<p>En kvinne befinner seg alene på en jakthytte i Alpene. En morgen oppdager hun at hun er fanget i et område omgitt av en glassvegg. På den andre siden av veggen ser menneskene ut til å være døde.</p><p>Sammen med noen få dyr skaper kvinnen seg et liv i fjellene, et liv som handler om å skaffe mat, hogge ved, vedlikeholde hytta og fôre dyra. Men mest av alt handler det om å holde angsten i sjakk og finne mening i en tilværelse avskåret fra menneskeheten.</p><p><i>Veggen</i> er et moderne mesterverk med dype psykologiske og politiske undertoner.</p><p>«En god roman kan leses på flere måter. <i>Veggen</i> er en spennende robinsonade, men også et dyptfølt innlegg i debatten om vår klodes fremtid. Det er imidlertid undersøkelser av et kvinnesinn som har rørt avgjørende ved denne leser.» Terje Stemland, Aftenposten</p><p>«<i>Veggen</i> er en strålende roman … like oppslukende som <i>Robinson Crusoe</i>.» Doris Lessing</p><p>«Skremmende, fantastisk og dypt urovekkende. Veggen er en moderne klassiker.» She Magazine</p><p>«... intenst introspektiv … både klaustrofobisk og forfriskende … en urovekkende, men givende fortelling.» Kirkus Reviews</p>
<p>Montøren Joseph Bloch mener seg avskjediget fra jobben, og kapper forbindelsen med en «systematisert» tilværelse. Han driver gjennom byen, lar sine handlinger diktere av flyktige impulser og av en dunkel aggresjonslyst. Han flakker fremmedgjort omkring i en verden der bevegelser, lyder og ord utløser hans irritasjon i tilfeldige voldshandlinger. Alt han foretar seg, virker formålsløst og lite planlagt. Han greier ikke å forbinde enkelthetene han ser til en helhet, greier ikke å riste brikkene sammen til et mønster, og blir stående uforstående og hjelpeløs overfor livet rundt ham.</p><p><b>Peter Handke ble tildelt Nobelprisen for 2019 med følgende begrunnelse:</b></p><p>«For et innflytelsesrikt forfatterskap som med stor språkkunst har utforsket periferien og menneskenes konkrete erfaringer.»</p>
<p>En borgerkrig er slutt, og en ny tid kan begynne. I sin søken etter en plass i verden har forfatteren Georg Keuschnig slått seg ned i en anonym forstad sørvest for Paris. Han fyller dagene med å skrive notater om sin skaperkrise, om forvandlingen han har gjennomgått, og forvandlingen han lengter etter, om menneskene han har møtt, og menneskene han er blitt skilt fra. Han har fortsatt syv venner igjen, som alle driver rundt i øde områder på ulike steder i verden. Han venter på deres tilbakekomst. En dag skal de alle stråle sammen på nytt i en vennskapsfest på den parisiske forstadskroen.</p><p><i>Mitt år i Ingenmannsbukten</i> er en blanding av dagbok og reiseskildring, et monumentalverk, og Handkes så langt mest omfangsrike.</p><p><b>Peter Handke ble tildelt Nobelprisen for 2019 med følgende begrunnelse:</b></p><p>«For et innflytelsesrikt forfatterskap som med stor språkkunst har utforsket periferien og menneskenes konkrete erfaringer.»</p>
<p>Geologen Valentin Sorger holder til i nærheten av polarsirkelen på det amerikanske kontinentet. Der lever han i utkanten av sivilisasjonen, avskåret både fra sin familie og sin egen fortid. Han skal snart vende hjem igjen, men støter på hindringer på veien. Når han endelig kommer seg av gårde, ender han opp på en reise som tar ham gjennom de store amerikanske byene. </p><p><i>Hjemreisen</i> er en roman om et reisende menneske som er på vei til å skape sin egen identitet.</p><p><b>Peter Handke ble tildelt Nobelprisen for 2019 med følgende begrunnelse:</b></p><p>«For et innflytelsesrikt forfatterskap som med stor språkkunst har utforsket periferien og menneskenes konkrete erfaringer.»</p>
<p>Peter Handkes mor var en usynlig kvinne. Hele livet – som strakte seg gjennom nazitiden, krigen og etterkrigstidens konsumentøkonomi – strevde hun med å holde fasaden, bare for å komme til følgende tragiske erkjennelse: «Jeg er jo ikke menneske mer.» Kort tid etter begikk hun selvmord ved hjelp av en overdose sovepiller.</p><p>I <i>Kravløs ulykke</i> bestemmer sønnen seg for å skrive ned det han vet, eller det han tror han vet, om sin mors liv og død. Dette må han gjøre før den sløve apatien som fulgte meddelelsen om selvmordet, blir permanent. Språkløsheten Handke opplever i forbindelse med morens selvmord, er kjernen i denne korte, men uforglemmelige elegien. Denne nøkterne, ærlige og dypt berørende boken er en av de største prestasjonene til en stor samtidsforfatter.</p><p><b>Peter Handke ble i 2019 tildelt Nobelprisen med følgende begrunnelse:</b></p><p>«For et innflytelsesrikt forfatterskap som med stor språkkunst har utforsket periferien og menneskenes konkrete erfaringer.»</p>
<p>Montøren Joseph Bloch mener seg avskjediget fra jobben, og kapper forbindelsen med en «systematisert» tilværelse. Han driver gjennom byen, lar sine handlinger diktere av flyktige impulser og av en dunkel aggresjonslyst. Han flakker fremmedgjort omkring i en verden der bevegelser, lyder og ord utløser hans irritasjon i tilfeldige voldshandlinger. Alt han foretar seg, virker formålsløst og lite planlagt. Han greier ikke å forbinde enkelthetene han ser til en helhet, greier ikke å riste brikkene sammen til et mønster, og blir stående uforstående og hjelpeløs overfor livet rundt ham.</p><p><b>Peter Handke ble tildelt Nobelprisen for 2019 med følgende begrunnelse:</b></p><p>«For et innflytelsesrikt forfatterskap som med stor språkkunst har utforsket periferien og menneskenes konkrete erfaringer.»</p>