<p>Boken utgjør den første samlede fremstillingen av vernet mot diskriminering og trakassering etter norsk rett. Den omhandler kjennetegn som kjønn, graviditet, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder, samt kombinasjoner av grunnlag. Boken viser vernets betydning på alle samfunns- og rettsområder, herunder velferdsrett, forsikrings- og erstatningsrett, med særlig utdyping av det sterke vernet i arbeidslivet. Et gjennomgående tema er sammenhengen mellom enkeltpersoners vern og offentlige myndigheters og arbeidsgiveres plikter til å arbeide aktivt for å fremme likestilling og hindre diskriminering og trakassering.</p> <p>Gjennom rettslige analyser på likestillings- og diskrimineringsfeltet gir boken et teoretisk og metodisk bidrag til forståelsen av rettens internasjonalisering. Den viser hvordan det nasjonale regelverket og håndhevingsapparatet, opprinnelig etablert på 1970-tallet, har utviklet seg gjennom et komplisert samspill mellom norsk rett, EU/EØS-rett og internasjonale menneskerettigheter.</p> <p>"Jusprofessorar fryktar at diskrimineringsvernet er blitt eit verktøy for dei mest ressurssterke." Les <a href="https://www.apollon.uio.no/artikler/2022/1_juss_diskriminering.html" target="_self">artikkelen med forfatterne i forskningsmagasinet Apollon</a>. </p>
null
<p>I dagens mangfoldige samfunn utfordres tradisjonelle forståelser av kjønn og seksualitet, både innen juss, samfunnsvitenskap og medisin. Arbeidet med å styrke rettsstillingen til lesbiske, homofile, bifile, trans- og interkjønnpersoner (LHBTI) har tatt tid, og flere av de store endringene har kommet først i de siste par tiårene.</p> <p>Hvorfor ble sterilisering et vilkår for endring av juridisk kjønn, og har staten tatt tilstrekkelig ansvar for den tidligere steriliseringspraksisen? I hvilken grad har retten til kjønnsidentitet og retten til likestilling og ikke-diskriminering ført til en styrking av LHBTI- personers stilling på helserettens, familierettens, trygderetten og flyktningrettens område?</p> <p>I Frihet, likhet og mangfold retter forskere innenfor juss, medisin, historie, psykologi og samfunnsfag søkelys mot utviklingen og gjennomføringen av LHBTI-personers rett til anerkjennelse, selvbestemmelse og likhet i norsk lovgivning og praksis. Boken, som avdekker en ujevn utvikling, viser at det fortsatt er stor rettslig, medisinsk og etisk uenighet om hvordan disse grunnleggende rettsprinsippene skal omsettes til praksis.</p> <p>Boken egner seg for studenter, forskere og praktikere innen fagområder som juss, samfunnsfag og historie samt tverrfaglige studier som kjønnsstudier, helsefag og sosialt arbeid.</p> <p>Les anmeldelse i <a href="https://www.idunn.no/doi/10.18261/tfk.46.3.10">Tidsskrift for kjønnsforskning</a>: "<em>Samlet set er bogen en særdeles vellykket og perspektivrig antologi, som bestemt fortjener at blive læst af alle med interesse i norske LGBTI-spørgsmål</em>"</p> <div style="height:0; padding-top:max(60%,326px); position:relative; width:100%"><iframe src="https://e.issuu.com/embed.html?d=issuu1&hideIssuuLogo=true&u=gyldendalnorskforlag" style="position:absolute;border:none;width:100%;height:100%;left:0;right:0;top:0;bottom:0;"></iframe></div>
<p>Hvordan inngår og bør kulturelle forhold inngå i fortolkningen av hensynet til barnets beste og barnets rett til selvbestemmelse? Hvorvidt tas det hensyn til sårbarheten til au pairer fra fattige land i sør i fortolkningen av det arbeids- og strafferettslige vernet mot utnytting og overgrep?</p> <p>Forfatterne tar utgangspunkt i den faktiske og rettslige situasjonen til kvinner og barn som har kommet til Norge som innvandrere eller flyktninger, eller som tilhører ulike etniske minoritetsgrupper. Praksis på rettsområder som barne- og barnevernsrett, diskriminerings- og likestillingsrett, familie- og ekteskapsrett, arbeidsrett og rettshjelpsrett analyseres i lys av grunnleggende menneskerettighetsstandarder. Forfatterne setter fokus på de komplekse avveiningene hensynet til barnets beste, retten til medbestemmelse og selvbestemmelse og retten til likestilling og ikke-diskriminering gir opphav til, i et samfunn preget av økt sosial ulikhet og økt kulturelt mangfold.</p> <p><em>Anne Hellum</em> og <em>Julia Köhler-Olsen</em> har vært redaktører for boken og har i tillegg bidratt med egne kapitler. Øvrige forfattere er <em>Mali Gulbrandsen Asmyhr, Helga Aune, Sanne Hofman, Marianne Helene Willett Jansen, Lene Løvdal, Tina Storsletten Nordstrøm, Kirsten Sandberg, Kristin Skjørten, Vibeke Blaker Strand, Farhat Taj, Tone Linn Wærstad.</em></p>
Kirsten Sandberg har vist stor innsats som forsker og praktiker for barns rettigheter. Som professor og forsker ved Institutt for offentlig rett, UiO, har Kirsten Sandberg satt barns rettigheter på agendaen innenfor en rekke rettsområder som utlendingsrett, velferdsrett, forvaltningsrett, utdanningsrett, og likestillings- og diskrimineringsrett.