95 % av oss har tanker med paranoid, suicidalt, depressivt, angstfullt eller tvangspreget innhold i løpet av en dag. Allikevel er ikke 95% av oss pasienter i psykisk helsevern. I følge psykolog Hanne Brorson er grunnen til dette at vi som oftest ikke velger å tro på disse tankene, også kalt tankevirus.
I boken Tankevirus har Brorson oversatt kompliserte begreper om plagsomme tanker til et mer hverdagslig språk. De plagsomme tankene vi kan utsettes for har hun identifisert som 13 ulike "tankevirus". Disse inkluderer blant annet vær-perfekt-viruset, katastrofeviruset og baksnakkeviruset. "Virusene" kan overbevise deg om at du ikke er bra nok eller at verden er et uforholdsmessig farlig sted. Slik blir det psykologiske immunforsvaret svekket og oppmerksomheten dreier seg mer og mer mot negative tankekjør.
"Tankevirus er nemlig eksperter på å tiltrekke seg oppmerksomhet. De er som bittesmå realitykjendiser. Og hver gang de vinner oppmerksomhetens spotlight, fyller de hodet ditt med mer negativ informasjon, mens nøytral og positiv informasjon skvises ut," skriver hun i boken.
Psykologiske vitaminer
Med denne boken ønsker Brorson å vise at det finnes gode måter å identifisere og håndtere slike tanker. Det gjøres med hjelp av en god dose "psykologiske vitaminer". I boken identifiserer hun seks psykologiske vitaminer som hjelper mot de ulike tankevirusene. Eksempler er blant annet D-vitamin (diskuter med deg selv: har du forstått situasjonen rett?) og E-vitamin (eksponer deg selv til å gjøre ting du egentlig ikke vil).
«Tankevirusene minner deg gladelig på tidligere tap og tabber og hjelper gjerne til med å lage forestillinger om fremtidige nederlag. I tillegg klarer de å få deg til å tro at dette er en nyttig prosess – at det gjør deg bedre forberedt på å håndtere fremtidige problemer. Det er feil. Du blir ikke bedre forberedt, bare mer nedtrykt.»
Hanne Brorson, psykolog og forfatter
Gjennom den fiktive personen Anna beskriver Brorson de tretten ulike tankevirusene hun støter på i løpet av en dag. Forfatteren viser hvordan hvert tankevirus påvirker Anna negativt når hun velger å tro på dem. Deretter beskriver Brorson en alternativ dag, hvor Anna har rustet seg med en god dose av de ulike psykologiske vitaminene. Slik illustrerer hun hvordan leseren kan ta kontroll over egne tankevirus i løpet av en dag.
Tankevirus kom i ny utgave i 2022 og er en kortfattet bok på 68 sider. Nedenfor kan du lese et utdrag fra boken.
Les et utdrag fra boken
Hele 95 % av oss har tanker med paranoid, depressivt, suicidalt, tvangspreget eller angstfullt innhold i løpet av en dag. Så hvorfor er ikke 95 prosent av oss psykiatriske pasienter? Svaret ligger i at vi ikke tror på tankens innhold, og derfor lar vi den passere uten å reagere på den. Sagt med andre ord: Tanker er i seg selv harmløse, det er hvordan vi reagerer på dem, som potensielt er skadelig. Og hvordan vi reagerer, er avhengig av om vi gjennomskuer tanker med tankevirus. Da blir spørsmålet: Hvordan gjennomskue en tanke som er infisert av tankevirus. Jo, vi må lete etter ledetråder, symptomer, som tyder på at de er aktive i tankene våre. Aktive tankevirus røper seg selv på tre vis: 1) de holder deg unna nåtiden, 2) lager stress i kroppen din og 3) forsyner seg av selvbildet ditt. Vi skal se litt nærmere på hvordan de gjør det.
Den første ledetråden er bekymring for fremtiden eller grubling om fortiden. Eller begge deler. Fellesnevneren er som sagt at du fjerner deg fra nåtiden. For mange er dette problematisk først og fremst fordi de går glipp av ting – fine ting – i livene sine. Årsaken er en pågående informasjonskrig i hodet, der informasjon uten tankevirus taper kampen om oppmerksomheten gang på gang. Tankevirus er nemlig eksperter på å tiltrekke seg oppmerksomhet. De er som bittesmå realitykjendiser. Og hver gang de vinner oppmerksomhetens spotlight, fyller de hodet ditt med mer negativ informasjon, mens nøytral og positiv informasjon skvises ut. Andre ledetråder finner du i kroppen din. Tankevirusene bruker kroppslige reaksjoner for å få oppmerksomheten din. Kroppen skjønner nemlig ikke forskjell på hendelser i nåtid og hendelser som hjernen spiller av fra fortiden eller om fremtiden. Når du for eksempel forestiller deg at du kommer til å få kjeft av sjefen, så tror kroppen din at du faktisk får kjeft av sjefen, og reagerer med økt puls og pust. Det samme skjer hvis du gjenopplever en episode der du tabbet deg skikkelig ut. Kroppen reagerer som om tabben finner sted i sanntid og gir deg klump i magen og spente muskler.
Den siste ledetråden gjemmer seg i selvbildet ditt. Tankevirusene minner deg gladelig på tidligere tap og tabber og hjelper gjerne til med å lage forestillinger om fremtidige nederlag. I tillegg klarer de å få deg til å tro at dette er en nyttig prosess – at det gjør deg bedre forberedt på å håndtere fremtidige problemer. Det er feil. Du blir ikke bedre forberedt, bare mer nedtrykt. Som jeg nevnte tidligere, plasserer hjernen positive minner i ett nettverk og negative minner i et annet. Nettverkene fungerer sånn at hvis du tenker på noe positivt, så økes tilgangen til andre positive minner. Og tenker du på noe negativt, blir det lettere å finne frem til andre negative minner. Det har du kanskje merket en natt du har blitt liggende våken og kjent hvordan bekymringene hoper seg opp? Etter hvert som tankevirusene vikler deg inn i det negative nettverket, vil minnene om små og store nederlag poppe opp. Resultatet er et stadig synkende selvbilde.
