Slik gjør vi undervisningen engasjerende | Gyldendal
Slik gjør vi undervisningen engasjerende
Vi har snakket med fem forfattere som har mottatt utmerkelser for sin undervisning eller formidling. Her deler de sine beste tips til hvordan de engasjerer studentene sine.
Publisert
Ta på programlederhatten
Førsteamanuensis Lars Berton Elnan Garnvik underviser i anatomi, fysiologi og biokjemi ved Nord universitet i Levanger. I en Khrono-artikkel fra 2021 ble det fremhevet at studentene hans hadde fått ned strykprosenten i fagets notoriske eksamen. I artikkelen trakk Garnvik frem studentaktive læringsmetoder som nøkkelen til suksessen.
Førsteamanuensen brenner for å undervise på en engasjerende måte og deler fire tips for å engasjere studentene i 2023:
Engasjement. Dette er første bud. Skal du få studentene dine engasjert, må du selv ose av engasjement for faget ditt.
Få dem ombord på skuta di. Såkalt «onboarding». Jeg starter hvert semester med å undervise om undervisningen min. En åpenbar fordel med det er at studentene får innblikk i hvordan undervisningen er lagt opp rent praktisk, men kanskje enda viktigere er det at jeg får forklart overfor studentene hvorfor vi gjør slik vi gjør – med henvisning til forskning på hvordan vi lærer best.
Skap forutsigbarhet. Min jobb er å tilrettelegge for studentaktiv læring – og da hjelper det med tydelige rammer, struktur og ikke minst at forventningsavklaringer mellom meg og studentene er på plass. En ryddig læringssti eller studieguide gjør det enkelt for studentene å navigere i emnet slik at deres kognitive kapasitet kan brukes til å lære seg faget.
Vær en «programleder». Dette er x-faktoren som kan skille deg ut. Vær kreativ og by på deg selv. Jeg vet det er en klisjé, men å opptre litt uortodoks i undervisningsrollen fanger oppmerksomheten til studentene dine og minker avstanden mellom deg og studentene. I en emneevaluering beskrev én student meg som «en programleder i beste sendetid». Hva venter du på? Ta på deg programleder-hatten og gå ut på scenen!
– Det finnes nok ikke en «one size fits all» til engasjerende undervisning. Hver enkelt underviser må finne sin greie de resonerer med, legger han til.
«Jeg starter hvert semester med å undervise om undervisningen min. En åpenbar fordel med det er at studentene får innblikk i hvordan undervisningen er lagt opp rent praktisk, men kanskje enda viktigere får jeg forklart ovenfor studentene hvorfor vi gjør slik vi gjør, med henvisning til forskning på hvordan vi lærer best.»
Lars Berton Elnan Garnvik
Uendelige muligheter til å variere undervisningen
Lars sitt tips om å være en programleder i undervisningen er ikke et ukjent konsept for høyskolelektor Nina Vogt. Hun underviser blant annet i forbrukeratferd ved Handelshøyskolen BI og har utgitt bok med samme navn hos Gyldendal. Nina har mottatt flere priser for undervisningen sin, blant annet Rektors Utviklingspris for fremragende pedagogisk utviklingsarbeid ved BI. Hun trives godt med å undervise hundrevis av studenter i samme sal og eksperimenterer gjerne med ulike måter å engasjere studentene på. Eksempelvis har hun gått til anskaffelse av en ball med innebygget mikrofon som hun kaster rundt i auditoriet slik at det er lettere for studentene å delta i undervisningen.
Her er hennes tre tips for å engasjere studenter i undervisningen:
Skap et trygt og fint læringsmiljø. By på deg selv, syng en allsang, ha alltid musikk før økten når de kommer inn og i alle pauser (Abba funker alltid!). Arranger en økt med felles kleskode for å skape tilhørighet. Be studentene håndhilse på hverandre og gi hverandre minst to komplimenter.
Skap aktiv læring og studentengasjement ved variert undervisning. Bruk ulike læringsverktøy. Varier med å bruke for eksempel storytelling, visualisering, summegrupper, paneldebatter, videosnutter, Padlet, Instagram og Mentimeter. Bruk minst tre ulike aktiviteter eller verktøy per time. Du kan også variere stemmebruk, lyssetting, din sceneatferd og kroppsbevegelser.
Be jevnlig om tilbakemeldinger fra studentene. Gjerne etter en økt eller i pauser. Be om ris og ros på Padlet. Det er anonymt og du får garantert mange tilbakemeldinger, som du kan bruke til å justere undervisningen og forbedre den.
Hun legger til at hun alltid jobber mot ett enkelt mål: å tilrettelegge for god læring gjennom stort studentengasjement som gir masse læringsglede! – Det er viktig å huske på at det ikke bare er studentene som skal få læringsglede. Vi som forelesere skal ha det gøy og glede oss til hver økt. Det er bare opp til oss selv.
«Varier med å bruke for eksempel storytelling, visualisering, summegrupper, paneldebatter, videosnutter, Padlet, Instagram og Mentimeter. Bruk minst tre ulike aktiviteter eller verktøy per time. Du kan også variere stemmebruk, lyssetting, din sceneatferd og kroppsbevegelser.»
Nina Vogt
Sosial tvang skaper engasjerte studenter
NTNU-professor og Gyldendal-forfatter Aksel Tjora er kjent for å engasjere seg på vegne av studentene sine. Han er initiativtaker bak Sosiologifestivalen og Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. Begge initiativene søker å løfte sosiologien ut av undervisningslokalene og samle studentene. Fellesskap er noe Tjora brenner for, og når vi spurte ham om hva som skulle til for å engasjere studenter i 2021 var han tydelig i sin sak. Det sosiale og faglige må kombineres.
– Hvis det ikke er noe faglig som skal skje, hva skal man gjøre da? Hvem skal man snakke med, og hva skal man snakke om? Det kan være en bøyg for mange studenter. Jeg er opptatt av å skape møteplasser og arrangementer som både er faglige og sosiale.
Han har selv erfart hvor demotiverende det er å være student uten et sosialt liv, og mener studenter blir mer engasjerte og gjør det bedre om de slipper å føle på ensomhet.
– Jeg har kanskje mye mer kontakt med studentene mine enn kollegene mine, og de fleste oppfatter meg nok som en annerledes professor, mer som en kompis, sier Aksel Tjora.
Når det gjelder hans egne tips til å engasjere studentene tenker han mindre grupper er løsningen.
– Om jeg får med 1/5 av studentene til å ta ordet og være med, føler jeg at jeg har lykkes. Du får ikke med alle. Løsningen for å engasjere er små grupper, det vi har kalt seminargrupper, med 12–15 studenter. Vi har 80 % krav til oppmøte, så da må de delta på 80 % av seminarene og siden gruppene er så små må alle bidra. Da må studentene selv dele opp i mindre grupper på seminarene, slik at tre eller fire studenter jobber sammen og diskuterer temaer underveis.
Til slutt har Tjora et enkelt, men godt tips til andre forelesere: Senk terskelen for å delta som student. Det er viktig at studentene føler at de kan bidra med ting.
– Jeg har mange forelesninger der jeg tar innspill fra studentene. Jeg bruker tavla, slik at ikke alt er lagt opp til et PowerPoint-show fra min side. Det senker terskelen for å være med å samtale. Da kan det komme opp eksempler som jeg ikke har tenkt på, og da blir det mye morsommere, mer levende og engasjerende for alle, tenker jeg.
«Hvis det ikke er noe faglig som skal skje, hva skal man gjøre da? Hvem skal man snakke med, og hva skal man snakke om? Det kan være en bøyg for mange studenter. Jeg er opptatt av å skape møteplasser og arrangementer som både er faglige og sosiale.»
Aksel Tjora
Vis respekt for andre standpunkter
Svein Sjøberg satset egentlig på å bli en skikkelig god fysiker, men innså etter hvert at forskning innen kjernefysikk ble for smalt. Når han fikk sjansen til å hoppe av karriereløpet til fordel for formidling og undervisning tok han muligheten. I dag er forfatteren professor emeritus i naturfagenes didaktikk ved UiO, har vunnet norske og internasjonale priser for forskning og forskningsformidling og er æresdoktor ved flere universiteter. Boken Naturfag som allmenndannelse ble utgitt i 4. utgave i 2022 og er oversatt til både svensk og dansk.
– Min tilnærming, både i boka og egen praksis, framgår i stor grad av boka, der nettopp «kritisk tenkning» står sentralt. For meg bygger god naturfagundervisning på å få fram at vitenskapens idealer og verdier er sammenfallende med idealer som ligger bak et velfungerende liberalt og «deliberativt» demokrati. Dette innebærer diskusjon, argumentasjon og åpenhet for ulike ideer. Disse idealene prøver jeg å utvikle i boka, der jeg holder fram konkrete eksempler, både fra historien, men også fra i dag.
Han legger til at det er viktig at de samme verdiene må komme frem i undervisningen. Ulike stemmer må få komme frem og underviseren må vise respekt for studenter som har andre standpunkter eller forestillinger.
– En slik tilnærming bygger på et konstruktivistisk syn på både læring og kunnskap. Dette innebærer også å sette faget i en videre sammenheng, slik at det knyttes til samfunn, kultur, historie – og demokratiske idealer. Jeg tror at dette også virker motiverende for en elev og en student.
«For meg bygger god naturfagundervisning på å få fram at vitenskapens idealer og verdier er sammenfallende med idealer som ligger bak et velfungerende liberalt og «deliberativt «demokrati.»
Svein Sjøberg
Vær deg selv
Anine Kierulf er ny forfatter i Gyldendal Akademisk. I 2023 utgir hun boken Hatkrimmed politadvokat og forsker Kai Spurkland.
I 2015 ble hun tildelt Forskningsrådets formidlingspris. Denne mottok hun «for sin evne til å forklare komplekse problemer på en forenklet, men poengtert og tydelig måte og for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet.»
På spørsmål om hvordan hun klarer å engasjere sine studenter har hun et enkelt, men tydelig svar – å være seg selv.
– I den grad jeg engasjerer, tror jeg det er fordi jeg har innlevelse i og respekt for dem jeg snakker til, fordi jeg selv er engasjert i det jeg snakker om, og fordi jeg er meg selv, selv om det kan være litt skummelt og nakent.
Den kommende Gyldendal-forfatteren ble også kåret til Årets navn i akademia 2022.
– Som advokatfullmektig jobbet jeg for to prinsipaler som var svært ulike, men som begge var brilliante, troverdige og engasjerende fordi de var seg selv. Jeg lærte av dette at jeg måtte tørre det samme, snarere enn å prøve å ligne på andre.
«I den grad jeg engasjerer, tror jeg det er fordi jeg har innlevelse i og respekt for dem jeg snakker til, fordi jeg selv er engasjert i det jeg snakker om, og fordi jeg er meg selv, selv om det kan være litt skummelt og nakent.»
