Som redaktør for Lærebok i rettsmedisin har Torleiv Ole Rognum vært opptatt av å forankre innholdet i hele det norske fagmiljøet. Som rettsmedisiner har han hatt respekten for det enkelte mennesket som sin rettesnor.
Boken er nå ute i fjerde utgave, men første utgave av Lærebok i rettsmedisin kom i 2001, med over 50 bidragsytere. Torleiv Ole Rognum var redaktør.
– Mitt ønske var at den nye læreboken måtte forankres hos alle som underviser i rettsmedisin i Norge. Rettsmedisin er et nasjonalt fag, og da er det viktig at alle universitetene er representert, sier Rognum.
Viktig med revidering på grunn av utvikling i faget
Andre utgave av boken kom i 2010. Etter at ny straffelov, ny transplantasjonslov og ny obduksjonslov trådte i kraft i 2015, ble den revidert på nytt. Nå har den fjerde utgaven kommet.
I den fjerde utgaven er de nye retningslinjene for konstatering av død ved transplantasjon fra 2021, tatt inn. Kapittelet om legers oppgaver og plikter ved dødsfall er nå tilpasset de nye reglene for digital dødsmelding. De fleste kapitlene er dessuten oppdatert for å få med den faglige utviklingen i rettsmedisinen. Epidemiologiske data er også oppdatert sa langt det har vært mulig, skriver Rognum i bokas forord.
– Rettsmedisin er et allsidig fag, og mye handler om lovgivning og etiske retningslinjer. Det har også skjedd mye innen forskning og utvikling av bedre metoder siden boken kom ut først gang, sier Rognum.
Tett på de største ulykkene og katastrofene
Som rettsmedisiner har Rognum jobbet tett på de største ulykkene og katastrofene de siste tiårene. Scandinavian Star-ulykken i påsken 1990 var den første massekatastrofen han var direkte involvert i.
– Det var en stor utfordring, sier Rognum, som fortsatt undrer over hva som egentlig skjedde da det begynte å brenne om bord i passasjerfergen. Brannen tok livet av 159 mennesker. Etter tsunamien i 2004 ledet han den rettsmedisinske delen av den norske ID-gruppen. De identifiserte samtlige nordmenn som mistet livet i Thailand og Sri Lanka. Han ledet også det rettsmedisinske arbeidet etter terrorangrepet den 22. juli. Obduksjon og identifisering av de 68 ofrene fra Utøya og åtte fra regjeringskvartalet, ble gjennomført på 6 dager.
– Rettsmedisinere, obduksjonsteknikere, rettstannleger og politifolk kom fra hele landet for å hjelpe til. Våre egne rettsgenetikere, Rikshospitalets radiologer, radiografer, IT-folk, sikkerhetsfolk og portører stilte opp uten tanke på ferie eller arbeidstid. Arbeidet måtte gjøres grundig og raskt. Standarden var at vi skulle undersøke hvert offer like nøyaktig som om det var det eneste. Det synes jeg var viktig, både av respekt for de avdøde og deres pårørende, sier Rognum.
«– Jeg tenker ofte på uløste saker. Det kan være en tung byrde. Derfor er forskning viktig slik at muligheten til å bestemme dødstidspunkt, til å forstå betydningen av sykelige forandringer og skademekanismer kan bli stadig bedre.»
Torleiv Ole Rognum
Utvidet plass til barnemishandling og barnedødsfall
Da boken kom i tredje utgave fikk barnemishandling utvidet plass. Slike saker kan være svært vanskelige å oppklare. De representerer en viktig faglig utfordring for rettsmedisinere og andre leger som fungerer som sakkyndige.
Tidligere ble saker hvor barn mistet livet, ikke sjelden «henlagt etter bevisets stilling». Nå legges det ned mye mer ressurser på å utforske slike dødsfall, noe som er viktig av hensyn til rettssikkerheten for barn og berørte familier. Respekten for rettsvernet, også for de minste og mest hjelpeløse, har vært viktig å bidra til, sier Rognum.
Politiet har nå fått plikt til å etterforske alle plutselige barnedødsfall, og rettsmedisinere yter viktig bistand til politiet i oppklaringen: Omsorgspersonene er gjerne eneste vitner til dødsfallene, og spørsmålene kan være: Skyldes dødsfallet akutt sykdom, ulykke eller påført skade? Stemmer historien som blir fortalt? Kan for eksempel et spedbarn bli livstruende skadet av et fall fra et stellebord?
– Jeg tenker ofte på uløste saker. Det kan være en tung byrde. Derfor er forskning viktig slik at muligheten til å bestemme dødstidspunkt, til å forstå betydningen av sykelige forandringer og skademekanismer kan bli stadig bedre.
Motivasjonen til å fortsette arbeidet
Teknologiske og vitenskapelige gjennombrudd gir motivasjonen til å fortsette. Takket være forskningen er mange barneliv også blitt reddet. Mens 142 offisielt døde av krybbedød i 1989, er dette tallet nå redusert til 10.
– Forskning, fagutvikling, og det å kunne bidra til å forbygge død, ser jeg som himmelen over vårt fag sier Rognum.
