Bokutdrag fra Beredskap, kriseledelse og praktisk skadestedsarbeid
Hva er kriseledelse?
Kriser omfatter i prinsippet helt spesielle uønskede situasjoner med høy grad av usikkerhet og potensielt uakseptable konsekvenser for de enkeltpersonene, gruppene, organisasjonene eller landene som rammes. Det skal i utgangspunktet mye til før man vil karakterisere en ulykke eller alvorlig hendelse i Norge som en «krise» i ordets rette forstand. Om vi ser på verden rundt oss, vil større naturkatastrofer, krigsutbrudd, epidemier, hungersnød og kollaps i kritisk infrastruktur være eksempler på hendelser som normalt vil falle innenfor krisebegrepet.
Ordet katastrofe brukes også for å beskrive en stor omveltning, ulykke eller ødeleggelse som medfører mange drepte eller store skader på mennesker, dyr og planteliv. I beredskapssammenheng brukes imidlertid «katastrofe» oftest om situasjoner der det er langt flere skadede enn det hjelpeapparatet har kapasitet til å håndtere. Med andre ord er det misforholdet mellom de oppgavene som skal løses, og de ressursene som er tilgjengelig for å løse dem, som er sentralt i denne betydningen av begrepet.
I daglig tale brukes begrepene krise og katastrofe også i en langt videre sammenheng. Kommunene oppretter for eksempel «kriseteam» når egne innbyggere rammes av ulykker eller tragedier. Mange organisasjoner setter også «krisestab» selv ved relativt små hendelser for å være føre var. Media er heller ikke fremmed for å bruke ordet «krise» ved mer dagligdagse og trivielle hendelser, slik som når landslaget i fotball taper en viktig kamp.
I ledelsessammenheng defineres krisehåndtering som summen av tiltak som iverksettes når en krise har inntruffet, for å begrense skadene og bringe krisen til opphør. Ideelt sett bør så mange som mulig av disse tiltakene være planlagt på forhånd, slik at de utgjør forberedte beredskapstiltak. Om man ikke har gjort slike forberedelser, har man ikke annet valg enn å improvisere så godt det lar seg gjøre.
Hva er krisekommunikasjon?
Umiddelbart etter at en krise har inntruffet, vil det oppstå et nær umettelig behov for informasjon i media. I utgangspunktet finnes det noen gode huskeregler for alle med beredskapsansvar som uttaler seg til pressen i en slik tidlig fase:
