Beskrivelse
<p>Dette bindet omfatter de første tre til denne unike romansyklusen.</p><p>Disse romanene, som er vekselvis opprivende og hysterisk morsomme, dissekerer den engelske overklassen idet vi følger Patrick Melroses historie fra barnemishandling til heroinavhengighet til rehabilitering. <i>Glem det</i> den første romanen, vikles ut i løpet av en dag og en kveld på familiens gods i Sør-Frankrike, der den sadistiske og skrekkinngytende David Melrose dominerer livet til sin fem år gamle sønn, Patrick, og hans rike og ulykkelige amerikanske mor, Eleanor.</p><p>I den andre romanen går vi fra mishandling til misbruk, og <i>Ikke bra </i>begynner med at den tjueto år gamle Patrick drar av sted for å hente sin fars aske i New York, der han tilbringer et døgn i narkorus. I den tredje romanen, <i>Litt håp, </i>er vi tilbake i England og møter en nykter og rusfri Patrick med mulighet for å komme på fote.</p><p>Edward St. Aubyn byr på et vindu inn til en gjennomdekadent, amoralsk, grådig, snobbete og ond verden - velkommen til det vaklende britiske aristokratiet.</p><p>«Etter hvert som støvet legger seg etter mediekampen om oppmerksomhet, trer de siste tjue årenes litterære landskap klarere frem. Et av de engelskspråklige verkene som fremstår som stadig mer betydningsfullt er Edward St. Aubyns selvbiografiske romansyklus om den narkomane overklassegutten, advokaten og etter hvert tørrlagte familiefaren Patrick Melrose.» Aage Borchgrevink, <i>Aftenposten</i></p><p>«Edward St. Aubyns tre første bøker om Patrick Melrose (...) er blant det mest lesverdige fra 2014.» Susanne Hedemann Hiorth, <i>Dagens Næringsliv</i></p><p>«De konsise titlene skjuler for det første en utpenslet stil som drypper av kynisk humor, ond satire og selvfølgelig britisk eleganse - ikke for ingenting er St. Aubyn blitt sammenliknet med Evelyn Waugh og Oscar Wilde.» Erik Bjerck Hagen, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Nådeløst ironisk, dypt tragisk og uhyre elegant - en selvbiografisk roman-syklus i en klasse for seg.» Anne Schäffer, <i>Bergens Tidende</i></p><p>«Som Waugh skriver St. Aubyn med utsøkt klarhet og et gnistrende komisk anslag … Patrick fremstår ofte som en Philip Roth-helt som er forflyttet til en engelsk overklasseverden … Patrick Melrose-bøkene utgjør et omfattende studium av ondskap: dens variasjon, motivasjon, konsekvenser, moralske implikasjoner.» <i>Boston Globe</i></p><p>«Usannsynlig gnistrende tale … Den slående avstanden mellom på den ene siden det elegant polerte narrativet, sølvklangen fra de utsøkte setningene, den treffsikre, knappe samfunnssatiren, og på den andre siden den hylende smertefulle familievolden Patrick blir utsatt for, gjør disse bøkene bemerkelsesverdige i samtidslitteraturen ...» James Wood, <i>The New Yorker</i></p><p>«Foreldres død, heroin, barnevoldtekt, følelsesmessig avstumpethet, selvmord, alkoholisme … ikke noe ved handlingen kan gjøre en beredt på den rikholdige, syrlige komikken i St. Aubyns verden – eller mer overraskende – dens filosofiske nerve.» Zadie Smith, <i>Harper’s Magazine</i></p><p>«Pirrende … En minneverdig <i>tour de force</i>.» <i>The New York Times Book Review</i></p><p>«Jeg leste de fem Patrick Melrose-romanene på fem dager. Da jeg var ferdig, leste jeg dem igjen. » Ann Patchett, <i>The Guardian</i></p><p>«Berusende vittig. »<i>The New York Review of Books</i></p><p>«Hvorfor tok det meg så lang tid å forelske meg i de glitrende romanene til Edward St. Aubyn?» Brett Easton Ellis</p><p>«Den mest glitrende engelske forfatteren i sin generasjon.» Allan Hollinghurst</p><p>«Vår mest helstøpte prosastilist.» <i>The Guardian</i></p><p>«Utsøkt opprivende underholdning.» Sam Lipsyte</p><p>«En spektakulært giftig godbit.» <i>The Village Voice</i></p><p><a href="/Skjoennlitteratur/Romaner/Morsmelk-Til-slutt" target="_self">Se bind 2.</a></p><p>«Som Waugh skriver St. Aubyn med utsøkt klarhet og et gnistrende komisk anslag … Patrick fremstår ofte som en Philip Roth-helt som er forflyttet til en engelsk overklasseverden … Patrick Melrose-bøkene utgjør et omfattende studium av ondskap: dens variasjon, motivasjon, konsekvenser, moralske implikasjoner.» <i>Boston Globe</i></p><p>«Usannsynlig gnistrende tale … Den slående avstanden mellom på den ene siden det elegant polerte narrativet, sølvklangen fra de utsøkte setningene, den treffsikre, knappe samfunnssatiren, og på den andre siden den hylende smertefulle familievolden Patrick blir utsatt for, gjør disse bøkene bemerkelsesverdige i samtidslitteraturen ...» James Wood, <i>The New Yorker</i></p><p>«Foreldres død, heroin, barnevoldtekt, følelsesmessig avstumpethet, selvmord, alkoholisme … ikke noe ved handlingen kan gjøre en beredt på den rikholdige, syrlige komikken i St. Aubyns verden – eller mer overraskende – dens filosofiske nerve.» Zadie Smith, <i>Harper’s Magazine</i></p><p>«Pirrende … En minneverdig <i>tour de force</i>.» <i>The New York Times Book Review</i></p><p>«Jeg leste de fem Patrick Melrose-romanene på fem dager. Da jeg var ferdig, leste jeg dem igjen. » Ann Patchett, <i>The Guardian</i></p><p>«Berusende vittig. »<i>The New York Review of Books</i></p><p>«Hvorfor tok det meg så lang tid å forelske meg i de glitrende romanene til Edward St. Aubyn?» Brett Easton Ellis</p><p>«Den mest glitrende engelske forfatteren i sin generasjon.» Allan Hollinghurst</p><p>«Vår mest helstøpte prosastilist.» <i>The Guardian</i></p><p>«Utsøkt opprivende underholdning.» Sam Lipsyte</p><p>«En spektakulært giftig godbit.» <i>The Village Voice</i></p><p>«Dialog som er like underholdende som Waughs og et narrativ som er enda kløktigere enn Graham Greenes.» Edmund White</p>
