Barneloven

<p>Men Fionas yrkesmessige suksess har gått på bekostning av ekteskapet. Forholdet mellom henne og mannen, Jack, er turbulent, og samtidig bærer hun på en sorg over barna hun aldri fikk. Mannen hennes ber henne i desperasjon om å vurdere åpent ekteskap, og etter en heftig krangel flytter han ut. Bruddet skaper et tomrom i henne; er det kjærlighet hun har mistet, eller er det en moderne form for ære? Er det ikke forakt eller utfrysning hun egentlig frykter?</p><p>På flukt fra disse spørsmålene graver hun seg ned i jobben. Hun fatter spesielt interesse for en svært kompleks sak der en 17-årig gutts liv står i fare da foreldrene nekter ham å motta blodoverføring. Familien, som er medlemmer av Jehovas vitner, har vansker med å akseptere denne livreddende behandlingen fordi den strider mot deres tro. Utfallet av saken blir skjebnesvanger, ikke bare for gutten, men også for Fiona. I kulissene står Jack og et havarert kjærlighetsliv, og jaget etter å løse saken - og ikke minst redde ekteskapet - setter Fiona på en nervepirrende prøve som vil holde leserne fengslet helt til siste side.</p><p><b><b>«Skarpt kammerspill fra Ian McEwan.» Anne Cathrine Straume, <i>NRK</i></b></b></p><p><b>«Gripende.» <i>Mail on Sunday</i></b></p><p><b>«Mesterlig.»<i>The Observer</i></b></p><p><b>«Et modig og utrolig spennende emne.» <i><i>Independent on Sunday</i></i></b></p><p><b>«Fascinerende komplekst og utrolig hjerteskjærende.»<i><i> <i>The Times</i></i></i></b></p><p><b> </b></p><p> </p><iframe width="525" height="411" src="//e.issuu.com/embed.html#1324688/30002834" frameborder="0" allowfullscreen></iframe> <p>«Ian McEwan er en av Englands fremste forfattere. Han treffer blink også med årets roman. [...] Presisjonsnivået er utsøkt og fallhøyden stor. Men med <i>Barneloven</i> berører Ian McEwan igjen med en roman som diskuterer de aller største spørsmål.» Anne Cathrine Straume, <i>NRK</i></p><p>«Hvert ord teller: En har fornemmelsen av et komplekst stykke fremført av en mesterlig solist.» <i>The Times</i></p><p>«En klassisk McEwan-roman, lekker og forførende, der den ber om å bli lest i ett drag på tross av sine over 200 sider … Han får det til å virke så enkelt, samtidig er det få andre forfattere som mestrer skjønnlitteratur som ham. Så dyktig komponert og feilfritt fremført, det er en glede fra begynnelse til slutt.» <i>Evening Standard</i></p><p>«Et modig og utrolig spennende emne.» <i>Independent on Sunday</i></p><p>«Gripende.» <i>Mail on Sunday</i></p><p>«Fascinerende komplekst og uendelig hjerteskjærende. Et særdeles vakkert verk.» <i>The Times</i></p><p>«Uvanlig kontrollert, måteholden og presis skjønnlitteratur. Mesterlig.»<i>The Observer</i></p><p>«Enda et viktig bidrag fra en av våre fremste, nålevende forfattere.» <i>Washington Post</i></p><p>«Dette er en mesterklasse i presisjonskunst og måtehold … McEwan briljerer med detaljene som former bakteppet til en offentlig og personlig tragedie.» <i>The Sunday Times</i></p><p>«McEwan tilfører kombinasjonen av litterære evner, empati og kunnskap om rettsvesenet til analysen av rettferdighet … Et velkomment bidrag til samlingen [av dommerromaner].» <i>The Times</i></p><p><i> </i></p>