Doris Lessing. En litterær forfølgelse (E-bok)

<p>London, 11. oktober 2007: Verden ser en omfangsrik dame på snart 88 år klatre ut av taxien etter en handletur: «Oh, Christ», lyder det oppgitt fra Doris Lessing idet hun mottar nyheten om at hun har vunnet nobelprisen i litteratur. Snart sitter hun bredbeint foran sitt eget hus i London, håret i en knute i nakken, et bredt smil om munnen.</p><p>Elisabeth Beanca Halvorsen går bak denne suverene og aldrende fasaden i sitt portrett av en av det forrige århundrets mest markante forfatterpersonligheter. Det som starter med nysgjerrighet, utvikler seg til en mangeårig forfølgelse av Doris Lessings liv og verk: Hun dykker ned i litteraturen og jakter i felten, blant annet i Lessings andre hjemland Zimbabwe. Tre notatbøker flettes sammen til en bok, som inkluderer lesninger av <i>Det synger i gresset, Den gylne notatbok, Det femte barnet</i> og mange flere.</p><p>Elisabeth Beanca Halvorsen har tidligere skrevet om nobelprisvinneren Elfriede Jelineks forfatterskap i <i>Piker, Wien og klagesang</i> (2010), som av flere anmeldere ble løftet fram blant årets beste sakprosabøker.</p><p><b>Anmelderne sier:</b></p><p> "Elisabeth Beanca Halvorsen tar forfatteren Doris Lessing på kornet i befriende direkte og oppfinnsom norsk bok som kombinerer kunnskap med kunstnerisk frihet."<br><b>Susanne Hedemann Hiorth, <i>Dagens Næringsliv</i></b></p><p> "Uhøytidelig, slentrende og underholdende innsirkling av et av 1900-tallets mest betydelige og varierte forfatterskap."<br><b>Turid Larsen, <i>Dagsavisen</i></b></p><p> "på sitt beste bobler boka av fortellerglede og entusiasme. Den produktive Lessing framstår som et menneske av kjøtt og blod, både gjennom treffende sitater, vittige fotnoter og skarpsindige kommentarer til både liv og verk"<br><b>Fredrik Wandrup, <i>Dagbladet</i></b></p><p> "Det blir et sjenerøst og klokt bud på hva fiksjonen skal være godt for, hva dens filosofiske poeng er, og hvordan Lessing gjennom sin skrivepraksis benyttet en vifte av stemmer, både fra virkeligheten og fantasien, og «jammer» seg slik gjennom livets besværlige valg med stort utbytte, ikke minst for leseren. Boka er ikke bare sprelsk, men overleverer mye faktisk viten om Lessing (...) Halvorsens arbeide virker friskt og tidstypisk: Hvordan skrive hagiografier i de sosiale mediers tidsalder? Hun er i øyehøyde med sitt undersøkelsesobjekt, de utfolder parallelle, kreative praksiser."<br><b>Susanne Christensen, <i>Klassekampen</i></b></p><p> "Underveis blir hovedpersonen selv - den ruvende skikkelsen som utover i boken bare kalles ved fornavnet «Doris» - Halvorsens viktigste samtalepartner. Halvorsen siterer, sorterer og kommenterer Lessings selvbiografiske bøker, og lar dem filtres sammen med sine egne inntrykk fra dagens Harare og miljøet rundt det legendariske forlaget The Left Book Club. Samtidig fungerer de innfallsrike og ofte vittige fotnotene som en selvstendig sidetekst."<br><b>Elisabeth Frøysland Pedersen, <i>Morgenbladet</i></b></p><p><b>Anmelderne sier:</b></p><p> "Elisabeth Beanca Halvorsen tar forfatteren Doris Lessing på kornet i befriende direkte og oppfinnsom norsk bok som kombinerer kunnskap med kunstnerisk frihet."<br><b>Susanne Hedemann Hiorth, <i>Dagens Næringsliv</i></b></p><p> "Uhøytidelig, slentrende og underholdende innsirkling av et av 1900-tallets mest betydelige og varierte forfatterskap."<br><b>Turid Larsen, <i>Dagsavisen</i></b></p><p> "på sitt beste bobler boka av fortellerglede og entusiasme. Den produktive Lessing framstår som et menneske av kjøtt og blod, både gjennom treffende sitater, vittige fotnoter og skarpsindige kommentarer til både liv og verk"<br><b>Fredrik Wandrup, <i>Dagbladet</i></b></p><p> "Det blir et sjenerøst og klokt bud på hva fiksjonen skal være godt for, hva dens filosofiske poeng er, og hvordan Lessing gjennom sin skrivepraksis benyttet en vifte av stemmer, både fra virkeligheten og fantasien, og «jammer» seg slik gjennom livets besværlige valg med stort utbytte, ikke minst for leseren. Boka er ikke bare sprelsk, men overleverer mye faktisk viten om Lessing (...) Halvorsens arbeide virker friskt og tidstypisk: Hvordan skrive hagiografier i de sosiale mediers tidsalder? Hun er i øyehøyde med sitt undersøkelsesobjekt, de utfolder parallelle, kreative praksiser."<br><b>Susanne Christensen, <i>Klassekampen</i></b></p><p> "Underveis blir hovedpersonen selv - den ruvende skikkelsen som utover i boken bare kalles ved fornavnet «Doris» - Halvorsens viktigste samtalepartner. Halvorsen siterer, sorterer og kommenterer Lessings selvbiografiske bøker, og lar dem filtres sammen med sine egne inntrykk fra dagens Harare og miljøet rundt det legendariske forlaget The Left Book Club. Samtidig fungerer de innfallsrike og ofte vittige fotnotene som en selvstendig sidetekst."<br><b>Elisabeth Frøysland Pedersen, <i>Morgenbladet</i></b></p>