Solsikkehuset løfter debutforfatter Adriana Allegri frem et av de mest skammelige og minst omtalte kapitlene i nazistenes ideologiske prosjekt: Lebensborn-programmet.
Publisert
Romanen er en gripende fortelling om mot, kjærlighet og overlevelse – og om de barna som ble født inn i et system som forsøkte å forme fremtidens "rene" rase.
«Kvinner av "arisk blod" fødte barn som skulle adopteres bort til nazistiske familier.»
Handlingen i Solsikkehuset følger Allina Strauss, en ung, tysk kvinne med jødisk bakgrunn som tvinges til å arbeide som pleier ved det som nazistene kalte et Lebensborn-hjem, men som man med rene ord også kan omtale som en babyfabrikk. Kvinner av "arisk blod" fødte barn som skulle adopteres bort til nazistiske familier. Allina må skjule sin identitet for å overleve, men når hun blir vitne til omsorgssvikt og mishandling, bestemmer hun seg for å redde så mange barn som mulig – med livet som innsats.
Arbeidet med Solsikkehuset har tatt over tjue år. Da Adriana Allegri fikk høre om Lebensborn-programmet, klarte hun ikke å få det ut av tankene, og brukte flere år på å samle opplysninger til det som skulle bli romanen Solsikkehuset. Tidlig i prosessen lærte hun at Himmler i krigens siste dager beordret at alt arkivert materiale skulle ødelegges. Det meste ble destruert – men nok materiale overlevde til at man kunne sette sammen et bilde av sannheten. Anslagsvis ble så mange som 25 000 barn født ved ulike Lebensborn-hjem i Tyskland. Slike hjem fantes også i andre land, som Norge, Østerrike, Frankrike og Danmark.
Lebensborn-programmet ble etablert i 1935 av Hitlers nære medarbeider Heinrich Himmler som en del av nazistenes raseideologi. Kvinner som ble ansett som "rasemessig verdifulle" ble oppmuntret til å få barn med SS-offiserer. Barna ble enten adoptert bort til tyske familier eller oppdratt i statlige institusjoner. Mange av disse barna vokste opp uten å kjenne sin opprinnelse, og flere har i ettertid fortalt om traumer og identitetskriser.
Også i Norge fantes det institusjoner som fungerte som fødehjem og barnehjem for kvinner som ventet barn med tyske soldater. Rundt 10 000 barn ble født i Norge innenfor Lebensborn-systemet mellom 1941 og 1945.
Romanen kombinerer historisk presisjon med litterær nerve, og gir et nytt perspektiv på en del av krigshistorien som lenge har vært underkommunisert. Med sin sterke hovedperson, sitt historiske bakteppe og sin emosjonelle dybde, er Solsikkehuset en roman som både beveger og opplyser. Den minner oss om hvor viktig det er å fortelle historiene som ellers risikerer å gå tapt – og om kraften i empati og motstand, selv i de mørkeste tider.
«Dette er en helt fantastisk bok.»
Hans Hansen, VG