltes Livet, og det var der det egentlige fantes.»</p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p><p> </p>
null
Enquists vakre roman i ny pocketutgave. To nyfødte guttebarn blir forvekslet på fødestuen. Først etter seks år blir feilen oppdaget. Guttene, som begge har rukket å bli nært knyttet til sine respektive familier, blir nå plassert tilbake til sine «egentlige» foreldre. En sannhet som er grusom å fordøye for alle. Og alt dette skjer i en liten, svensk bygd, hvor det religiøse og moralske presset er sterkere enn nestekjærligheten.«. vakrere og vondere går det ikke an å skrive.»Tove Nilsen, Dagbladet«Mesterlig . Hvis noe fortjener betegnelsen «en sterk roman», er det denne klubben som svimeslår leseren i flere dager.»Kjell Olaf Jensen, Dagens Næringsliv«Dette er litteratur i særklasse.»Vigdis Moe Skarstein, AdresseavisenTerningkast 6. «En grusom og vakker roman.»Kristin Ofstad, Fredrikstad BladTerningkast 5. «. et alvor, en innsiktsfullhet og en intensitet som får det meste av det andre man leser til å virke overfladisk og ubetydelig.»Knut Faldbakken, VG