Alexander Lange Kielland

Alexander Lange Kielland ble født i Stavanger 18. februar 1849, og døde i 1906. Kiellands slekt hadde i over 100 år vært en av de mest innflytelsesrike handelsslektene i byen; gutten vokste opp i et velstående hjem. I 1871 tok han juridisk embetseksamen, og året etter giftet han seg med en kjøpmannsdatter fra Haugesund og slo seg ned i hjembyen for å drive et lite teglverk. I løpet av tiden som teglverkseier fikk han et godt innblikk i arbeidernes kår, og samtidig leste han mye radikal europeisk filosofi. I 1878 reiste han til Paris for å bli forfatter, og året etter kom samlingen Novelletter. Utover i 1880-årene viet han seg helt til forfattervirksomheten, og de fleste verkene er utgitt i dette tiåret. Kielland oppholdt seg i Frankrike og Danmark i lengre perioder, og der var han i kontakt med andre intellektuelle, som Georg Brandes. Kiellands verker inneholder kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, skolesystemet og kirken. Særlig det siste gjorde at Stortinget i tre år på rad nektet å gi Kielland dikterlønn, til tross for at Bjørnson og Lie talte hans sak – Bjørnson sa også til slutt fra seg sin egen dikterlønn i protest. Debatten om saken bidro også til å splitte Venstre. I 1889 overtok Kielland jobben som redaktør for Stavanger Avis. To år senere ble han borgermester i Stavanger, og i 1902 amtmann i Romsdal. Utgivelser KORTPROSA Novelletter. 1879 Nye Novelletter. 1880 To Novelletter fra Danmark. 1882 ROMANER Garman & Worse. 1880 Arbeidsfolk. 1881 Skipper Worse. 1882 Gift. 1883 Fortuna. 1884 Sne. 1886 Sankt Hans Fest. 1887 Jacob. 1891 SKUESPILL Paa Hjemveien. 1878 For Scenen. Tre Smaastykker. 1880 Tre Par. 1886 Bettys Formynder. 1887 Professoren. 1888 Dessuten essays, sakprosa og brev.

Utgivelser

Gift
«Mensa rotunda, svarte lille Marius og døde.» Sitatet er et av høydepunktene i historien om skolegutten som dør av for mye latin, kanskje den mest kjente av alle norske skolehistorier. Den er et oppgjør med konkurranseskolen, konfirmasjonspresset og alt som forfatteren mente undergravde selvstendigheten og den frie tanke hos de unge. Samtidig gir den en gripende skildring av en betydelig kvinne som går til grunne i småbyens trange forhold.Gift ble utgitt første gang i 1883. Drevet av medfølelse, raseri og realisme rettet Alexander L. Kielland et avslørende blikk mot autoritet og hykleri, undertrykkelse og urett.

Alexander L. Kielland Alexander Leborg

Garman & Worse

Garman & Worse er en roman med skarpe portretter av mennesker og miljøer. Med ømhet, humor og ironi tar Kielland utgangspunkt i et handelshus i sin fødeby Stavanger. Vi blir kjent med slektens forskjellige medlemmer og det åndelige og sosiale miljøet de lever i. Kielland skildrer festene, arbeidet, kvinnenes rolle og klasseforskjellene. Den sosiale satiren spiller en viktig rolle. Kielland angriper «grossererstanden» og embetsmennene, og i særlig grad prestene, som gjør kristendommen til et ledd i de rikes hersketeknikk.

Skipper Worse

Skipper Worse ble utgitt første gang i 1882. Romanen foregår i Stavanger, i og rundt handelshuset Sandgaard, som Kielland skapte etter modell av familiens eget handelshus, «Jacob Kielland & Søn». Romanen er en oppfølger til Garman & Worse, som utkom i 1880, men handlingen foregår en drøy generasjon tidligere, i 1840-årene. Boken byr på erotikk, generasjonsmotsetninger, avsløringer av hykleri, romantikk og miljøskildringer fra byens religiøse kretser.

Garman & Worse

Garman & Worse, som ble utgitt første gang i 1880, er en roman med et mylder av temaer og skarpe portretter av mennesker og miljøer. Fremstillingen samler seg om det gamle garmanske handelhus. Det er Kiellands egen familie som er forbildet: «ligefrem Kielland & Søn, omdigtet og forvrængt efter bedste Evne», for å bruke dikterens egne ord. Med ømhet og beundring, med humor og mild ironi skildrer han slektens forskjellige medlemmer, det åndelige og sosiale miljø de lever i, festene, arbeidet, og ikke minst samfunnet som omgir dem. Den sosiale satire spiller en viktig rolle. Kielland angriper «grossererstanden» og embetsmennene, og i særlig grad prestene, som gjør kristendommen til et ledd i de rikes hersketeknikk.