Bjørnekvinnen

<p>I 1542 reiser den unge, franske adelskvinnen Marguerite de la Rocque på en ekspedisjon til Nord-Amerika. Underveis oppstår en skandale, og som straff etterlater de henne på en øy. Hun overleverer de mest krevende forhold, og omsider vender hun tilbake til Frankrike.</p><p>I vår egen tid hører en forfatter den spektakulære historien hennes, og blir som besatt. Noe i adelskvinnens historie minner om forfatterens eget liv, og snart veves fortellingene deres sammen til en beretning om å skrive, om kvinners rolle i sin egen fortelling, om den forfatteren en gang var og hvem hun nå er blitt.</p><p>Karolina Ramqvist er en av de mest innflytelsesrike svenske forfattere og feminister i sin generasjon, og i <i>Bjørnekvinnen </i>skriver hun en altoppslukende metaroman om eksil, ensomhet og det å være kvinne.</p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast-54/16790651-1-nor-NO/Terningkast-5_logo.jpg" width="33" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="Terningkast-5" title="Terningkast-5" /> </div> </div> </div> </div><p>«Stor roman om stygg skjebne (...) Det oppstår en egen form for nysgjerrighet når jeg får litt nasty virkelighet med i romanlesningen. Teksten er en elegant blanding mellom essayistiske passasjer om å skrive, og om kjønn, og mer typiske skjønnlitterære passasjer.» Katrine Judit Urke, <i>Dagbladet</i></p><p>«Ved å la henne forfølge kildebesettelsen blir <i>Bjørnekvinnen</i> som å følge et seminar i feministisk kildekritikk, der hovedpersonen stadig konfronteres med forutinntatte ideer om kjønn og historieskriving.» Elin Kittelsen,<i> <i>Klassekampen</i></i></p><p>«En sterk, kjønnspolitisk roman som både utforsker forfatterposisjoner og undersøker hvordan kvinner har blitt fremstilt opp gjennom historien (...) Det står respekt av Ramqvists foredling av sannhet i fiksjonens rammer.»<b> </b>Astrid Fosvold, <i><i><i><i>Vårt Land</i></i></i></i></p><p>«Blendende intellektuelt om skriveskam og morskap. <i>Bjørnekvinnen </i>tåler å leses om og om igjen. … Den starter i død og mørke, men handler om livet når det brenner som verst.» <i>SvD</i></p><p>«Det er et kunststykke å skrive en roman forankret i vår tid, som får denne tiden til å framstå som et stykke historie. Ramqvist lykkes særdeles godt med sin ettertenksomme distanse.» <i>Göteborgs-Posten</i></p><p>«<i>Bjørnekvinnen </i>er en fascinerende essayroman, en krevende og genial montasje av forfatterens researchprosess, Marguerite de la Rocques 1540-tall og et utsøkt resonnement om feminisme, foreldreskap og det å skrive.» <i>Västerbottens-</i><i>Kuriren</i></p><p>«Selv om dette fortelles hverdagslig og enkelt, er det et rørende vakkert portrett av relasjonen mellom en mor og et barn.» <i>Skaraborgs </i><i>Läns</i> <i>Tidning</i></p><p>«Karolina Ramqvists <i>Bjørnekvinnen </i>er en enestående god bok. Romanen vokser til et komplekst filosofisk og politisk verk om liv, død, kropp, sjel, kvinnelighet, makt, penger, før og nå, foreldreskap, sannhet, løgn og om hvordan den skrivende med krav om sannhet og ærlighet forholder seg til alt dette. Det er ren luksus å kunne lese en bok som er så fortettet og detaljrik.» <i>Värmlands </i><i>Folkblad</i></p><p>«<i>Bjørnekvinnen </i>er en metaroman som ikke ligner andre metaromaner, og samtidig en historisk roman som ikke ligner andre historiske romaner. Hovedpersonen er forfatteren selv, og det er både fengslende og berørende å følge hennes besatte forhold til den unge og merkverdige Marguerite de la Roque. Man kan gjerne se romanen som en rent mesterlig studie i kildekritikk.» <i>Skånska</i><i> Dagbladet</i></p>