Et system så storslått at man blendes

<p>Først kommer Sebastian til verden, deretter Clara, så Matilda. Kaoset oppstår da hjertet til én av dem stanser samtidig som et annet begynner å slå. Denne natten fødes det trillinger på sykehuset i Lund, og samtidig hemmeligheter nok for et kvart liv. </p><p>25 år senere reiser Sebastian til London, Clara til Påskeøya og Matilda til Berlin og Västerbotten. En tragedie har drevet søsknene langt fra hverandre, men da moren avslører hva som egentlig skjedde den kvelden de ble født, blir de nødt til å se seg selv og sin plass i verden på ny. </p><p>Amanda Svensson mottok den prestisjefylte P.O. Enquist-prisen i 2019 for <i>Et system så storslått at man blendes</i>, en roman som skildrer Millenniumsgenerasjonen og vår tids undergangsfølelse med både humor og alvor. Hun har begeistret kritikerne med sitt burleske språk, fargerike persongalleri og tett sammenvevde mysterium, og sammenliknes med forfattere som Thomas Mann, Marisha Pessl og Zadie Smith. </p><p>«<i>Et system så storslått at man blendes</i> er en imponerende roman ... Jeg leser henne mer som en krysning mellom Paul Auster og Maja Lunde, med en dæsj Donna Tartt og Johan Harstad. Dette handler like mye om uforferdetheten hun skriver med, som det voldsomme omfanget av menneskeskjebner som flettes sammen. Og det handler om viljen til å underholde.» Anne Cathrine Straume, <i>NRK</i></p><p>«En nydelig roman om nettopp systemer og sammenhenger, familiebånd, kunst og galskap ... vel ivaretatt i Vibeke Saugestads velklingende norske versjon.» Gerd Elin Sandve, <i>Dagsavisen</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terning5/8916872-1-nor-NO/terning5_logo.jpg" width="42" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terning5" title="terning5"> </div> </div> </div> </div><p>«Denne romanen fikk den prestisjefulle P. O. Enquists pris i fjor, og har mye av det som fenger i hvert fall denne leseren: gode historier, fantastiske metaforer, spennende og originale personer, uforutsigbare hendelser, dobbeltbunn - og en forfatter med full kontroll over et språk og en litteraritet hun fornyer.» Vigdis Moe Skarstein, <i>Ukeadressa</i></p><p>«[Fortellingen morer seg] på en måte som minner om Wes Andersons filmer, med temaer som verdens undergang, familiehemmeligheter og sekteriske skikkelser. (...) Boken er full av karikaturer, men det er slående hvor levende og interessant en karikert skikkelse kan fremstå når den bare blir beskrevet gjennom et godt nok språk og troverdige handlingsimpulser. Det er fint å bli minnet på at en roman kan være plastisk som hjernen selv – at den kan være fleksibel og håndtere mange store ting på én gang.» Vilde Sagstad Imeland, <i>Morgenbladet</i></p><p>«Stor litteratur, sterk historie, terningkast fem.» <i><a href="https://aspergerinformator.com/author/helenelars1/" target="_self">Helene, Aspergerinformator</a></i></p><p>«<i>Et system så storslått at man blendes</i><i> </i>er et imponerende verk på nesten 600 sider – som sprudler av liv. Selve konstruksjonen er i seg selv et strålende system, der forfatteren kaster ut tråder for så å knytte dem sammen et annet sted, som et avansert japansk knutesystem.» <i>Tranås Tidning? </i></p><p>«Dette er en morsom, underholdende, lettbeint roman om det livet som foregår mens vi står ved kanten av avgrunnen og ser ned.» <i>Dagens Nyheter? </i></p><p>«En svært ordrik, helsprø, surrealistisk og aldeles vidunderlig roman som stiller store spørsmål om livet.» <i>Svenska Dagbladet? </i></p><p>«Nesten uforskammet underholdende lesning.» <i>Tidningen Vi? </i></p><p>«Handlingen er ikke ukomplisert, men, for å travestere bokens tittel, ganske storslått med alle sine forgreninger, minneverdige bifigurer og tolkningsmuligheter. Det er hele tiden en bevisst lek med fiksjonen.» <i>Östersunds-Posten? </i></p>