Produktinformasjon
Innbinding
Utgave
Målform
Utgivelsesår
Antall sider
ISBN
Gripende og nervepirrende roman om familie, barndom og minner, og en hendelse som endrer en gutts liv.
Vidar er ikke seg selv lenger. Han har blitt suspendert fra lærerjobben etter en dramatisk episode på skolen. Og i en bortglemt pappeske finner han ved en tilfeldighet telefonnummeret til familiens gamle sommerhus. Da han ringer nummeret, svarer faren, som har vært død i mange år.
Vidar har ringt til 17. juni 1986, til en dag i barndommen. Plutselig åpner det seg en falluke til fortiden. Han ringer igjen og igjen til den samme dagen og begynner å kartlegge hvert eneste skritt familien tok.
Samtidig blir Vidar mistenkt i en pågående etterforskning, og han tråkker over grensene gang på gang. Mens dagen i barndommen sakte folder seg ut, strammes nettet i nåtiden.
En roman som faktisk er rystende i sitt eksistensielle perspektiv, i sin enkelhet og sin mangesidige sorg.
Det er som om alt Alex Schulman tidligere har skrevet, har ryddet vei for denne romanen.
Det er et uhyggelig, trist og tidvis mesterlig portrett. For ikke å nevne en av de mest skremmende morsskildringene jeg har lest på lenge.
Og så gripende – og faktisk nervepirrende – det blir. De telefonsamtalene treffer virkelig leseren.
«… en smertefullt gripende fortelling om en alkoholisert mors ødeleggende innvirkning på en barndom, på et helt liv.
… med finesse knytter han sammen alvor og humor, gir mørket sitt rettmessige spillerom og klarer samtidig å beholde barnet i fokus, i en gripende og varm roman med et fengslende premiss.
Det er sørgelig og smertefullt, men som med alt som føles sant, er det også vakkert.