<p>Hvordan endte jeg opp her? spør gisselforhandler Niels Bentzon seg selv. Hans elskede kone, Hannah Lund, er dødssyk. Hun forlater Danmark i jakten på en mirakuløs helbredelse, og Niels står alene tilbake med ansvar for tvillingene de har sammen. Samtidig må han etterforske en spektakulær drapssak. </p><p>En 33 år gammel gymnaslærer blir funnet myrdet. Det som først ligner et brutalt knivoppgjør, viser seg å være startskuddet til en sak med tråder tilbake til Jesu lidelse og død på korset i Jerusalem for 2000 år siden. Gymnaslæreren har blitt korsfestet. Korset er fjernet, og tilbake er bare hullene i hendene og en mystisk tegning på veggen. </p><p>For å stanse morderen trenger Niels Hannahs hjelp. Hun må trosse døden og forfølge sporene som peker i retning av Via Dolorosa, Lidelsens vei, gjennom de smale trange gatene i Jerusalem – miraklenes by.</p><p><b> </b></p><p>«Uimotståelig morderjakt» Pål Gerhard Olsen, <i>Aftenposten</i></p>
<p>Psykologen og drømmetyderen Evelyn Heiberg blir funnet knivdrept i sin leilighet der hun også tok imot sine pasienter. Gisselforhandler Niels Bentzon blir satt på saken, men det kommer på et svært dårlig tidspunkt. Hans kone, Hannah Lund, har akkurat fått en kreftdiagnose og Niels befinner seg i sitt livs største krise. Likevel fortsetter han. Jobben blir hans terapi, hans eneste lys i mørket.</p><p>På drømmetyderens PC finner Niels en e-post som er sendt til det berømte Jung Institutt i Zürich. Evelyn Heiberg har bedt om hjelp til å tyde en drøm, som en av hennes pasienter har hatt i mange år. Snart går det opp for Niels at han kun kan oppklare mordet hvis han klarer å tyde drømmen.</p><p><i>Drømmetyderens død</i> er den fjerde boken om gisselforhandler Niels Bentzon.</p><p>«<i>Drømmetyderens død </i>er noe så sjeldent som bevissthetsutvidende krim som mer eller mindre på egen hånd gjør meg optimistisk på sjangerens vegne.» Pål Gerhard Olsen,<i> Aftenposten</i></p> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo17/6794717-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p><i> «…den danske duoen har skrive ein drivande god - og svært spennande og lærerik krim.» </i>Bjarne Tveiten, <i>Fædrelandsvennen</i></p><p>«Igjen en spennende, interessant og mørk krim fra det danske radarparet» Anita Næss<i>, Artemisias Verden, blog</i></p><p><i>«</i>Boken er gripende, spennende og så velskrevet at hver og en av de 407 sidene er en nytelse å lese.» Beate Ellingsen, <i>Heartart, blog</i></p><p><b>Drømmetyderens død er noe så sjeldent som bevissthetsutvidende krim.</b></p><p>Om forbrytelsene ofte antar de mest fantasifulle og bisarre former, er krim i bunn og grunn en jordnær og nøktern affære. Et eller flere drap må oppklares, og etterforskningen følger bestemte mønstre og kausale forklaringsmodeller.</p><p>Dette gjelder særlig den skandinaviske krimskolen, der det jevnt over er lite rom for formell eksperimentering, og der det innholdsmessige gjerne kretser rundt velferdssamfunnets nokså forterpede skavanker. Filosofiske og religiøse problemstillinger og alt som ellers inngår i den eksistensialistiske dimensjonen er lite påaktet, og i den grad de opptrer, er det nærmest som kuriositeter.</p><p>Det kan imidlertid virke som om de danske herrene Anders Rønnow Klarlund og Jacob Weinreich, som i all beskjedenhet skjuler seg bak pseudonymet A. J. Kazinski, akter å forandre på denne praksisen og slå et mektig slag for metafysikkens rettmessige og verdifulle plass i den kriminelle sfære.</p><p>I den fjerde og trolig beste romanen om gisselforhandleren Niels Bentzon ved København-politiet, fortsetter parhestene å tenke stort uten å forløfte seg.</p><p>Tidligere har de blant annet drøftet godhetens natur og den muligens porøse grensedragningen mellom liv og død, og nå er det drømmenes forunderlige verden som beskjeftiger dem.</p><p>Samme dag som Bentzons kone, astrofysikeren Hannah Lund, gjennomgår en mislykket kreftoperasjon, blir psykologen og drømmetyderen Evelyn Heiberg knivdrept av en gjerningsperson som Bentzon puster i nakken, men i siste instans må se slippe fra seg.</p><p><b>Jung</b></p><p>Den strengt naturvitenskapelig anlagte Hannah som har fått en utvetydig dødsdom, bestemmer seg for at hun vil gå ut av livet mens hun ennå har verdigheten i behold. Hun sier farvel til Niels og tvillingene deres og reiser til en selvmordsklinikk i Sveits.</p><p>Tilfeldigvis, eller kanskje ikke så tilfeldig, er det også hjemlandet til C.G. Jung, Freuds medarbeider og senere rival som i sin drømmeteori lanserte begreper som det kollektivt ubevisste bestående av allmennmenneskelige arketyper.</p><p>Kjennere av Kazinskis <i>modus operandi</i> bør derfor ikke bli synderlig forbauset over at Heiberg var svært opptatt av en foruroligende drøm en av klientene hennes hadde hatt, en drøm som hun ba Jungs barnebarn om hjelp til å fortolke. Legger vi så til at det på et parallellkjørende plan fortelles om den serbiske snikskytteren Daro som får et viktig oppdrag under vinterlekene i Sarajevo i 1984, som jo 70 år før den tid var åsted for opptakten til første verdenskrig, er tonen satt for et nesten svimlende fascinerende rundkast av en roman som utforsker menneskesinnets blindsider og de dypereliggende beveggrunnene bak våre handlinger.</p><p><i>Drømmetyderens død </i>er noe så sjeldent som bevissthetsutvidende krim som mer eller mindre på egen hånd gjør meg optimistisk på sjangerens vegne.</p><p>Pål Gerhard Olsen,<i> Aftenposten</i></p><a name="eztoc1" id="eztoc1"></a><h2> Lærerik og spennande</h2> <div class="object-left"><div class="content-view-embed"> <div class="class-image"> <div class="attribute-image"> <img src="/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/terningkast5_logo17/6794717-1-nor-NO/terningkast5_logo_logo.jpg" width="37" height="36" style="border: 0px solid ;" alt="terningkast5_logo" title="terningkast5_logo"> </div> </div> </div> </div><p> Evelyn Heiberg, psykolog og draumtydar, blir funnen drepen med 11 knivstikk i bustaden sin der ho også tok mot pasientar. Niels Bentzon, ein svært erfaren gisselforhandlar, blir sett på saka.</p><p>« Drømmetyderens død» er den fjerde boka med Bentzon som hovudperson. Tidspunktet passar svært dårleg. Kona, Hannah Lund, har fått kreft, og har kort tid att å leve. På PC-en til draumetydaren finn Bentzon ein e-post som er sendt til Jung Institutt i Zürich, der Heiberg bed om hjelp til å tolke ein draum ein av pasientane hennar har hatt. Instituttet i Zürich blir ein viktig nøkkel til å løyse saka.</p><p>Bak pseudonymet A. J. Kazinski finn vi Jacob Weinreich (barne- og ungdomsboforfattar) og Anders Rønnow Klarlund (filminstruktør og forfattar). I forkant har dei studert psykologane Sigmund Freud og Carl Gustav Jung svært grundig. Det er ikkje plass til å gå inn på tankeverda til dei to i ein kort bokomtale, men forfattarane plasserer ein god del oppdatert kunnskap som bakteppe for eit plott det står respekt av.</p><p>Rammeforteljinga er lagt til 2015, men det finst sentrale trådar til OL i Sarajevo i 1984 og til drapet på Franz Ferdinand og starten på den første verdskrigen. Spenningsnivået er høgt gjennom nesten alle dei vel 400 sidene, la meg i fleng nemne farlege virus og edderkoppar.</p><p>Det er ikkje like strenge krav til personteikningar som står til truande i ein krim som i ein psykologisk utviklingsroman. I denne romanen er hovudpersonane godt skildra. Spesielt Bentzon, som veit at kona ikkje vil leve mange vekene - og Hannah Lund, som bestemmer seg for å reise til ein klinikk i Sveits som, legalt og mot betaling, tilbyr aktiv dødshjelp, står frem som heilstøypte menneske.</p><p>Her må eg skyte inn at boka er ganske krevjande, slik såkalla «faction» - ein miks av fakta og fiksjon - ofte er. Eigentleg har eg berre ei einaste innvending, ei lita innstramming, særleg i første halvdelen, hadde gjort godt. Men hovudinntrykket er at den danske duoen har skrive ein drivande god - og svært spennande og lærerik krim.</p><p>Bjarne Tveiten, <i>Fædrelandsvennen</i></p><p>«Den beste Kazinski-roman om Niels Bentzon til nå – leses lett uten å ha lest de tre forrige.» <i>Nordjyske</i></p><p>«Man leser den i ett strekk.» <i>Horsens Folkeblad</i></p><p><i> </i></p>
Gisselforhandleren ved politiet i København, Niels Bentzon, skulle ha snakket henne ut av det. Snakket henne fra å kaste seg i døden denne sommernatten på Dybbølsbro. Men han klarte det ikke. Og der ligger hun. Midt på skinnene med bakhodet knust og en kryptisk beskjed skrevet på hånden. Hvem er hun, og hva fikk henne til å hoppe ut fra broen? Noen eller noe var etter henne ? noe som fikk henne til å velge døden fremfor livet. Snart går det opp for Niels Bentzon at kvinnen ikke var psykisk syk, men en solodanser ved Den Kongelige Ballet som har vært forsvunnet i to døgn. Obduksjonen viser at hun er blitt druknet og gjenopplivet rett før hun hoppet fra broen. Dette er den andre boken om gisselforhandler Niels Bentzon.