<p>I <i>Ars amandi</i> – <i>Kunsten å elske</i> får du oppfordringer til voldsbruk, klisjeen om kvinnens umettelige seksuelle appetitt, oppfordring til utroskap og simulerte orgasmer, samt en hel katalog over stillinger som kvinnen bør innta i henhold til hva som kler henne visuelt. <i>Kunsten å elske</i> er et poetisk og pirrende mesterverk, der Ovid utnevner seg til <i>praeceptor amoris</i> – ”professor i elskov” – og gir tre leksjoner i kurtise og sex, to til menn og én til kvinner. Verket førte til at Ovid ble sendt i eksil av keiser Augustus. Men om dikteren måtte forlate Roma, så fanget han byens liv for ettertiden i <i>Kunsten å elske</i>. Her kommer vi inn på bankettene, veddeløpsbanen, teatrene og får glimt av de blodige gladiatorkampene. Her kommer vi også inn på vanlige folk, deres tannpuss, hårpleie og seksuelle utfoldelser, på en måte som får de gamle romerne til å bli forbløffende like oss selv. Budskapet er likevel provoserende, men ikke desto mindre friskt og utfordrende i vår romantiske tid: Kjærlighet er kunst, og kunst kan læres.</p><p>Thea Selliaas Thorsen (f. 1974) har tidligere gjendiktet Ovids <i>Heroides – Heltinnebrev</i> (2001) og <i>Amores – Kjærlighetseventyr</i> (2002).</p>
<p> <i>Kjærlighetskuren</i> er en oppfølger til <i>Kunsten å elske</i> – en instruktiv bok for den som vil lære nettopp dét. <i>Kjærlighetskuren</i> henvender seg til deg som likevel ikke har greid å få den du elsker. Det er tross alt bedre å slutte å elske enn å avslutte livet av kjærlighetssorg! Med dette utgangspunktet gir Ovid her vittige råd om hvordan forelskelse kan avlæres.<br><i>Brevvekslinger</i> fortsetter der Ovids <i>Heltinnebrev</i> slapp. I denne boken finner vi tre par brev skrevet av mytiske helter og heltinner: Paris og Helena, Leander og Hero, og Akonios og Kydippe. Tre par, tre kjærlighetsforhold som alle fikk dramatiske følger.</p>
<p>Ovids <em>Metamorfoser </em>ble sannsynligvis skrevet rundt 8 e.Kr., da dikteren ble landsforvist av keiser Augustus. Eposet, som her for første gang i sin helhet er gjendiktet til norsk, regnes som Ovids hovedverk og er et av de viktigste litterære verkene i verdenshistorien. Med <em>forvandlinger</em> som bærende motiv skildrer verket verdens historie, fra alt livs første opphav til Ovids egen samtid. Eposet er vårt største enkeltstående reservoar av greske og romerske myter, og omfatter beretningene om Ekko og Narkissos, Persevs og Andromeda, Jason og Medea, Minotauren i labyrinten, Daidalos og Ikaros, og Orfevs og Evrydike, for å nevne noen. Alt er skildret med et uforlignelig verbalt og visuelt overskudd og et helt særegent narrativt driv, som alltid tar den enkeltes skjebne, det være seg som plante, dyr, menneske, naturvesen, monster eller gud, på alvor. Verkets innflytelse på ettertidens litteratur, kunst og tanke har vært makeløs helt inn i vår tid.</p><p><br></p><p>Les hele anmeldelsen i Vinduet her: <a href="https://www.vinduet.no/kritikk/alt-er-forvandling-av-marius-emanuelsen" rel="noopener noreferrer" target="_blank">https://www.vinduet.no/kritikk/alt-er-forvandling-av-marius-emanuelsen</a>.</p>