Dublinere

James Joyce's Dublinere hører til høydepunktene innenfor verdens novellekunst, og flere av historiene er gjengangere i moderne novelleantologier. I Dublinere, som utkom første gang i 1914, møter vi James Joyce som en realistisk og nådeløs skildrer av livet og menneskene i fødebyen Dublin, byen som ble et kraftsentrum i diktningen hans. Her anslår han også det temaet som går igjen i hele hans verk: kunstnerens lodd som flyktning i det moderne samfunn. Høydepunktet i samlingen er den siste og lengste novellen: De døde.
Novellene er oversatt av Olav Angell.
James Joyce (født i Dublin i 1882, døde i Zürich i 1941) er mest kjent som forfatteren bak Ulysses (1922) – et av de viktigste og mest omstridte verkene i moderne litteratur.
Dublinereutkom i 1914. Under sine mange år i landflyktighet i Europa utga Joyce blant annet romanen Portrett av kunstneren som ung mann(1916) og teaterstykket Landflyktige (1918).

Etterord til Dublinere av Bjørn Tysdahl

«Joyce forteller - leseren forstår. Ingen poenger blir understreket; de stiger som damp av teksten.» (Dagbladet)