Blybryllup

<p>Irene Hussvig er bibliotekar, og har i trettini år vært gift med kabeltrekkeren Horst. Hun er blitt stadig mer lei av arrogansen hans og spydighetene om interessen hennes for litteratur og hagearbeid.</p><p>Så finner hun tilfeldigvis en bortglemt kiste med blylodd i kjelleren, og plutselig står det klart for henne: Hun skal én gang for alle kvitte seg med mannen sin.</p><p>Med stor entusiasme og oppfinnsomhet begynner Irene sin reise fra stille mus til amatørkjemiker med dødelig kunnskap om gifter.</p><p><i>Blybryllup</i> er en morsom bok med mørke undertoner, og en halsbrekkende skildring av et ekteskap i oppløsning. Med bitende humor skildrer den en moden kvinnes mildest talt overraskende vei til friheten.</p><p><i>«Sara Paborn skriver med uavbrutt godt humør. Som i sine tidligere bøker har hun en forledende lett tone. </i><i>På overflaten skriver hun en underholdende roman der vi vugges inn i en ikke spesielt from forhåpning om at Irene skal lykkes i å gjennomføre planen sin. Men det ville være urettferdig og altfor enkelt å sette seg fast i en slik lesning. Under det friksjonsfrie språket åpnes andre lag.» Svenska Dagbladet </i></p><p><i> «Men det er noe med Sara Paborn, noe annet. Hun kan ikke bare fortelle en historie – det kan mange – men hun fletter den mellom indre og ytre hendelser, mellom ungdommens forhåpninger og den kommende alderdommens bitterhet, på en måte som bygger beretningen, men aldri lineært. Dessuten befinner humoren hennes, en ikke uviktig bestanddel, seg på et m</i><i>er lavmelt, sofistikert nivå. Den føles aldri søkt. Blikket hennes for deltaljer eller hverdagshendelser som rommer hele livet, og døden, er små minimalistiske underverk.» Dagens Nyheter</i></p><p><i> «</i><i>Blybryllup</i><i> er ganske riktig en underholdningsroman, om man med det mener at den er lett tilgjengelig, ofte morsom og med store muligheter for identifikasjon. Men den er også mørk og intelligent med et tyngre, </i><i>eksistensielt tema i bunn.» Expressen </i></p><p><i> «</i><i>Blybryllup</i><i> er Sara Paborns fjerde roman. Og den er veldig, veldig morsom. Egentlig er det jo m</i><i>akabert å sitte og kose seg og le høyt mens man leser om noen som forsøker å forgifte mannen sin. Men Sara Paborn klarer å overbevise leseren om at alt som skjer</i><i>, er fullstendig rimelig. Samtidig planter hun tanker av mer alvorlig slag hos leseren: hvor mye kan man forvente seg av livet sitt?</i><i>» </i><i>Ystads Allehanda</i></p>