«Hvis du har god selvfølelse, vil du ikke så lett miste ditt eget utgangspunkt, selv om du også påvirkes av andre. Du vil i mindre grad ledes til å mene noe annet enn du egentlig gjør. God selvfølelse er å kunne være i relasjoner uten å miste seg selv.»
Guro Øiestad, psykologspesialist og førstelektor ved Psykologisk institutt ved UiO
– Alle har et forhold til ordet selvfølelse. Det er et sentralt begrep innen psykisk helse, og brukes både av vanlige mennesker og fagfolk. Derfor er det viktig at vi prater om det samme når vi snakker om det, sier Guro Øiestad. Hun er psykologspesialist og førstelektor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. I tillegg driver hun privat praksis, og underviser for Norsk Psykologforening.
Nå er Øiestad aktuell med fagboken « Hva er selvfølelse», som hun håper kan bidra til å tydeliggjøre begrepet.
– Terapeutisk arbeid handler ofte om hvordan folk får tak i og registrerer sin egen indre verden, og representerer seg selv i den ytre verden sammen med andre. Det handler også om hvordan de lar seg påvirke av andre mennesker og relasjoner, og hvordan de evner å se seg selv utenfra gjennom andres blikk. Sånn sett kan man si at all god psykoterapi berører selvfølelse, sier Øiestad.
Boken er først og fremst skrevet for fagfolk innen psykisk helse, men den passer også for vanlige mennesker som lurer på hvordan de kan få bedre selvfølelse.
– Vi ser at strev med selvfølelsen er en viktig dimensjon i flere psykiske lidelser. Mange personer som oppsøker hjelp fornemmer dette, og lurer på om dårlig selvfølelse er årsaken til plagene deres, forklarer Øiestad.
Hva er selvfølelse?
Så hva snakker egentlig folk om, når de møter opp til terapi og begynner å fortelle om selvfølelsen sin?
– Vi mennesker har en subjektiv opplevelse av oss selv, som inkluderer følelsene, tankene og verdiene våre, samt kulturen vi har vokst opp i. Uten denne kjerneopplevelsen ville det vært vanskelig for oss å være tilstede i den sosiale verden. Når folk er i ferd med å bli psykotiske, tviler de på om tankene og sanseopplevelsene er sine egne, og dermed faller verden sammen. Det illustrerer hvor sentral følelsen av oss selv er, forklarer Øiestad.
Utover denne opplevelsen av oss selv, mener hun at god selvfølelse innebærer å kunne være mange og samtidig oppleve seg som én.
– I tillegg til å ha et kjerne-selv som er stabilt gjennom livet, har vi mange delpersoner inni oss. Kanskje har du en indre kritiker? Selv har jeg en mamma-del, en venninne-del, og en terapeut-del. Og en skikkelig pyse som er redd for fart og høyder, samt en modig del som kan snakke foran fire hundre mennesker, forklarer hun.
En trygg selvfølelse tåler og aksepterer alle disse delene. Å ha god selvfølelse handler med andre ord ikke om å være trygg og mestrende hele tiden, men om å godta at vi i blant også er utrygge og ikke-mestrende.
– Vi kan være sterke i noen situasjoner, og hjelpeløse i andre. Å være aksepterende og nysgjerrig på de ulike delene av oss selv, det er god selvfølelse, mener Øiestad.
Påvirkes av menneskene rundt oss
Ifølge Øiestad skapes selvfølelsen i relasjon med menneskene rundt oss. Vi både påvirker andre og påvirkes selv, samtidig som vi har et fast ståsted i egne følelser, tanker og verdier.
– Hvis du har god selvfølelse, vil du ikke så lett miste ditt eget utgangspunkt, selv om du også påvirkes av andre. Du vil i mindre grad ledes til å mene noe annet enn du egentlig gjør. God selvfølelse er å kunne være i relasjoner uten å miste seg selv, oppsummerer hun.
Selvfølelse er med andre ord et kontekst-skapt fenomen. Det skapes ikke bare i alle nære relasjoner gjennom oppveksten, men også i måten barnehage og skole organiseres på. Også kulturen vi lever i legger føringer for selvfølelsen.
Hva er forskjellen på selvtillit og selvfølelse?
Et annet spørsmål som går igjen i terapirommet, er forskjellen mellom selvtillit og selvfølelse. Dette ser Øiestad nærmere på i boken.
– Mange psykologer mener at selvtillit handler om tillit til at du er flink til noe, mens selvfølelse dreier seg om en opplevelse av å føle seg verdifull. I boken argumenterer jeg for at det mange kaller selvtillit, altså troen på egen mestring, er en stor og viktig del av selvfølelsen, ettersom vi alle trenger mestringsområder. Dermed er selvtillit ikke noe annet enn selvfølelsen, men en viktig del av den, forklarer hun.
I boken forsøker hun også å gi svar på kjernespørsmålet: Hvordan få bedre selvfølelse?
– Det kan for eksempel være veldig bra å glemme seg selv noen ganger! Det er noe annet enn å miste seg selv, understreker hun. – Vi glemmer oss selv når vi kanaliserer oppmerksomheten inn i det vi driver med. Å legge bort selvbevisstheten og i stedet vende energien og oppmerksomheten mot naturen du går i, et dataspill du liker, lesestunden med barnet ditt, en samtale med en venn eller noe helt annet, er bra for både psyken og selvfølelsen.