En kvasivitenskapelig, løgnaktig og sannferdig beretning om ordets historie, fra steinaldermenneskegrynt til finslipt språkspill "Ordet kom nølende, i all sin gutturale glans, påbegynt som luft dypt nedi lungeskogen, klemt ut av raslende bronkier ..."Historie er en beretning der ordet selv er hovedperson. Det vandrer, svever og boltrer seg fra steinalderens intellektuelle, via «glemte» folkeslag som jaloffer og uluer, og helt frem til fortellerens egen nært erfarte barndom. Boken skildrer et myldrende kulturliv, der fenomener som vindtale, soppspisende synske og tvillingtro er sentrale. Her er overskudd og tragedie, galskap og skjønnhet side om side ? alt formidlet av en høyst suspekt historieforteller. Gjennom spredte nedslag i «fortiden» føyes den personlige og kollektive erfaring sammen i én uforglemmelig historie.