Trening av selvstendig atferd
Metoden som brukes i Aktivitetsplaner for barn med autisme bygger på kjente prinsipper innen anvendt atferdsanalyse. Boken inneholder en rekke eksempler på hvordan aktivitetsplaner kan tilrettelegges.
Hovedpoengene med denne metoden er at målpersonene selv skal få kontroll og oversikt over det som skal skje, at de blir mindre avhengige av hjelp, og at de skal kunne påvirke omgivelsene ved å ta egne valg. Med andre ord blir barnet mer selvstendig i hjemmet, i barnehagen eller på skolen og i fritiden.
Bruk av aktivitetsplaner har vært en sentral metode i opplæringen av spesielt barn og unge med autisme, men også av personer med ulike utviklingshemninger. Aktivitetsplaner for barn med autisme er en bok for foreldre, studenter og fagfolk.
Lynn E. McClannahan og Patricia J. Krantz er ledere for Princeton Child Development Institute, et program som er non-profit og basert i lokalsamfunnet, og som tilbyr tjenester basert på vitenskapelig metoder til barn, ungdom og voksne med autisme. McClannahan og Krantz er forfattere av mange forskningsartikler og bøker, og deres forsking på anvendt atferdsanalyse innefor autismefeltet er internasjonalt anerkjent.
LedelseSlik forebygger du stress på jobb
Stress er den viktigste inngangsporten til psykisk og fysisk uhelse, mistrivsel, sykefravær og tapt produktivitet på arbeidsplassen.
Faglig påfyll for lærereTilpasset opplæring for elever med stille atferd
Hvordan kan lærere møte elever som utviser stille atferd? I dette intervjuet forteller forfatter Anne-Lise Sæteren om viktigheten av å se de «usynlige» og stille elevene i klasserommet, og eleven som inspirerte henne til å utgi boken "Læreren i møte med elever med stille atferd".
Undervisning og pedagogikkMangfold i skole og barnehage
Her har vi samlet faglitteratur og andre ressurser som omhandler flerkulturelt og flerspråklig mangfold i skole og barnehage
KlasseledelseUrolig klasse: Hvordan jobbe med utfordrende atferd i klasserommet?
Hva kan man gjøre for å hjelpe barna som ikke klarer å sitte stille i klasserommet? Selv erfarne lærere opplever at det er elever de ikke når fram til. Hva gjør man når selv den beste pedagogikk ikke er nok?