Straff

<p>I <i>Straff</i> skildrer Ferdinand von Schirach tolv menneskeskjebner. Vi møter en mann som tar livet av naboen for å få være sammen med hans kone, en advokat som motvillig må forsvare en menneskehandler og en gjeng med barn som kaster stein på en blind mann i nabolaget.</p><p>Ferdinand von Schirach utforsker begreper som forbrytelse, skyld og straff i sine noveller. Han viser hvor utilstrekkelige våre definisjoner av godt og ondt er, og hvordan et tilsynelatende vanlig menneske kan ende opp som offer eller forbryter. Han dømmer aldri, men forteller empatisk om ensomhet, destruktive relasjoner og mislykkethet. Historiene hans er fortellinger om oss.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast6_logo4/5506290-1-nor-NO/terningkast6_logo_logo.jpg" width="39" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast6_logo" title="terningkast6_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Schirachs noveller er perspektivutvidende og opplysende, og åpner for en rekke filosofiske, moralske og juridiske problemstillinger, f.eks. i åpningsnovellen 'Meddommeren', der Katharina identifiserer seg så mye med en mishandlet kvinne at hun må erklære seg inhabil, hvorpå tiltalte løslates og myrder den mishandlede kvinnen fire måneder senere. ... for denne leser er det nok i sum likevel slik at Schirach skriver kloke og suverent gode bøker som man ønsker aldri skal ta slutt.» Sigmund Jensen, <i>Stavanger Aftenblad</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo16/5955830-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Den kjente tyske forsvarsadvokaten har et grep om krimsjangeren han nærmest er alene om. ... Disse korte historiene er lærestykker i menneskelig atferd. Skildringene er avmålte og korte, ofte med setninger som rommer overraskende detaljer, oversatt av Sverre Dahl med den nødvendige kjølighet. ... Dette er virkeligheten bak straffesakene vi leser om hver eneste dag. Noen av dem blir større oppslag, andre bare notiser. Felles for dem er at de åpner et svelg av tragedie, der et uoverveid øyeblikk har endret livet fullstendig og ført til at ingenting lenger kan bli det man drømte om.» Fredrik Wandrup, <i>Dagbladet</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo16/5955830-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Novellenes provoserende fravær av emosjoner driver leseren fra tekst til tekst, og tvinger frem egne refleksjoner. ... Som god kunst skal gjøre, reiser <i>Straff</i> flere spørsmål enn svar ... Ferdinand von Schirach er blitt kalt den moderne kriminalnovellens mester. At han er en av sjangerens fornyere, er sikkert.» Fartein Horgar, <i>Adresseavisen</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo16/5955830-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p>«Det som særpreger Schirach, er hans blikk for det uvanlige i menneskets sinn, og nettopp det gjør hans litteratur så vesensforskjellig fra de fleste andres. Novellene ender ofte med en overraskende slutt, som gjør at noen kritikere beskriver novellene hans som krim. Jeg opplever dem mer som psykologiske avsløringer av menneskets dypeste irrganger, og at styrken i litteraturen til Schirach nettopp ligger i at han sier meg noe nytt om mennesket.» Valerie Kubens, <i>Fædrelandsvennen</i></p><p>«<i>Straff</i> er en ny samling knappe, korthugde rettssalsnoveller som borer kløktig og tankevekkende i etiske og moralske dilemmaer. ... Nøkternt registrerende stiller han solidarisk på de bærende personenes side, blottet for tabloid overstyring. Denne nærmest bibelske enkelheten og renheten tilfører historiene en suggererende eksistensiell tyngde.» Pål Gerhard Olsen<i>, Aftenposten</i></p><p>«Tolv tekster man ikke glemmer – igjen fra justisverdenen, skånselsløse, presise, iblant kaldt distanserte, så igjen dypt menneskelige.» <i>ZDF heute journal</i></p><p>«Han skriver en klarhetens, lyshetens litteratur, en litteratur som ser nøye etter, selv om det ikke er pent, det som kommer til syne.» <i>Focus</i></p><p>«Von Schirach kan kunsten å utelate. Nettopp de korteste historiene hans, så harde de ofte er, besitter en forskrekket taushetens nåde.» <i>Frankfurter Rundschau</i></p><p>«Knapt noen annen forfatter kan beskrive og utløse dype følelser med så få ord. Von Schirach er en medfølende, dypt menneskelig forteller.» <i>Abendzeitung</i></p><p>«Stadig vekk blir jeg forundret over Ferdinand von Schirachs begavelse til på knappest mulig plass å gripe det motsetningsfylte, med et par ord å tegne opp det store emosjonelle rom. Stadig vekk blir jeg rørt til tårer av denne kombinasjonen av usentimental nøyaktighet og vidunderlig menneskevennlig empati som gjør tekstene hans så uforlignelige.» Michael Haneke</p><p>«Hvorfor berører disse fortellingene oss? Fordi vi alle er ensomme. Og fordi Ferdinand von Schirach igjen og igjen forteller om hvor det kan føre oss. Han forfører oss så rolig, så klart, så uimotståelig at man blir henfallen til straffen.» Florian Illies</p><p>«Han tvinger til ettertanke om det store menneskehetsspørsmålet om skyld og straff.» <i>Kölner Stadtanzeiger</i></p><p>«Som alltid lykkes det von Schirach med stor fortellerkunst og empati å anspore til ettertanke og til å se bak fasaden.» <i>Kronen Zeitung</i></p><p>«Han psykologiserer ikke og forklarer ikke, men beskriver i en minimalistisk, knapp og tørr prosa, som henter sin kraft nettopp fra enkelheten.» <i>Deutschlandfunk Kultur</i></p><p><i> </i></p>