<p><b>Trygve Haavelmo</b> var professor i sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo i tidsrommet 1948-1979. Allerede fra slutten av 1930-tallet hadde han et internasjonalt anerkjent navn, og han la gjennom sitt arbeid mye av grunnlaget for den moderne økonometrien.</p><p>Haavelmo studerte sosialøkonomi og avla statsøkonomisk eksamen i 1933. Samme år ble han ansatt av professor <a href="http://www.gyldendal.no/Forfattere/Frisch-Ragnar" target="_self">Ragnar Frisch</a> som assistent ved Universitet i Oslo. Etter noen års utenlandsopphold ble Haavelmo ansatt som professor i sosialøkonomi og statistikk ved universitetet i 1948, med særlig plikt til å forelese over økonometriske emner.</p><p>I 1946 disputerte han over sin doktorgrad, <i>The Probability Approach in Econometrics</i>. Den anses for å være en banebrytende avhandling, og han revolusjonerte økonometrifaget ved å gjøre antakelser om underliggende sannsynlighetsfordelinger, for derved å kunne teste økonomisk teori mot observerte data. <a href="http://www.nobelprize.org/nobel_prizes/economic-sciences/laureates/1989/haavelmo-facts.html" target="_self">I 1989 fikk Haavelmo Nobelprisen i økonomi</a> for sitt bidrag til økonometrien.</p><p>Boken <a href="http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/OEkonomi-og-administrasjon/Samfunnsoekonomi/OEkonomi-individ-og-samfunn" target="_self"><i>Økonomi, individ og samfunn</i></a> ble gitt ut i 1993, og der ble noen av hans populærvitenskapelige arbeider samlet på norsk for første gang. Som lærer og forfatter hadde Haavelmo stor innflytelse på dem som har utformet den økonomiske politikken i etterkrigstidens Norge. Han blir beskrevet som en briljant foreleser som ble godt likt av både studenter og kolleger. Men Haavelmo var ikke spesielt begeistret for sosiale begivenheter og oppmerksomhet, så da han fikk Nobelprisen og ble spurt av en journalist om hva han skulle gjøre med prispengene svarte han at de skulle investeres i et gjerde for å holde innpåslitne journalister unna.</p>
