Vintereika

I Vintereika beveger poetens øye seg ned fra dogmatikkens skråsikre mørkeloft og ut i de jordnære paradoksenes univers, hvor feltspat, refleksbrikker, byen Detroits rytme, maleren Roy Lichtensteins rasterfelter og vallonske hammersmeders arbeid vitner om det skapte og det tapte på en glødende planet. Thor Sørheims poesi skiller ikke mellom det nære og det fjerne, det store og det lille, eller fortid og framtid, men søker etter livsgrunnlag på en klode hvor heller ikke istidenes rolle er satt ut av spill.