<p>Thomas Mann (1875–1955) mottok i 1929 Nobelprisen i litteratur, og fremtrer som en av de største tyske dikterne i det 20. århundret.</p><p>Foruten «Døden i Venezia», som utkom i nyoversettelse i 2013, inneholder denne utgivelsen en samling noveller av Mann som ikke tidligere er utgitt på norsk; «Tonio Kröger», «Tristan», «Mario og tryllekunstneren» og «Den bedratte». I sitt glimrende etterord belyser oversetter Per Qvale de fem novellenes litterære kvaliteter og mangfold. Her trekker han fram, i tillegg til stilistiske grep og litterære forelegg, hvordan Manns personlige erfaringer og samfunns- og litteraturkritikk gjenspeiles i hans forfatterskap.</p><p>De ferske oversettelsene kombinert med Qvales språkteft og engasjement for litteratur, er med på å løfte både forfatter og forfatterskap til nye høyder, og gjør denne utgivelsen til en glitrende leseropplevelse for så vel kjennere av Thomas Mann som for nye lesere.</p><p>«Thomas Manns skrivestil er både krevende og inspirerende.» Jon Terje Grønli, <i>Gjengangeren</i></p><p>«Thomas Manns skrivestil er både krevende og inspirerende. Hans omstendige miljøbeskrivelser - med de lange utredninger - krever full konsentrasjon, samtidig som de samme beskrivelser pirrer leserens sanser - som hos få andre. Vi både ser og lukter sinnsstemningenes uttrykksfulle overleveringer.» Jon Terje Grønli, <i>Gjengangeren</i></p>
<p><i>Sannheten er at han aldri utviklet seg som kunstner. Han ble ikke bedre, han ble ikke dårligere … Samtidig var dette hans storhet, ved aldri å svike seg selv forble han middelmådig og grandios, hvor dypt man enn borer i den svenske kunsthistorien, finner man alltid Klingsor nede på de største dypene.</i>[…]</p><p>Den middelmådige kunstneren Klingsor portretteres med varme, humor og inderlighet. Vi følger ham fra hans kunstneriske åpenbaring i møte med et skjevt glass på en stubbe i skogen, via brevkurs i tegning og maling med den eldre og engasjerte Fanny, til Paris i sporene etter sine franske forbilder i stilleben. Hans oppturer og nedturer, og ikke minst hans – i noens øyne reaksjonære – forestillinger og teorier om kunsten og verden. Med det gripende portrettet av den ukjente kunstneren Klingsor viser Lindgren nok en gang at han er av høy litterær klasse. Aldri har middelmådighet blitt fortalt så stort.</p> <div class=""> <div class="content-view-embed"> <div class="class-file"> <div class="content-body attribute-pdf"> <a href="/content/download/156453/3301639/file/Omtale - Tønsberg Blad - Finn Stenstad.pdf">Omtale av Lindgren - Tønsberg blad - Finn Stenstad</a><span>(pdf, 1.019,20 kB) Omtale Lindgren - Tønsberg blad </span> </div> </div> </div></div><p>«Underfundig om kunstens vesen.» Arne Dvergsdal, <i>Dagbladet</i></p><p>«Romanprosaen er knistrande frisk.» Sindre Ekrheim, <i>BT</i></p><p>«[Lindgren] er ein stilist i særklasse.» Steinar Lillehaug, <i>Klassekampen</i></p><p>«Den uforlignelige Torgny Lindgren har gitt oss en ny stor leseopplevelse.» Turid Larsen, <i>Dagsavisen</i></p><p>«Torgny Lindgrens univers gjør meg euforisk.» Elin Lucassi, <i>Litteraturmagazinet</i></p><p>«En bemerkelsesverdig nytelse fra begynnelse til slutt.» Magnus Persson, <i>Svenska Dagbladet</i></p><p>«Klingsor er 'middelmådig og grandios'. Romanen om ham er kun grandios.» Magnus Ringgren, <i>Aftonbladet</i></p><p>«Det er snev av alvor når teksten beskjeftiger seg med en kunstner vi ellers ikke hadde lagt merke til, og det knyttes store og viktige spørsmål om kunst og liv til denne ubetydeligheten av en kunstner.» Astrid Fosvold, <i>Vårt Land</i></p><p>«Underfundig om kunstens vesen.» Arne Dvergsdal, <i>Dagbladet</i></p><p><i>«</i>Lindgren har som alltid full kontroll over sin muntermelankolske miks av overdrivelser og understatements, frodig lek og dypt alvor, bibelske allusjoner, heslige matretter og kunsthistoriske referanser. Han avkler menneskelig dårskap, drøfter kunstens verdi og tilblivelse og parodierer ukritisk biografiskriving.» Ole Jacob Hoel, <i>Adresseavisen</i></p><p>«Torgny Lindgrens nyeste roman er først og fremst en bitende og morsom satire over ukritisk biografering, nesegrus persondyrkelse og pompøst språk ... Selv om fortellerens historie treffer høyt over mål, er Torgny Lindgrens eget sikte svært treffsikkert.» Lasse Midttun, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Torgny Lindgren reiser dei store og dei små spørsmålane om kunsten og livet ... Den underfundige stilen kombinert med Lindgrens suverene forteljeteknikk lyftar eit slikt stoff til fornøyelege, men også ettertenksame høgder ... Romanprosaen er knistrande frisk.» Sindre Ekrheim, <i>BT</i></p><p>«Det skapar optimisme å lesa bøkene til Lindgren, for han tapar seg ikkje... Han er ein stilist i særklasse.» Steinar Lillehaug, <i>Klassekampen</i></p><p>«Noen forfattere blir bare bedre med årene, omtrent som god vin. Svenske Torgny Lindgren (76) er blant disse gamlekara som forbløffer med velopplagt, duggfrisk og original skrivekunst i stadig nye utgivelser. Så også med <i>Klingsor</i> (…) Den uforlignelige Torgny Lindgren har gitt oss en ny stor leseopplevelse.» Turid Larsen, <i>Dagsavisen</i></p><p>«Klingsor forblir en middelmådig kunstner og får forfatterens sympati for det. Lindgrens roman blir alt annet enn middelmådig, men så handler [boken] heller ikke om Klingsor, men om skapelsens vilkår.» Atle Christiansen, <i>Aftenposten</i></p><p>«Torgny Lindgrens univers gjør meg euforisk.» Elin Lucassi, <i>Litteraturmagazinet</i></p><p>«Lindgren har skrevet en fortelling som oser av sindighet, humor, kompleks ironi og et stort alvor. En bemerkelsesverdig nytelse fra begynnelse til slutt.» Magnus Persson, <i>Svenska Dagbladet</i></p><p>«Klingsor er 'middelmådig og grandios'. Romanen om ham er kun grandios.» Magnus Ringgren, <i>Aftonbladet</i></p><p><i> </i></p>
Enquists vakre roman i ny pocketutgave. To nyfødte guttebarn blir forvekslet på fødestuen. Først etter seks år blir feilen oppdaget. Guttene, som begge har rukket å bli nært knyttet til sine respektive familier, blir nå plassert tilbake til sine «egentlige» foreldre. En sannhet som er grusom å fordøye for alle. Og alt dette skjer i en liten, svensk bygd, hvor det religiøse og moralske presset er sterkere enn nestekjærligheten.«. vakrere og vondere går det ikke an å skrive.»Tove Nilsen, Dagbladet«Mesterlig . Hvis noe fortjener betegnelsen «en sterk roman», er det denne klubben som svimeslår leseren i flere dager.»Kjell Olaf Jensen, Dagens Næringsliv«Dette er litteratur i særklasse.»Vigdis Moe Skarstein, AdresseavisenTerningkast 6. «En grusom og vakker roman.»Kristin Ofstad, Fredrikstad BladTerningkast 5. «. et alvor, en innsiktsfullhet og en intensitet som får det meste av det andre man leser til å virke overfladisk og ubetydelig.»Knut Faldbakken, VG
<p>Hovedpersonen Garp, som vi følger fra fødsel til død, er forfatter, som sin mor. Fra moren har Garp arvet en slags katastrofeangst. Han blir patologisk opptatt av å beskytte sine nærmeste, kone og barn, mot den vold som lurer under overflaten i universitetsbyen hvor de bor.</p> <p> </p>
null