«– Jeg er bekymret for digital avhengighet, mangel på mental tilstedeværelse og at den virtuelle verden får et overtak. Å tilrettelegge for tilstrekkelig og god søvn er god medisin mot stress, og passelig med fysisk aktivitet og et godt kosthold.»
Anne-Grethe Urnes, forfatter av "Den interaktive hjernen hos barn og unge"
Boken Den interaktive hjernen hos barn og unge oppstod etter at Anne-Grethe Urnes savnet nettopp denne i sin undervisning i tverrfaglig utdanning innen nevropsykiatrifeltet. Hun er psykologspesialist i klinisk nevropsykologi og barne-og ungdomspsykologi, og har helt siden psykologstudiet vært fascinert av barns utvikling. Stress hos barn og unge er et av temaene i boken, som er egnet både for utdanning og for ansatte i psykisk helsevern, så vel som i skoleverket og i barnehager.
Hva er det som stresser dagens barn og unge mest?
– Barn og unge er svært forskjellige, og blir dermed stresset av ulike ting og situasjoner. Ett barn kan bli utrolig stresset av å skulle ut i friminuttet der det er mye støy og alle løper omkring, mens et annet barn kan oppleve stress og bli veldig sliten ved krav om å skrive løkkeskrift eller sitte stille en hel skoletime. Generelt beskrives jo dagens unge som både veltilpassede, aktive og hjemmekjære. Det de sliter med, er bekymringer. Og bak bekymringene ligger for en del unge opplevelse av tidspress, prestasjonskrav og usikkerhet om hva slags framtid de vil få, ifølge Urnes.
Hvordan påvirker dette stresset hjernen?
– Alle mennesker trenger å ha et visst stressnivå for å yte og for å overleve i farlige situasjoner. Det gjør oss mer oppmerksomme og klartenkte, og gjør at vi kan yte mer!
Slikt normalt stress er positivt. Men et for høyt stressnivå vil medføre svakere ytelse. Vedvarende stress med krav som barn og unge opplever å ikke kunne innfri, vil kunne sette kroppen i en kronisk beredskapstilstand.
Hva slags konsekvenser kan det få?
– Kortvarig kan et for høyt stressnivå gi konsentrasjonsvansker og læringsblokkering, sinneutbrudd eller somatisk ubehag som for eksempel magesmerter. Vedvarende høyt stressnivå vil kunne medføre søvnvansker, somatiske symptomer og plager, vansker i sosiale samspill, skolevegring, angst og depresjon.
Går det an å si noe om hvilke typer ungdom som blir mest stresset?
– Ungdom som har opplevd store belastninger i barnealder og som ikke har et godt og støttende omsorgsmiljø rundt seg vil trolig slite mest med å håndtere stressende opplevelser. Internasjonal forskning på skolestress er også interessant for å belyse hvem som særlig er utsatt. Her er det kjønnsforskjeller; Jenter har oftere høye forventninger til seg selv og opplever høyere forventninger fra omverdenen. De er mest bekymret og frykter dårlige skoleresultater mer enn gutter gjør, og de er også mest sårbare ved vanskelige vennerelasjoner, utestenging og konkurranse. Det har vært stor økning i psykiske lidelser hos jenter spesielt. En del mistenker at sosiale medier og press derfra kan ha vært bidragende til dette.
Apropos sosiale medier; tror du dagens ungdom er mer stresset enn ungdom var for 10-15 år siden?
– Basert på mine inntrykk, vil jeg si at mange unge har gode og interessante liv og opplever trygghet, tilhørighet og muligheter. Men en del unge opplever lite støtte og tilhørighet og står i krav de ikke mestrer. Informasjonsmengden og valgmulighetene de unge møter i dag er større enn tidligere og presset om image og å fremstille seg som «vellykket» på sosiale medier er relativt nytt. Noen sover med telefonen på dyna og våkner og svarer hver gang noe tikker inn. Søvnmangel og stress kan utgjøre en uheldig stress-spiral.
Finnes det noen løsninger for hvordan unge bedre kan håndtere stresset i sin digitale hverdag?
– Jeg er bekymret for digital avhengighet, mangel på mental tilstedeværelse og at den virtuelle verden får et overtak. Å tilrettelegge for tilstrekkelig og god søvn er god medisin mot stress, og passelig med fysisk aktivitet og et godt kosthold. Mange lurer på om de er flinke nok og populære nok og sammenlikner seg hele tiden med andre, ikke minst digitalt. Det kan hjelpe de unge å kjenne etter hva de selv tenker, føler, kan og trives med, og anerkjenne og stå for det. Og ikke minst betyr det mye å bli lyttet til og få støtte fra de voksne rundt.
Tekst: Kirsti Kristoffersen/Turbo Kommunikasjon
Foto: Thomas Brun/NTB Scanpix
Banner: Getty images