Beskrivelse
<p>Barselgruppa. De triller barnevogner fra kafé til kafé. De hører lyden av en smokk som faller i gulvet. De er bekymret. De er redd for å svikte sine idealer om likestilling. Bare en av dem orker å rydde hjemme. Bare en gir flaskemelk. Bare en er alenemor. Bare en av dem får strålebehandling på Radiumhospitalet. Dagene går, det blir høst, vinter, vår, sommer. Det er bleier og rot, det er samboere som ikke bryr seg så mye som de burde, det er et toskete frieri på Ekebergrestauranten. Men bryllup blir det likevel. Og barna tar snart sine første skritt.</p>
<p><strong>"Den første norske barselgrupperomanen ... Boken er ofte best når den er alvorlig, som når dødsangst tas opp som en understrømning. Her får leseren et innblikk i intensiverte følelser og forskyvninger i generasjonene. Det er fint å lese en barselbok som ikke prøver å være hysterisk morsom og (selv-) parodisk"</strong><br />
<strong>Susanne Hedemann Hiorth, <em>Dagens Næringsliv</em></strong></p>
<p><strong>"Et levende og aktuelt portrett ... Aldri har så mange trillevogner trillet gjennom romanlandskapet - sjelden har unge mødre gitt romanstoff et så friskt pust. Viktoria Lindberg har i høyeste grad gitt et “smalt” tema virkelig bredde.</strong>"<br />
<strong>Jon Terje Grønli, <em>Gjengangeren</em></strong></p>
<p><strong>"Lindberg engasjerer fordi hun fanger opp ulike liv, ulike tilnærminger til det å bli mor og foreldre. Ikke minst fanger hun opp og beskriver noe av det følelsesmessige kaoset som også er en del av det å få ansvar for et nytt liv. Hun får fram dynamikken mellom kvinnene svært godt, hvordan de reagerer på hverandre - og på partnerne." </strong><br />
<strong>Jorunn Økland, <em>Vårt Land</em></strong></p>
<p><strong>"Romanen er utrolig lettlest, men ikke lettbent. Det ligger et alvor under som gjør den interessant."</strong><br />
<strong>Guri Hjulstad, <em>Trønderavisa</em></strong></p>
<p> </p>
<p> <iframe frameborder="0" height="400" src="http://e.issuu.com/embed.html#1324688/2436415" width="560"></iframe></p>
