<p>I denne boken beskrives de norske velferdsordningene og det redegjøres for hvilke verdier, materielle drivkrefter og aktører som har formet velferdspolitikken. Videre drøftes velferdsstatens virkninger, kritiske perspektiver og velferdsstatens framtid. Boken er skrevet for dem som utdanner eller videreutdanner seg for å arbeide i velferdsstatens yrker. Målet å hjelpe dem som holder velferdsstaten i gang til å forstå bedre det store maskineriet de er en del av. Samtidig er boken relevant for alle som ønsker å forstå velferdspolitikken og å delta i debatten om utviklingen av den norske velferdsstaten. Boken består av fire deler. I del I er velferdsstatens verdigrunnlag tema. Del II handler om drivkreftene og aktørene. I del III, som er bokens største del, beskrives den norske velferdsstatens utforming. Boken avsluttes i del IV med en drøfting av virkningene av ordningene og kritiske perspektiver på disse.</p>
<p>I 1966 fikk to av ti nordmenn inntekten sin som pensjon eller som lønn fra velferdsstaten. I dag er tallet fire av ti. Hva skyldes denne økningen? Hvilke overveielser og politiske diskusjoner ligger til grunn? Og hvordan har velferdsstatens endringer forandret folks liv?</p> <p>Med blikket rettet mot arbeidsmarked og arbeidsliv, trygd, helse og omsorg, familiepolitikk, barnevern, sosialhjelp og innvandringspolitikk, beskriver forfatterne i denne boka hvordan velferdsstaten setter sitt preg på stadig flere områder.</p> <p>Velferdsstatens utvikling er skapt gjennom sterk økonomisk vekst med oljen som en viktig kilde, et endret arbeidsliv, nye familieformer, en aldrende befolkning, økt innvandring, endret sykdomsbilde og medisinske framskritt. Utviklingen er også et resultat av skiftende politiske maktforhold og nye ideologiske strømninger.</p>
<p>Hvilke virkninger har trygdene for inntektsfordelingen i samfunnet og for folks atferd? Hvordan praktiseres aktivitetskrav og sanksjoner, og i hvilken grad påvirker dette retten til trygd og sosialhjelp? Vil det i årene som kommer bli økt debatt om hvem som bør få stønad og hvilket nivå stønaden skal ligge på?</p> <p>I denne boken presenteres kunnskap om og perspektiver på viktige spørsmål som angår velferdsstaten. </p> <p>I del 1 er det framveksten av ordningene for inntektssikring som er tema. Politisk styring og finansiering beskrives og diskuteres i del 2. Del 3 handler om risikoer og målgrupper (familie, helse, arbeid og alderdom), mens forvalterne av ordningene er tema for del 4.</p> <p><iframe src="//e.issuu.com/embed.html#1324688/67540277" style="border:none;width:560px;height:401px;"></iframe></p>
<p>Velferdsstaten i Norge har vært i sterk vekst målt i utgifter og personell. Andelen eldre har økt og vil vokse kraftig de kommende årene. Vi har fått en omfattende innvandring, og norske familier har forandret karakter. Flere dyptgripende reformer er gjennomført for å møte de nye utfordringene.</p> <p>I denne oppdaterte 5. utgaven av <em>Den norske velferdsstaten </em>gis en innføring i den norske velferdsstatens ytelser og tjenester. Dessuten dens idémessige, politiske og økonomiske grunnlag. Egne kapitler er viet trygd og arbeid, familie, sykehus, psykisk helsevern, helse- og omsorgstjenester, funksjonshemmede og innvandring. Det er også kapitler om forholdet til EU, om Norge er et velferdspolitisk annerledesland og om velferdsstatens framtid. Samtlige temaer tar utgangspunkt i ny kunnskap. </p> <p>Den første utgaven av <em>Den norske velferdsstaten</em> utkom i 1994. Siden da har den vært innarbeidet som pensumbok for sosial- og samfunnsfag ved høgskoler og universiteter. Denne nye utgaven er ikke bare oppdatert med nytt materiale. Flere kapitler er skrevet helt om, og nye temaer er trukket inn. </p> <p><strong>Se innholdsfortegnelse:</strong> </p> <p><iframe frameborder="0" src="//e.issuu.com/embed.html#1324688/61344867" style="width:560px; height:405px;"></iframe></p>
<p>Egne kapitler er viet velferdsstatens viktigste områder, nemlig trygd og arbeid, familie, sykehus, psykisk helsevern, helse- og omsorgstjenester, funksjonshemmede og innvandring. Norge i møte med Europa er også et eget kapittel.</p><p>Velferdsstaten i Norge har vært i sterk vekst fram til i dag målt i utgifter og personell. Men samtidig har behovene endret seg. Tallet på alders- og uførepensjonister er i sterk vekst, vi har fått en omfattende innvandring, og norske familier har forandret karakter. Flere dyptgripende reformer er gjennomført for å møte de nye utfordringene. Dette diskuteres med utgangspunkt i ny kunnskap.</p><p>Den første utgaven av <i>Den norske velferdsstaten</i> utkom i1994, og den er innarbeidet som pensumbok for sosial- og samfunnsfag ved høyskoler og universiteter. Denne nye utgaven er ikke bare oppdatert med nytt materiale. Flere kapitler er skrevet helt om, og nye temaer er trukket inn.</p><span><iframe width="560" height="384" src="//e.issuu.com/embed.html#1324688/13182647" frameborder="0" allowfullscreen></iframe></span>
null
<p> Hva har formet trygdene, og i hvilken grad er de tilpasset befolkningens behov og de samfunnsmessige utfordringene i årene som kommer?<br /> Dette er ett av spørsmålene som diskuteres i denne boken. Endringene som følge av Nav-reformen vil også bli diskutert.<br />Alle kapitlene er reviderte og oppdaterte, og det har også kommet til et nytt kapittel om medlemskap i trygden som diskuterer innvandreres trygderettigheter. </p>