Hvorfor er det så mange som er fascinert av ugler? Kanskje fordi de har ansikter som likner oss mennesker? Vi ser dem bare glimtvis, de er mystiske og de er symboler på visdom.
Så hva kan du gjøre for å komme tettere innpå dem? Kattugla er antakelig den uglearten flest mennesker i Norge har sjanse til å få se eller høre. Bestanden er også tettest der det bor flest mennesker, i lavlandet i Sør-Norge.
Kattugla finnes i både skog og kulturlandskap, og det skal ikke store skogteigen til før den kan slå seg ned. Forutsetningen er at det finnes smågnagere der, samt småfugler, amfibier, snegler og store insekter. Og det kan det gjøre i både parker og hager.
Skumle skrik
Det er også en annen grunn til at det er store sjanser for å få nærkontakt med kattugla: Den kan gjøre mye ut av seg, med karakteristiske trolske rop både vinter, vår og høst. I tillegg kommuniserer fuglene seg imellom med skarpe og til dels langtrukne skrik, som ikke sjelden kan høres like utenfor soveromsvinduet ditt.
Skummelt? Det er i alle fall flere enn én mørkeredd sjel som har dratt dyna godt over hodet etter å ha hørt de inntrengende lydene ute i mørket.
Holder til i hule trær
Gammel løvskog og blandingsskog er kattuglas opprinnelige og beste jaktmarker. Her kan den også finne egnede hekkeplasser i hule eiker og andre edelløvtrær.
Kattugla er en typisk nattejeger, og jakter særlig ved hjelp av hørselen. På dagtid sitter den som regel godt gjemt. Den tar også i bruk utkikksposter i form av åpninger i store hultrær, der den nærmest kan gå helt i ett med trestammen.
