<p>Gjennom en rekke bøker, noveller og romaner har Ferdinand von Schirach satt søkelyset på temaer som forbrytelser, straff og soning.</p> <p>I <em>Ettermiddager</em> skriver han om milde sommermorgener, regnfulle ettermiddager og svarte netter. Historiene hans er lagt til Berlin, Pamplona, Oslo, Tokyo, Zürich, New York, Marrakech, Taipei og Wien. Det er korte fortellinger om det som forandrer livene våre, om tilfeldigheter, feile beslutninger og lykkens flyktighet.</p>
<p>Ferdinand von Schirach er forsvarsadvokat og kritikerrost, bestselgende forfatter, kjent for sine mesterlige beskrivelser av forbrytelser og straff fra rettssalens indre. Tekstene i <em>Kaffe og sigaretter</em> består av personlige skildringer, notater og finurlige observasjoner. Han forteller om flyktige øyeblikk av lykke, ensomhet og melankoli, løsrivelse og hjemlengsel. Han lar sine betraktninger rundt kunst, som Mikael Hanekes filmunivers samt romaner som F. Scott Fitzgeralds <em>Den store Gatsby</em> og Ernest Hemingways <em>En varig fest</em>, smelte sammen med erfaringer fra ulike straffesaker han har jobbet med. Slik forsøker han å forstå kompleksiteten i menneskesinnet – hvordan vi oppfatter rett og galt, hva det vil si å miste verdighet – og hva som gjør oss dypt menneskelige.</p> <p>Ferdinand von Schirach står bak de hyllede novellesamlingene <em>Forbrytelser</em>, <em>Skyld og Straff</em>, som gir et unikt innblikk i en verden av justis lukket for folk flest. <em>Kaffe og sigaretter</em> viser hvor forfatteren henter tankegodset sitt fra og er hans mest personlige bok hittil.</p> <p> </p>
<p>Omreiseren, entertaineren og provokatøren Tyll Ulenspiegel er født tidlig på 1600-tallet, en tid hvor overtro, magi og mørke krefter er kirkens fremste fiende. Tylls far er møller, men også magiker og vitenskapsmann, og ganske snart vekker han harme hos det lokale presteskapet. Tyll tvinges ut i verden for å overleve, og med seg på reisen tar han med seg bakerens datter, Nele. Sammen reiser de gjennom et land ødelagt av trettiårskrigen, mens de trollbinder og underholder massene med et show som ingen har sett maken til.</p><p>Daniel Kehlmann er forfatteren av den bestselgende romanen <i>Oppmålingen av verden</i>, en bok som har solgt nærmere 3 millioner eksemplarer i mer enn 40 land verden over. I fortellingen om Tyll og dem han møter på sin vei, blander Kehlmann folketro, skrøner og historiske skikkelser på finurlig vis. Romanen utgjør en underholdende og ikke minst burlesk rekonstruksjon av trettiårskrigen.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo16/5955830-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Fremragende om Trettiårskrigen, og om gjøgleren Tyll Ulenspiegels rolle i den ... Med varme, innlevelse og humor utforsker så Kehlmann de eksistensielle grunnspørsmål som dermed oppstår, blander magi med vitenskap og overtro med fakta, folketro og skrøner med historiske begivenheter og faktiske personer, dykker ned i kjærligheten, lysten og lidelsen, liv og død, og kombinerer det alvorlige og reflekterte med det humoristiske og underholdende i en svært så lesverdig roman.» Sigmund Jensen, <i>Stavanger Aftenblad</i></p><p>«I <i>Tyll</i> er Kehlmann for første gang siden debuten <i>Oppmålingen av verden</i> tilbake i det historiske landskapet. Å sette seg inn i tidsmaskinen er noe han behersker. Jakten på mening fremstår temmelig fåfengt i den meningsløse krigen. Det er der Tyll-skikkelsen kommer inn. Livet er en jammerdal. Gjøgleren er den som kan kunsten å tilsynelatende meningsløst balanserer på line, høyt over mennesker som et øyeblikk glemmer både tid og sted. Tyll og Kehlmann er helt klart ute i samme ærend. Det gjelder å fange sitt publikum, slik at vi glemmer at vi er til! Det lykkes Kehlmann med denne gang.» Knut Hoem, <i>NRK</i></p><p>«En mesterlig roman.» <i>Der Standard</i></p><p> «Og nå kan jeg melde om en virkelig triumf innenfor tyskspråklig samtidslitteratur. Språkberuset, mettet med bilder og fortryllet har jeg klappet igjen den nye romanen til Daniel Kehlmann: Et slikt underverk av en bok møter man ikke hvert år! Virkningsfullt som aldri før lykkes det Kehlmann å iscenesette en maskerade rundt makt, maktmisbruk og den linedans vår eksistens har i seg, rundt en Tyll Ulenspiegel som er flyttet fra senmiddelalderen til tiden rundt Tredveårskrigen. Henrivende!» <i>Druckfrisch</i></p><p>«<i>Tyll</i> er en fullvoksen menneskehetsbok fordi det her dreier seg om den store helheten – om liv og død, kjærlighet, lyst og lidelse.» <i>Mannheimer Morgen</i></p><p>«I <i>Tyll</i> fremmaner Daniel Kehlmann på mektig og kunstferdig vis en krigstid som aldri vil ta slutt. […] en skriftens linedanser, en ordenes sjonglør, en historiens gjøgler.» <i>Tages-Anzeiger</i></p><p>«Var denne 42-årige forfatteren noen gang bedre? Nei. […] Slik triumferer Tyll på alle fronter: som innblikk i maktens mekanismer, som magisk sammensmelting av myte, påfunn og historisk forferdelse, men fremfor alt er den en menneskeskildrers mesterstykke.» <i>Kölnische Rundschau</i></p><p>«Detaljkyndig, språkmektig og kunstferdig er denne romanen, kanskje Kehlmanns beste bok siden <i>Die Vermessung der Welt</i> [<i>Oppmålingen av verden</i>]. Andre kan skrive hva og hvordan de vil, han skriver et epos om Tredveårskrigen. At han har midlene til dette til sin rådighet, hersker det ingen tvil om i <i>Tyll</i>.» <i>Süddeutsche Zeitung</i></p><p>«Kehlmann er en språktrollmann. Han lar leseren føle, lukte, smake Tredveårskrigen. Boken er skitten, fuktig og kald, det stinker pest, død og fordervelse – og den er likevel så livsbejaende og avgrunnsdyp komisk. Kort sagt, <i>Tyll</i> er fordømt storartet.» <i>ZDF heute-journal</i></p><p>«Den kjente spilloppmakeren vi møtte allerede i barnebøkene og som om mulig alltid var ubehagelig – hos Kehlmann vil man like ham svært godt […] <i>Tyll</i>, en vilt underholdende bok, har trekk av en klassiker.» <i>Frankfurter Rundschau</i></p><p>«Et mesterstykke […]. Hvilken utømmelig bok er ikke dette og for et storartet stoff. […] Den er dessuten den mest uvanlige Europa-romanen på mange år […]. Sist, men ikke minst dreier det seg om en fantastisk bok med historier, et stort teater, det er kino og diktning i ett. […] vi ser Daniel Kehlmann på et kunstens høydepunkt.» <i>Neue Zürcher Zeitung </i></p><p>«Kehlmann tegner her opp et panorama av en ekstremt medlidenhetsløs epoke, der et menneskeliv ikke teller og mennesker går i stykker, rett og slett. Men opp mot denne verdens hardhet setter Kehlmann en tone av aktsomhet for menneskelig elendighet. […] Daniel Kehlmanns beste roman hittil.» <i>SWR2</i></p><p>«I Kehlmanns store historie om maktens redsler og om menneskenes uovervinnelige livsvilje speiles verdenshistorie og individenes historie i mangfoldige brytninger og fasetter. […] Daniel Kehlmanns <i>Tyll</i>-bok er kunstferdig komponert, dens rikdom på innfall og hentydninger, dens språk- og stilsikkerhet imponerer: en grandios sjonglering mellom historisk og pikaresk roman.» <i>Kulturradio rbb</i></p><p>«Denne romanen, Kehlmanns hittil beste, handler også om dette: […] der alt er ødelagt, der ingenting lenger minner om de opprinnelige beboerne; […] her er det de døde selv som gjør seg bemerket […] At vi nå ser dem tydeligere, så tydelig at det gjør vondt, har vi denne store romanen å takke for.» <i>Frankfurter Allgemeine Zeitung </i></p><p>«Kehlmanns prosa har en sugende virkning, hvert minutt han kjempet om den perfekte setningen på sitt ulinjerte ark, har båret frukt.» <i>Focus</i></p><p>«Den store forskjellen fra <i>Oppmålingen av verden</i> ligger i tonen som gir seg av det forferdelige stoffet: ødeleggelsen av verden. […] Traumatisering, fortrengning, (u)-muligheten av å fortelle er et hovedtema i Tyll hinsides det historiske. […] Kehlmanns fortellerkunst er hele tiden forbløffende, den er lett, den er illusjon, den er dans på en line i svimlende høyde.» <i>Die Welt</i></p><p>«En briljant blanding av fantasi, dyp viten og vill humor – urkomisk og dødsens trist på samme tid.» <i>dpa</i></p><p>«En stor spøk.» <i>Die Zeit</i></p><p><i> «</i>Det er imponerende hvordan Kehlmann beveger seg i det historiske terrenget […]. Det skjuler seg mye i denne Tyll, denne romanen som ikke bare er full av triks, men også er enormt underholdende<i>.» <i>Der Tagesspiegel</i></i></p><p>«Tyll er den beste boken Daniel Kehlmann hittil har skrevet […] Ja, det er igjen en historiebok, som <i>Oppmålingen av verden </i>fra 2005, den mest solgte tyske romanen siden Süskinds <i>Parfymen, </i>boken som gjorde Kehlmann til tysk litteraturs verdensstjerne. Men annerledes enn den hyperionsk fortalte historien om den tyske verdensoppmåleren […] er dette nye verket et – ja – livfullt, vidunderlig udistansert skrevet, brutalt, romantisk tysk epos. […] <i>Tyll</i> er Daniel Kehlmanns seier over historien, hans historiske triumf.» <i>Der Spiegel</i></p>
<p>Olga og Herbert finner hverandre for første gang i Pommern på begynnelsen av 1900-tallet. De kommer fra vidt forskjellige kår, men det er ikke klasseskillet som holder dem fra hverandre. For mens Olga kjemper for å komme seg opp og fram i verden, er Herbert en rastløs eventyrer. Ambisjonene tar ham fra Tyskland til Afrika og Russland. I mellomtiden venter Olga hjemme med håp om at Herbert skal ta til fornuften og velge henne. Men under en ekspedisjon til Arktis opphører alle livstegn fra Herbert.</p><p>Mange tiår senere, i et lite antikvariat i Tromsø, finner en eldre mann en bunke brev postlagt for et halvt århundre siden. Brevene er fra Olga og er adressert til Herbert. Ingen av dem er åpnet.</p><p>Bernhard Schlinks <i>Olga</i> er en besettende roman om kjærlighet og savn. Den er også en fortelling om de ideologiske endringene Tyskland gikk gjennom i forrige århundre, og om menneskets forsøk på å godta fortiden. Med denne romanen treffer Schlink en emosjonell nerve, slik han gjorde med sin kritikerroste roman <i>Høytleseren</i> (<i>The Reader</i>, 1995).</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo9/16080488-1-nor-NO/Terningkast6_logo_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6_logo" title="Terningkast6_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«En av høstens viktigste oversettelser, må være den siste boka til tyske Bernhard Schlink, <i>Olga</i> … Det er Olgas kjærlighet til drømmeren Herbert som driver fortellingen: alt annet er underordnet, men likevel del av den samme tematikken - om tyskernes manglende evne til å håndtere sine drømmerier.» Valerie Kubens, <i>Fædrelandsvennen</i></p><p>«Bernhard Schlink gjenskaper [en] uoppfylt kjærlighet i denne følelsesladde boken, på gjennomført elegant vis og med den nostalgien vi kjenner ham for.» <i>Le Nouvel Observateur</i></p><p>«Bernard Schlink, som vi husker for <i>Høytleseren</i>, imponerer nok en gang med <i>Olga</i>. [Romanen forteller] om denne merkelige livsreisen, med alt den innehar av venting og ubesvarte spørsmål, overraskelser og svik.» <i>Lire</i></p><p>«En av Bernhard Schlinks hemmeligheter er hans evne til å fortelle historier gjennom å veve inn i én og samme livsfortelling de ideologiene som skiller generasjoner. <i>Olga</i> er nok et vellykket eksempel på det.» <i>Le Monde des Livres</i></p><p>«Schlink er en stemme for sin generasjon, slik Günther Grass var for sin tid.»<i> <i>New York Times</i></i></p>
<p>I <i>Straff</i> skildrer Ferdinand von Schirach tolv menneskeskjebner. Vi møter en mann som tar livet av naboen for å få være sammen med hans kone, en advokat som motvillig må forsvare en menneskehandler og en gjeng med barn som kaster stein på en blind mann i nabolaget.</p><p>Ferdinand von Schirach utforsker begreper som forbrytelse, skyld og straff i sine noveller. Han viser hvor utilstrekkelige våre definisjoner av godt og ondt er, og hvordan et tilsynelatende vanlig menneske kan ende opp som offer eller forbryter. Han dømmer aldri, men forteller empatisk om ensomhet, destruktive relasjoner og mislykkethet. Historiene hans er fortellinger om oss.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo4/5506290-1-nor-NO/terningkast6_logo_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast6_logo" title="terningkast6_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Schirachs noveller er perspektivutvidende og opplysende, og åpner for en rekke filosofiske, moralske og juridiske problemstillinger, f.eks. i åpningsnovellen 'Meddommeren', der Katharina identifiserer seg så mye med en mishandlet kvinne at hun må erklære seg inhabil, hvorpå tiltalte løslates og myrder den mishandlede kvinnen fire måneder senere. ... for denne leser er det nok i sum likevel slik at Schirach skriver kloke og suverent gode bøker som man ønsker aldri skal ta slutt.» Sigmund Jensen, <i>Stavanger Aftenblad</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo16/5955830-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Den kjente tyske forsvarsadvokaten har et grep om krimsjangeren han nærmest er alene om. ... Disse korte historiene er lærestykker i menneskelig atferd. Skildringene er avmålte og korte, ofte med setninger som rommer overraskende detaljer, oversatt av Sverre Dahl med den nødvendige kjølighet. ... Dette er virkeligheten bak straffesakene vi leser om hver eneste dag. Noen av dem blir større oppslag, andre bare notiser. Felles for dem er at de åpner et svelg av tragedie, der et uoverveid øyeblikk har endret livet fullstendig og ført til at ingenting lenger kan bli det man drømte om.» Fredrik Wandrup, <i>Dagbladet</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo16/5955830-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Novellenes provoserende fravær av emosjoner driver leseren fra tekst til tekst, og tvinger frem egne refleksjoner. ... Som god kunst skal gjøre, reiser <i>Straff</i> flere spørsmål enn svar ... Ferdinand von Schirach er blitt kalt den moderne kriminalnovellens mester. At han er en av sjangerens fornyere, er sikkert.» Fartein Horgar, <i>Adresseavisen</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo16/5955830-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Det som særpreger Schirach, er hans blikk for det uvanlige i menneskets sinn, og nettopp det gjør hans litteratur så vesensforskjellig fra de fleste andres. Novellene ender ofte med en overraskende slutt, som gjør at noen kritikere beskriver novellene hans som krim. Jeg opplever dem mer som psykologiske avsløringer av menneskets dypeste irrganger, og at styrken i litteraturen til Schirach nettopp ligger i at han sier meg noe nytt om mennesket.» Valerie Kubens, <i>Fædrelandsvennen</i></p><p>«<i>Straff</i> er en ny samling knappe, korthugde rettssalsnoveller som borer kløktig og tankevekkende i etiske og moralske dilemmaer. ... Nøkternt registrerende stiller han solidarisk på de bærende personenes side, blottet for tabloid overstyring. Denne nærmest bibelske enkelheten og renheten tilfører historiene en suggererende eksistensiell tyngde.» Pål Gerhard Olsen<i>, Aftenposten</i></p><p>«Tolv tekster man ikke glemmer – igjen fra justisverdenen, skånselsløse, presise, iblant kaldt distanserte, så igjen dypt menneskelige.» <i>ZDF heute journal</i></p><p>«Han skriver en klarhetens, lyshetens litteratur, en litteratur som ser nøye etter, selv om det ikke er pent, det som kommer til syne.» <i>Focus</i></p><p>«Von Schirach kan kunsten å utelate. Nettopp de korteste historiene hans, så harde de ofte er, besitter en forskrekket taushetens nåde.» <i>Frankfurter Rundschau</i></p><p>«Knapt noen annen forfatter kan beskrive og utløse dype følelser med så få ord. Von Schirach er en medfølende, dypt menneskelig forteller.» <i>Abendzeitung</i></p><p>«Stadig vekk blir jeg forundret over Ferdinand von Schirachs begavelse til på knappest mulig plass å gripe det motsetningsfylte, med et par ord å tegne opp det store emosjonelle rom. Stadig vekk blir jeg rørt til tårer av denne kombinasjonen av usentimental nøyaktighet og vidunderlig menneskevennlig empati som gjør tekstene hans så uforlignelige.» Michael Haneke</p><p>«Hvorfor berører disse fortellingene oss? Fordi vi alle er ensomme. Og fordi Ferdinand von Schirach igjen og igjen forteller om hvor det kan føre oss. Han forfører oss så rolig, så klart, så uimotståelig at man blir henfallen til straffen.» Florian Illies</p><p>«Han tvinger til ettertanke om det store menneskehetsspørsmålet om skyld og straff.» <i>Kölner Stadtanzeiger</i></p><p>«Som alltid lykkes det von Schirach med stor fortellerkunst og empati å anspore til ettertanke og til å se bak fasaden.» <i>Kronen Zeitung</i></p><p>«Han psykologiserer ikke og forklarer ikke, men beskriver i en minimalistisk, knapp og tørr prosa, som henter sin kraft nettopp fra enkelheten.» <i>Deutschlandfunk Kultur</i></p><p><i> </i></p>
<p>Het hun virkelig Esther, fars bestemor som ble igjen da resten av familien flyktet fra det okkuperte Kiev i 1941?</p><p>De jiddiske ordene som hun tillitsfullt henvendte seg med til de tyske soldatene på gaten – hvem hørte dem? Og da soldatene skjøt bestemor «med nonchalant rutine», hvem sto i vinduet og så på?</p><p>I 1932 utførte en grandonkel ved navn Judas Stern et attentat på den tyske ambassaderåden i Moskva. Sterns bror, en revolusjonær fra Odessa, tok dekknavnet Petrowski. En oldefar grunnla et barnehjem for døvstumme jødiske barn i Warszawa.</p><p>Men når ingen lenger husker <i>navnet</i>, hva kan man egentlig vite?</p><p><b>I <i>Esther, kanskje </i>tar den kritikerroste debutanten Katja Petrowskaja oss med til det 20. århundrets viktigste skueplasser, på jakt etter sine forfedres historie. Hun flytter glemte ansikter tilbake i bilderammen, i et søkende, fragmentarisk og høyst originalt språk. </b></p><p>Helt sentralt i <i>Esther, kanskje </i>forblir spørsmålet om hvordan vi minnes vår tids grusomste hendelser når alle tidsvitnene til slutt er borte.</p><p><b>Vinneren av Italias mest prestisjefylte, litterære pris, Premio Strega Europeo 2015.</b></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barn-og-ungdom/boeker-for-ungdom/primitive-pungdyr/terningkast6/2979410-1-nor-NO/Terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6" title="Terningkast6" /> </div> </div> </div> </div><p>«Sterk og velskrevet erindringsroman med holocaust og det tyvende århundret som bakteppe.» Sigmund Jensen, Jan Zahl, <i>Stavanger Aftenblad</i></p><p>«Katja Petrowskajas <i>Esther, kanskje</i> er erindringskunst på sitt sterkeste.» Olaf Haagensen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«[Petrowskaja skriver] reflektert og usentimentalt frem et sammensatt og gripende familieportrett.» Nordis Seel Tennes, <i>Aftenposten</i></p><p>«I dag er det som om bokas slutt har blitt innhentet av historien – om man leser med en bevissthet om krigen i dagens Ukraina. Dette gjør ikke boka mindre aktuell og leseverdig.» Ingvild Folkvord,<i> <i>Klassekampen</i></i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/gyldendal/barn-og-ungdom/boeker-for-ungdom/primitive-pungdyr/terningkast6/2979410-1-nor-NO/Terningkast6_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast6" title="Terningkast6" /> </div> </div> </div> </div><p>«Sterk og velskrevet erindringsroman med holocaust og det tyvende århundret som bakteppe.» Sigmund Jensen, Jan Zahl, <i>Stavanger Aftenblad</i></p><p>«Petrowskaja skriver seg inn i en tradisjon av sterke samtidsforfattere som har undersøkt følgene av Holocaust gjennom et erindringsarbeid som tar utgangspunkt i familien. [...] I dag er det som om bokas slutt har blitt innhentet av historien – om man leser med en bevissthet om krigen i dagens Ukraina. Dette gjør ikke boka mindre aktuell og leseverdig.» Ingvild Folkvord, <i>Klassekampen</i></p><p>«Katja Petrowskajas <i>Esther, kanskje</i> er erindringskunst på sitt sterkeste.» Olaf Haagensen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Gjennom litteraturen. Med Europa som scene og Holocaust som bakteppe skriver Petrowskaja reflektert og usentimentalt frem et sammensatt og gripende familieportrett.» Nordis Seel Tennes, <i>Aftenposten</i></p><p>«Virtuost, og med like doser tragedie og humor, tar <i>Esther, kanskje</i> for seg den vidtfavnende historien til forfatterens ukrainsk-jødiske og kosmopolitiske familie, med Holocaust som bakgrunn.» <i>Die Welt</i></p><p>«Det er sjelden at en familiehistorie – og dem fins det etter hvert mange av – fremstilles så spennende og tåredrivende … Dette er blitt stor litteratur.» <i>Der Spiegel</i></p><p>«Denne boken gjør sterkt inntrykk. En fremmed familie blir levende og samler seg bak leserens rygg, fordi Katja Petrowskaja vekker heltene sine til live på en så inntrengende måte … Familien hennes har fått et hjem: denne boken.» <i>Frankfurter Rundschau</i></p><p>«Fullt fortjent får forfatteren Ingeborg Bachmann-prisen for denne suverene erindringsreisen til et imaginært skrekkområde.» <i>Neue Zürcher Zeitung</i></p><p>«Katja Petrowskaja har skrevet en strålende fortettet roman.» <i>Der Freitag</i></p>
Kruso er en roman som forener et ukjent, men fengslende stykke historie med fortellingen om en ung mann på kanten av sammenbrudd. 1989. Det er like før murens fall, og den unge litteraturstudenten Ed Bendler flykter fra minnene om sin kjærestes tragiske død til den baltiske øya Hiddensee. Denne mytiske øya er et velkjent feriested for hippier, idealister og politiske motstandere av DDR, og Ed tar jobb i oppvasken på en av øyas mest kjente restauranter, Klausner. Der kommer han i kontakt med den karismatiske Kruso. Ed og Krusos vennskap utvikler seg dypere etter hvert som tiden går, og Ed blir mer og mer sulten på vennens aksept og hengivenhet. Han forføres i stor grad av Krusos tanker om frihet og poesi, en høyere livsførsel som kun eksisterer på øya Hiddensee. Men etter hvert mister Kruso grepet om virkeligheten, og livet på øya endrer seg dramatisk. Den unike kombinasjonen av lyrisk nerve, humor og intens spenning gjør Kruso til en uforglemmelig leseopplevelse. Lutz Seiler mottok den tyske bokprisen i 2014 for denne romanen. Lutz Seiler er en av Tysklands mest anerkjente og respekterte litterære personligheter, og har mottatt flere utmerkelser for sine lyrikksamlinger. Kruso er hans første roman. «Kruso.[er] det første verdige motstykket til Thomas Manns.Trolldomsfjellet.i tysk litteratur.».Der Spiegel
<p>Unge Werthers lidelser er kanskje verdens mest berømte kjærlighetsroman. Historien er like enkel som den er klassisk: En ung, følsom mann kommer på et besøk til en liten tysk landsby og forelsker seg i den yndige Lotte. For sent oppdager han at Lotte skal gifte seg med Albert. Werther klarer ikke å holde tilbake sin besettelse, og etterhvert slites han i stykker av denne ikke-gjengjeldte kjærligheten. Lotte føler en sterk sjelelig samhørighet med ham, og i stedet for å dra sin vei, nøler han lenge i det som utvikler seg til et følsomt trekantdrama.</p><p>Denne brevromanen fra slutten av 1700-tallet , en «bekjennelsesroman», skapte en diskusjon omkring selvmord, og rykter om at en selvmordsbølge fulgte i dens fotspor. Men boken -- som er skrevet i et høystemt og poetisk språk -- er også en stor, liten tekst om en kunstnersjels fremmedfølelse, og en skarp tekst om å ikke mestre sitt eget liv.</p><p>Den er både blitt filmatisert og er blitt laget som TV-serie.</p>