Brønnene

<p> I samlingens lengste novelle forlater hovedpersonen folkehøgskolen for å overta slektsgården i Heddal. Vi møter også en 29-åring jente som vakler mellom en rørlegger og en oljearbeider i Nordsjøen, en vitenskapsmann med gudskompleks, to skogeiere som går opp grensen mellom teigene sine og mennesker som minner mer om spøkelser enn om virkelige mennesker. I kort sum: magisk realisme i Telemark.<br> «Hans Herbjørnsrud får gang på gang landskapet i Heddal til å framstå som friskt og nytt. Med fantasi, humør og billedskapende evne tryller han om hjemgarden sin til utgangspunkt for fantastisk litteratur. De komplekse novellene i <i>Brønnene</i> er minst like gode som hans tidligere utgivelser, og som alltid en språklig nytelse.»<br> Kåre Bulie i <i>Dagbladet</i> ved en oppsummering av bokhøsten 2006<br> «Herbjørnsrud kan ikke fullroses for sin virtuose språkbruk, til tider så nyskapende, overraskende og mangetydig at leseren må smake på ord og uttrykk flere ganger.»<br> Hans H. Skei, <i>Aftenposten</i><br> «Alle dagar med bøker av Herbjørnsrud mellom hendene er heilagdagar.»<br> Øystein Vidnes, <i>Morgenbladet</i><br> «<i>Brønnene</i> demonstrerer nok en gang forfatterens novellistiske mesterskap.»<br>Trond Haugen, <i>Dagsavisen</i></p>