Og slik er det også med deres barn

<p>August 1992, en industriby øst i Frankrike der fabrikken for lengst er nedlagt og folk er rastløse. Hetebølgen ligger kvelende over de stille dagene, og fjorten år gamle Anthony kunne ikke kjedet seg mer. Sammen med fetteren stjeler han en kano og drar for å spionere på folkene på nudiststranda ved innsjøen. Lite vet han at det er der han skal bli forelsket for første gang. At innen sommeren er over, skal alvoret nådeløst ha tatt plass i livet hans.</p><p>Stéphanie tilhører et annet sjikt enn Anthony, hun er populær, pen og vanker med pappaguttene. Likevel føler hun seg utilpass; hun lengter til hovedstaden og voksenlivets frihet. Og Hacine, innvandrergutten fra Marokko som er på full fart ut i en karriere som småkriminell, hva lengter han etter?</p><p><i>Og slik er det også med deres barn</i> handler om de første forelskelsene, den famlende seksualiteten og den strevsomme ferden mot å finne ut av hvem man er. Samtidig er den en sterk skildring av en europeisk epoke der distriktene som før var bygd på solid industri, ikke lenger har noe å tilby de unge. Der klassetilhørighet fremdeles er det sosiale kompasset både voksne og ungdom styrer etter, og der skremmende mange faller utenfor.</p><p>«Det er eit glidande perspektiv i romanen … Det gir ein fantastisk, nesten filmatisk flyt i forteljinga … Språket til Mathieu, slik det lyder i Henninge M. Solbergs livfulle og gode omsetjing, er både hardt og mjukt. Mathieu har vedkjent inspirasjon frå Louis-Ferdinand Céline og Annie Ernaux, og ein kan merke ein bit av begge, som ytterpunkt i det språklege registeret hans: Dialogdrive og direkte på den eine sida, innlevande og ettertenksamt på den andre.» Eivind Myklebust, Klassekampen</p><p>«Mathieus roman kan lesast som eit portrett over eit ruralt Frankrike som snart ikkje finst på kartet lenger … den dialogdrivne historia om ungdommars heftige begjær og draumar [står] fram som ein herleg dunkande puls i ein elles nokså cerebral fransk litteratur - noko som òg stadfestar den høge kvaliteten på arbeidet til omsetjaren. Lese parallelt med Nathalie Quintanes skildringar av middelklassen, gir ­Nicolas Mathieus <i>Og slik er det også med deres barn</i> eit råkande sosialt og politisk kart over det franske samfunnet nett no.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet</p><p><i>«</i>Mathieu revitaliserer sosialrealismen med <i>Og slik er det også med deres barn</i>. For på svært underholdene vis levendegjøres innsiktene som Didier Eribon gjør i essayet <i>Hjem til Reims</i>. Hans gode samfunnsanalyse får skikkelig saft og kraft gjennom denne vitale oppvekstfortellingen.» Astrid Fosvold, Vårt Land</p><p><i>«</i>Nicolas Mathieu teiknar eit godt portrett av ein fransk småby der fint lite skjer etter at fabrikken er nedlagd ... På mange vis kan ein kalle oppvekstromanen ein <i>Beatles</i> på fransk, men med djupare politisk alvor og betydeleg større innslag av vald.» Invild Bræin, Dag og Tid</p><p>«… en storslått ode til den forgjengelige ungdomstidas mange tilsprang og illusjoner.» <i>Les Inrockuptibles</i></p><p>«Dette er en viktig bok, og karakterene er med leseren lenge etter at de siste sidene er snudd. Den åpner for en bredere forståelse av hvorfor fordømmelsen av den politiske og økonomiske eliten er så utbredt i dag.» <i>Libération</i></p><p>”... et sjeldent eksempel på et vellykket møte mellom populærkultur og kunst av høy kvalitet” Le Figaro</p><p>«… umulig å legge fra seg.» <i>L’Humanité</i></p><p>«Hos Nicolas Mathieu møtes det tragiske av en hemningsløs ømhet og en bemerkelsesverdig litterær kraft.» <i>Grazia</i></p><p>«Mathieus rikholdige sosiale roman forteller historien om en kollektiv feber.» <i>Elle</i></p><p>«En gripende og treffsikker roman om ungdomstida ... et gullkorn av en tekst.» <i>Le Parisien</i></p><p>«Med bemerkelsesverdig sanselig presisjon skildrer Mathieu bevisstgjøringen og den bunnløse rådvillheten som følger med ungdomsårene, og viser hvordan undertrykt raseri og motløshet kan opptre som tause mordere.» <i>Les Inrockuptibles</i></p><p>«… en bemerkelsesverdig, bredt anlagt samfunnsskildring.» <i>Le Figaro Littéraire</i></p><p>«Alt stemmer i dette personlige og bitende portrettet av 90-tallets glemte Frankrike.» <i>Paris Match</i></p><p>«En fabelaktig flerstemt roman … Nicolas Mathieu er en stilist som gir fortellingen en uforlignelig kraft.» <i>L</i><i>’Express</i></p><p>«En sylskarp og uendelig følsom tekst som dirrer og pulserer, er fortettet og energisk, og river leseren med seg. Blikkets og dialogenes bemerkelsesverdige presisjon og hele tekstens rystende skjønnhet er til å bli målløs av. Et usedvanlig talent.»<i> Télérama</i></p>